Aotani kirke er den av samarbeidskirkene som samler flest folk på søndagene. Derfor finnes det mange aktiviteter og samlingspunkter i denne kirka. Vi i Japan har som folk i mange andre land opplevd perioder der vi ikke kan samles som fellesskap i kirka og perioder der vi kan samles i kirka i forbindelse med koronapandemien.

Kvinneforeningen i Aotani kirke er et fellesskap for de kristne damene som til vanlig går i kirka. Foreningen holdes på formiddagen, og dermed er det bare de hjemmeværende damene som har anledning å komme til denne kvinneforeningen. Det er naturlig og fint å samles slik i mindre grupper når man er del av et større fellesskap i ei kirke. I det mindre felleskapet kan man enkelt få delt sin egen tvil og undring med andre, og man kan oppleve å hjelpe andre i sine undringer.

Tone har hatt stor glede av å kunne delta på denne kvinneforeningen en del ganger. Torsdag 4.mars møttes damene på nytt i kirka til kvinneforeningen etter en lang tids pause på grunn av koronaviruset. Foruten dem som møtte opp, var det også flere som deltok på kvinneforeningen hjemmefra via videochat på en iPad vi sende mellom oss.

Det tar tid å lære seg å snakke godt på et fremmed språk. Det å kunne fortelle om sin tro på et nytt språk inn i en ny kultur er ikke enkelt. Tone synes kvinneforeningen er en flott læringsarena for dette. Tone opplever mange ganger å bli spurt om å forklare hva hun tror på og hva hennes mening som kristen er i møte med mange ulike problemstillinger av venninner i nabolaget og mødre av barn som leker med Alf Ivar og Benjamin. Tone ønsker å kunne svare ærlig og godt på disse spørsmålene hun får fra dem hun møter. Hun ønsker å kunne svare med japanske ord og setninger som lett kan forstås.

I Japan finnes det lite sauer. Mange japanere har aldri sette en sau i hele sitt liv. Men Israel, der Jesus ble født og levde, er imidlertid et land med mange sauer. Derfor står det mye om sauer i Bibelen. Jesus kan ofte bruke sauer som eksempler for å forklare noe i Bibelen. Det er interessant å lese bibeltekster som forteller om sauer sammen med japanere slik vi gjorde på kvinneforeningen 4.mars. Vi leste i Matteusevangeliet om forfølgelse av kristne, altså det at kristne ble plaget, fengslet og drept av andre mennesker i samfunnet på grunn av sin tro. Jesus forklarer at de kristne blir sendt ut som sauer blant ulver i Matteusevangeliet (Mat.10.16). Da det heller ikke finnes ulver i Japan, ble Jesus sin forklaring på forfølgelse noe uforståelig, selv for disse damene som har vært kristne i mange år. Vi som bor i Norge forstår denne forklaringen umiddelbart. Hvor mange ganger har vi ikke lest avisoverskrifta: «Fem sauer drept av ulv på en natt». Vi nordmenn vet at for ulven er sau et lett bytte. Når en sauebonde får høre at det er en ulv i området, vet han ganske sikkert at noen av sauene hans vil miste livet sitt de nærmeste dagene. Akkurat dette er det Jesus prøver å forklare: Han visste at de kristne han snakket til i dette området da levde i et samfunn som dessverre kom til å ta livet av enkelte av dem fordi de valgte å tro på han. Også forklarer Jesus videre i Matteusevangeliet at de kristne ikke trenger å være så redd for å bli drept, fordi i Jesus var livet deres berget selv om noen av dem kom til å dø (Mat.10.28).

Vær gjerne med å be for Tone og Ole Bjarnes videre språklæring. Språklæring gjennom språkskolen er avsluttet for nå, men likevel er japansk et såpass utfordrende språk at både Tone og Ole Bjarne aktivt i sin hverdag arbeider videre med språket for å stadig kunne det bedre. Vær også med å be for Alf Ivar og Benjamin sin språklæring. Da begge to nå går til den internasjonale skolen er de i gang med å lære sitt tredje språk (norsk, japansk, engelsk). Be om at de må få lov til å møte tålmodighet fra sine jevngamle venner og sine voksne medmennesker i møte med sin språklæring.

Hva er det nordmannen gjør når han har fritid? Gå seg en fjelltur? Sitte på verandaen i sola og i le av nordavinden? Ordne i hagen? Invitere noen på besøk? Nordmenn er ulike, og gjør derfor ulikt – men mange nordmenn bruker fritiden sin utendørs.

Hva tror dere japanerne gjør på sin fritid? Har japanere fritid? Akkurat som nordmenn, er japanere ulike og gjør derfor ulikt. Men mange japanere liker imidlertid å gå på fritidsklubber i fritiden sin. Det er med utgangspunkt i dette at mange misjonærer i Japan driver flere klubber i krikene. Det er både artig og meningsfylt å drive klubber da menneskene som bor her i Japan liker å gå på slike klubber.

Misjonærer er også ulike, og har dermed drevet flere ulike klubber rundt i krikene her i Japan. Noen har bakeklubb, andre har engelskklubb. Noen har hatt bibelklubb, sangklubb, barneklubb, mens andre har hatt leksehjelpklubb.

Onsdag 3.mars deltok vi på vår finske kollega Lea Lukka sin Bibel Class som hun jevnlig har i Seishin kirke. Her kommer flere kvinner til kirka for å studere bibelen på engelsk. En fin klubb du kan delta på når du kanskje synes det er litt voldsomt å bare studere Bibelen, men samtidig så er du litt interessert i Bibelen – så hvorfor ikke gjøre det i kombinasjon av å lære engelsk. Det var flott å delta på en klubb hvor engelske verbbøyninger ble gjennomført kombinert med spørsmålet om Jesus virkelig ble forlatt av Gud da han hang på korset. Det blir et naturlig rom for både læring og undring med en slik klubb, det blir en gøy klubb.

Lea Lukka skal reise hjem til Finland nå til sommeren etter lang og tro tjeneste her i Japan. Tanken er at Tone skal få lov til å videreføre denne klubben Bibel Class i Seishin kikre etter sin mammapermisjon. Tone gleder seg! Vær gjerne med å be for alle de forskjellige klubbene misjonærer driver rundt i krikene her i Japan. Måtte klubbene være gode fellesskap som er til velsignelse for de menneskene vi har rundt oss.

Det har vært til velsignelse for mange å få ettåringen Steinar ut på feltet her. Ettåring er en stillingstittel NLM bruker på dem som arbeider på et misjonsfelt med en arbeidskontrakt for kun 1 år. Ettåringers arbeidsoppgaver er ofte knyttet til diverse oppfølging av misjonærbarn som for eksempel misjonærbarns norske skolegang via internett og annet. I tillegg til dette kan også ettåringens arbeidsoppgaver knyttes opp til ungdomsrettet arbeid på felt og arbeid for barn som gjøres på felt. De fleste som søker på og blir ansatt som ettåringer på et misjonsfelt har ung alder.

Det tok ikke lang tid før Steinar ble en helt både for Alf Ivar og Benjamin. Alf Ivar som lærer seg å lese på to språk parallelt i tillegg til å lære seg lydene til et av de japanske alfabetene (engelsk og japansk på den internasjonale skolen og norsk via internett fra Norge), synes det har vært godt at Steinar istedenfor mamma skal hjelpe han med å øve på å lese på norsk. Benjamin har også stor glede av å ha Steinar i misjonærfellesskapet og i kirka.

Steinar er med oss i Aotani kirke hver søndag hvor han deltar på ungdomsarbeidet der. Japansk ungdom synes alltid det er spennende å knytte kontakter med kristne ungdommer fra et annet land. Litt skummelt er det å måtte snakke engelsk – men det tok ikke lang tid før Steinar ble gitt tittelen お兄さん (oniisan), som betyr storebror. Steinar hiver seg også lett med i leken utenfor kirka sammen med ungdommene og barna som er kommet til søndagsskolen. Steinar bidrar på en flott måte inn i det kristne fellesskapet i og rundt kirka som den han er.

Steinar er også ofte innom NLM sin japanske barnehage, Aobaen, for å hjelpe til der. Og det tok ikke lang tid før vi som familie fikk høre fra de andre mødrene i nabolaget med barn i denne barnehagen: «Det er så gøy at det igjen er en norsk ungdom innom barnehagen ved jevne mellomrom, også en お兄さん». Det er mange japanske barn som har fedre med lange arbeidsdager og det er få mannlige barnehagelærere, det er derfor mange positive sider ved at Steinar kommer og er en del av fellesskapet i barnehagen ved jevne mellomrom.

I tillegg til dette går også Steinar noen dager i uka på språkskole for å lære litt japansk. Japan er et land med lite engelskspråklige kunnskaper i befolkningen, derfor blir det nødvendig å lære seg noe japansk for alle på felt.

Vi velger å takke Gud for at Steinar kom som ettåring til Japan i år. Og vi håper og ber om at han må få lov til å trives i det han har fått å gjøre på og trives i de fellesskapene han har blitt en del av. Vær gjerne med å be sammen med oss for Steinar.

Før i tiden var det vel litt slik i Norge at hvem som helst i bygda eller i byen sende barna sine til søndagsskolen i kirka eller på bedehuset uavhengig av om de selv gikk til kirka eller ei. Det kan godt være at det er slik fremdeles enkelte steder i Norge. Det er fint hvordan kriker og bedehus kan få lov til å være være et trygt og fint samlingssted for barna i nærområdet.

Aotani kirke sin søndagsskole får jevnlig besøk av forskjellige barn fra nabolaget. Mange av barna kommer fra familier som ikke tror på Jesus, men foreldrene sender dem likevel avsted til kirka. Søndagsskolen er et trygt sted for barna, det er mange flotte voksne og ungdommer der som tar barna godt imot – barna blir sett og hørt. Barna får høre spennende historier fra bibelen, jobbet med morsomme oppgaver – og det er alltid masse kjekk leketid på slutten. Kommer du riktig mange ganger på søndagsskolen, får du til og med premie av søndagsskolelæreren. Søndagsskolen er virkelig et flott samlingspunkt på søndagsmorgenen for nabolaget vårt.

Når barna på søndagsskolen kommer hovedsakelig fra hjem hvor foreldre ellers ikke går i kirka, vil oppmøtet på søndagsskolen variere fra søndag til søndag. En dag med fint vær må mange av barna heller være med sin egen familie på en utflukt for eksempel, og da får de ikke tid til å komme på søndagsskolen. Men på tross av varierende oppmøte av barn på søndagsskolen, står de voksne og ungdommene klare hver eneste søndag til å ta imot barna. Vi beundrer deres overgivelse inn i dette arbeidet, og vi ber om at søndagsskolen også langt inn i fremtiden skal få lov til å være et lite samlingspunkt for barna i nabolaget. Vær gjerne med oss i bønn om dette.

Igjen og igjen har vi sett hvor viktig det er ¨å ha kvalitetstid med hverandre så vi får gode krefter til å bruke på alle andre. Og ingenting er bedre enn å benytte solrike dager utendørs rundt forbi i byen.

Et stadig varmere vær gjør det lettere å få møte folk ute. Vi opplever oss velsignet over å ha en god veranda her vi bor.

Februar er en måned hvor gradestokken kan vise noen få minusgrader enkelte dager, mens andre dager kan gradestokken vise 20 plussgrader. Tone ble virkelig glad her om dagen da det viste seg at det var meldt 20 varmegrader og sol en dag hvor det ellers ikke var så mange plikter. Endelig kunne hun få invitert en av venninnene sine i nabolaget til verandaen for å drikke te sammen.

Det er virkelig lærerikt å sitte slik å snakke sammen i sola i 4 timer en vanlig hverdag. Det er mye vi får med oss gjennom media, likevel er en slik prat med en venninne virkelig oppklarende i møte med mange ting.

I Japan finnes det flere ulike typer barnehager. Enkelte japanske barnehager har korte dager, og mødrene er mye tilstede i barnehagen for å gjøre dugnad. Barna i disse barnehagene har dermed hjemmeværende mødre, og barna blir sendt til barnehagen fremfor å være hjemme fordi det ansees som utdanning for barna. Det er en slik japansk barnehage våre barn har gått i før de har begynt på den internasjonale skolen og dens barnehage. Andre japanske barnehager er for barn over 3 år som har foreldre i jobb. I slike barnehager kan passe på barn fra kl.6 om morgenen, og barna kan være der helt frem til for eksempel kl.20 på kvelden. Foreldrene kan selv bestemme hvor mange timer sitt barn er tilstede i barnehagen de ulike dagene i uka, og foreldrene betaler kun for de timene barnet deres er der. Den tredje type japanske barnehager som finnes er dem som kan passe på barn fra de er spedbarn som drikker kun melk og frem til de er skolebarn. Slike barnehager har også ofte lange åpningstider og er beregnet for barn av yrkesaktive foreldre. Innenfor disse tre beskrevne kategoriene finnes det flere ulike varianter i forhold til åpningstid, barnealder og annet som jeg ikke har beskrevet her. Ole Bjarne og Tone opplevde å ha lest i avisen at barnehager beregnet for barn som har hjemmeværende mor er i avvikling. Venninnen Tone hadde på besøk kunne imidlertid forklare at etterspørselen av slike type barnehager har gått kraftig ned og dermed hadde også tilbudet gått kraftig ned. Det kan altså se ut som stadig flere barn i Japan både har en mor og en far i arbeid. Disse barnehagene som er beregnet for barn med yrkesaktive foreldre synes også stadig å ha blitt mer ettertraktet for barna som fremdeles har en hjemmeværende mor. Økte krav om bemanning og andre bestemmelser har kanskje vært med å skape en slik endring. Japan som Norge er virkelig stadig i utvikling. Japan er det landet i verden hvor befolkningen har høyest gjennomsnittsalder. Sagt på en annen måte er altså Japan det landet i verden med eldst befolkning. Det vil si at majoriteten av folk er eldre og på vei inn i pensjonsalderen. Den yrkesaktive delen av befolkningen blir altså stadig færre og færre. Det vil dermed være viktig for Japan om også kvinner fremover kan bidra inn i yrkeslivet for at det japanske samfunnet fremdeles skal kunne holdes i drift.

Venninnen til Tone kunne også fortelle om hvordan det mest sannsynligvis har vært for flere mennesker i de mange store bedriftene rundt omkring i Japan under denne koronapandemien. Mannen hennes jobber i en stor bedrift i Osaka. Han er rett og slett denne bedriftens leders høyre hånd. Hennes mann hadde dermed ikke gått ned i lønn under pandemien da lønnen hans ikke var bestemt av antall timer han jobbet. Han fikk en bestemt årslønn uavhengig av hvor mange timer han arbeidet, og som lederens høyre hånd er denne årslønnen mye høyere enn noen av dem som arbeider timebetalt klarer å få utbetalt til tross for at de jobber mye overtid. State of Emergency har anbefalt at 80% av bedrifters arbeid skal gjøres hjemmefra. Venninnen til Tone kunne da fortelle hvor heldige de var som hadde denne faste årslønnen. For å spare bedriften for penger i den krisesituasjon korona har skapt, hadde nemlig ingen andre kontorarbeidene fått lov til å arbeide overtid hjemmefra. For en kontorarbeider i en bedrift i Japan vil det bety betydelig mye mindre i lønn hver eneste måned, og dette har disse kontorarbeiderne opplevd nå i så alt for mange måneder. Det er med andre ord mange husholdninger rundt omkring som har hatt økonomiske utfordringer under koronapandemien. Venninnen kunne så fortelle om å ha en ektemann som satt på sitt kontor og arbeidet fra morgenen til kvelden hver eneste dag hele uka hver eneste uke nå i flere måneder – også på helligdager hadde han sittet slik og arbeidet. Da ingen andre kontorarbeidere kan arbeide overtid, ble mange oppgaver dyttet oppover på dem som er bedriftens ledere. Enda hadde ingen mistet jobben i den bedriften hvor mannen til venninnen til Tone arbeidet, men det hadde vært like før ved flere anledninger i løpet av denne langtekkelige pandemien. Tone beundrer den innsatsen som er gjort av alle disse enkeltmenneskene i Japan, i Norge – ja, i hele verden. Og det at pandemien har strekt seg ut og vart over så lang tid er krevende for hvert eneste menneske i hele verden.

Igjen fikk vi oppleve den gode lange søndagen i fellesskap med andre. Den søndagen som begynner kl.09 og varer helt til kl.17 i fellesskap med mange forskjellige mennesker.

Denne søndagen var det Tone som holdt andakten på japansk på ungdomsgudstjenesten i Aotani kirke mens Ole Bjarne og guttene var på søndagsskolen. Alf Ivar var den som tok opp kollekten og ba for kollekten på japansk på søndagsskolen.

På gudstjenesten fikk vi høre vitnesbyrd fra to damer. De fortalte om hvordan de hadde begynt å tro på Jesus. Hun ene er elev på bibelskolen i år, mens den andre damen hadde flyttet tilbake til Japan nå etter å ha bodd flere år i Amerika. Bibelskoleeleven hadde gått på en av de mange store katolske High Schoolene som finnes her i byen. Der hadde hun for første gang sett og lest i en Bibel. Mye av forkynnelsen på den katolske skolen hadde vært vanskelig å forstå for henne, men ved tilfeldigheter hadde hun etter High School kommet innom Aotani kirke. I Aotani kirke hadde hun lettere forstått forkynnelsen, og hun hadde virkelig blitt interessert i Jesus – og tilslutt kunne hun ikke annet enn å begynne å tro på Jesus. Den andre damen fortalte hvordan hun i kontakt med kristne mennesker hadde blitt nysgjerrig på Jesus mens hun bodde i utlandet. Og hun hadde der i et annet land valgt Jesus som Herre i sitt liv. Det er mange japanere som bærer frem et vitnesbyrd om å ha blitt nysgjerrige på og tilslutt valgt å tro på Jesus mens de har bodd i utlandet. Hvorfor mange japanere begynner å tro på Jesus mens de er i utlandet, kan man på mange måter finne flere ulike forklaringer på. For oss er ikke årsaken til dette fenomenet viktig. Det er virkelig flott å få høre andre menneskers vei til tro på Jesus. Hver historie er unik selv om de også kan inneholde flere fellestrekk. Vi takker Gud for disse to flotte damene, og for deres flotte vitnesbyrd.

Etter gudstjenesten gikk vi alle hver for oss og spiste lunsj. Etter det inviterte vi ungdommene som var i kirka hjem til oss – vi sa at de også bare kunne bringe med seg venner hjem til oss sammen med seg. På grunn av koronaviruset kunne vi bare ha inntil 10 ungdommer på besøk hjem til oss denne søndagen. Alle som kom måtte være friske. Håndvask ble utført og maske måtte brukes hele tiden av alle som kom. Både ungdommer fra kirka, og flere av deres venner kom innom oss denne søndagen. Vi er så takknemlige for å ha et hjem som ulike ungdommer har lyst til å komme på besøk til. Vi har det veldig kjekt som familie når vi har besøk av ungdommer slik på søndagsettermiddagen. Vi koser oss, både store og små. Vi velger å takke Gud for at det får lov til å være sånn for oss som familie.

Vi har flere erfaringer av å først bare få møte enkelte av ungdommene hengende utenfor døra vår hvor de sier farvel til dem som er på vei inn på besøk til oss. Enkelte av disse har etter mange farvel tilslutt kommet med inn på besøk til oss. Vi erfarer så at flere av ungdommene som har vært på besøk hjemme hos oss flere ganger, plutselig også er med ungdommene til kirka. For oss er det virkelig hyggelig å bare møte på nye ungdommer uavhengig av om de vil komme inn i hjemmet vårt eller ei. En prat i døra er kjempekoselig, synes vi. Vi synes også det er like fint å bli kjent med ungdommene som kommer mange ganger inn i hjemmet vårt uten at de blir med videre til kirka. Kjekt å bli kjent med dagens ungdommer i Japan, det blir spennende hvordan Japan blir når disse blir voksne og overtar styringen i landet. De er flotte!

Været begynner å bli varmere og igjen har koronavirusets smittekurve i Japan flatet litt ut for en periode. State of Emergency er fremdeles virksomt i området hvor vi bor og i området rundt Tokyo, men den blir nok opphevet ved månedsskiftet om ikke før. Det har igjen vært en tøff runde for landet og folket, men det er ikke til å legge skjul på at det finnes andre folk i andre land i verden som dessverre har det og har hatt det enda tøffere enn Japan og japanerne. Det har vært flott å observere hvordan State of Emergency hjelper landet når det røyner på som verst. Det er få begrensende tiltak som innføres når State of Emergency iverksettes her i Japan, likevel er effekten der ved at gjennom State of Emergency gir landets ledere befolkningen et selvstendig ansvar om å måtte oppføre seg smittehemmende.

Siden smittekurven har flatet ut og vi hvert øyeblikk er på vei ut av State of Emergency, har vi fått anledning til å invitere ungdommer fra kirka og deres venner til hjemmet vårt igjen. Dette har vi savnet, og det var godt å komme i kontakt med ungdommene igjen gjennom vårt eget hjem. Vi har gjennomført det med flere naturlige begrensinger. Vi har bare kunne hatt 10 stykk på besøk av gangen. Vi har verken spist snacks eller drukket brus når vi har vært samlet. Alle har utført håndhygiene ved ankomst, og maske brukes av alle hele tiden. Bare ungdom som er feberfrie og ellers er friske har fått anmelding å komme på besøk.

En fredagskveld (12.feb) hadde vi spillekveld, mens vi hadde filmkveld en annen fredagskveld i hjemmet vårt (19.feb). På filmkvelden ble en av Narnia-filmene vist, og vi snakket sammen etterpå om hvordan denne filmen viste oss ulike sider ved Gud.

Eivind Jåtun som bor over oss, kunne fortelle oss at han hadde merket at det var en leilighet full av ungdommer under seg disse kveldene. Ja, det ble mye latter og sprell og glede i stua vår. Vi velger å takke Gud for to flotte kvelder i hjemmet vårt.

Dagene går og blir til uker så til måneder. Hva fylles så alle disse dagene med?

Hver uke får vi anledning å møte opp på bønnemøtet i Aotani kirke. Alt annet i Aotani kirke skjer over videochat og sosiale medier, men bønnemøtet har fortsatt i sin vanlige form. Det er godt å komme sammen og be. Vi ble også spurt om å gjøre et lite skippertak i møte med papirer som skulle bli sendt ut i forkant av det kommende lokale årsmøtet i Aotani kirke. Til vanlig har det vært rikelig med hjelp å motta i møte med dette forarbeidet da de på kontoret hvert år utfordrer deltakerne på kvinneforeningen om å hjelpe dem etter et foreningsmøte i kirka. Men nå er det annerledes. Ole Bjarne ble sjef over stiftemaskinen, mens Tone sjekket at side 11 var kommet inn i alle heftene.

Ellers har v i glede av jevnlig å ha muligheten til å møte ungdommene i Aotani kirke på videochat for ¨lese i bibelen og be sammen. Det er en i ungdomsflokken selv som har startet det hele opp, og de har gitt det navnet デイボーション, devotion på engelsk – altså hengivenhet på norsk.

Ungdommene uttrykker at det er vanskelig å være kristen nå når koronaviruset gjør det kristne fellesskapet så utilgjengelig. Ungdommene kan ofte være de eneste kristne på sitt studie, og de er dermed også den eneste kristne i venneflokken sin der. De savner det kristne sosiale fellesskapet som motiverer dem til å være frimodige kristne som leser jevnlig i bibelen og deler troen sin med sine venner på studiestedene sine. De opplever at det kristne sosiale fellesskapet i kirka gir dem tilhørighet og trygghet på den måten at det blir lettere å stå opp som kristne i hverdag sin. Flere av ungdommene har også jevnlig med seg sine studievenner inn i det kristne fellesskapet i krika, og vi erfarer stadig at studievennene oppriktig blir grepet av Jesus. Disse studievennene blir ofte ikke med når møtepunktet har flyttet seg over på videochat og sosiale medier. Vær gjerne med å be for de kristne ungdommene her i Japan. Be om at Ole Bjarne og Tone også kan være dem til hjelp.

Det er ikke bare ungdomsarbeidet i ei kirke som har måttet flytte seg over på videochat og sosiale medier. På tvers av kirkene er det etablert et ungdomsarbeid som har fått navnet Compass. Dette arbeidet er spennende og flott. Denne nye formen til arbeidet har naturligvis sine utfordringer, men her har det skjedd noe spennende på Instagram. Instagram er et sosialt medie hvor du blant annet kan ha live-stream, det vil si filme deg selv og vise det direkte til dem som enn vil se. Compass har blant annet jevnlige live-stream som følges av rimelig mange mennesker hver gang. Her snakkes det om tegneserier, filmer og om Jesus. Flere av ungdommene selv inviteres inn i live-streamen og bidrar med å fortelle om forskjellige ting fra sitt liv som kristen. Tone og Ole Bjarne synes det har vært flott å følge dette arbeidet som deltakere på live-streamen. Det er mer enn en gang vi har måttet sende en personlig melding til ungdommene etterpå for å takke for det vitnesbyrdet de delte med oss.

Foruten dette har vi også bitt invitert inn i et arbeid i Seishin kirke som fremdeles drives på vanlig måte. Det er en rytmisk barneklubb. Tidligere misjonær har vært med og startet dette arbeidet, og nå drives det på en flott måte av japanere i kirka. Småbarn kommer med sine mødre i kirka hvor de koser seg sammen med oss gjennom rytme, sang og bevegelse. Det er både kjente japanske barnesanger og kristne barnesanger som synges. Da dette arbeidet drives på en så flott måte, er vi hovedsakelig med i arbeidet for å få kontakt med barnefamiliene som bor der i nabolaget. Vi er jo en barnefamilie selv, og det er kjekt å bruke tid i relasjon med andre barnefamilier. Vi bidro dog med noen sanginnslag også. Koronaviruset gjør at det ikke har vært naturlig at vi kan starte opp nye aktiviteter i kirkene akkurat nå, men da har det vært fint å kunne delta på det som allerede finnes av godt arbeid. Her reklameres det for den rytmiske barneklubben på sosiale medier:

Misjonærene i Japan blir valgt inn i ulike styrer knyttet til de forskjellige intitusjonene som finnes her. Eksempler på institusjoner er bibelskolen, seminaret, leirstedet Hiruzen og så videre. Ole Bjarne sitter i styret til bibelskolen hvor han har fått i oppgave å være økonomiansvarlig. For ikke lenge siden var styremøtet der han ikke bare skulle redegjøre for hvilke penger som var brukt, han skulle også komme med et budsjett. Å gjøre dette på japansk og med en ny form for oppsett, har naturlig nok vært både spennende, utfordrende, lærerikt og tidskonsumerende.

Å holde andakt og tale på japansk har vi også fått gjort begge to. Det er så kjekt å dele Jesus med andre gjennom andakt og tale så vel som gjennom det livet vi lever her vi er. Det krever imidlertid mye forarbeid når vi skal dele Jesus gjennom en andakt og tale på japansk. Vi oppdager daglig nye ord og grammatikk i dette språket, og det er ikke alltid like lett å komme på å bruke det riktige ordet i møte med den riktige grammatikken for å formidle det vi ønsker.

Alf Ivar og Benjamin har fått lov ti å gå til den internasjonale skolen hver dag frem til nå. Ingen av deres to klasser er enda berørt av koronaviruset. Vi får stadig høre om venners barn som må være hjemme fra skolen for en periode da en eller flere i klassen deres har blitt diagnotisert med koronaviruset. Hver sak ser ut for å bli behandlet individuelt. Enkelte ganger får alle elevene i klassen 14 dagers karantene, mens andre ganger får dem uten symptomer komme tilbake til klasserommet etter 3-4 dager. Enkelte ganger får elevene bare lov til å komme tilbake til skolebenken idet de kan vise frem et negativt koronatestresultat. Vi har ikke noen fullstendige oversikt, men gjennom våre relasjoner i nabolaget ser vi at det er flere av de lokale skolene i nabolaget vårt som har hatt en eller flere klasser ute i permisjon for en periode på grunn av at de er blitt berørt av koronaviruset. Vi har enda ikke hørt om at en hel skole i nærområdet vårt har måttet stenge ned på grunn av et koronavirusutbrudd. Vi er imponert over hvordan det ser ut til at alle skolebarnfamilier virkelig arbeider godt for fellesskapets beste. Familier som blir berørt av koronaviruset melder raskt ifra til skolen, og skolene handler umiddelbart. Det har vært godt for Japan at de fleste skolene fremdeles har klart å holdes i normal drift. Her er guttene våres på vei fra bilen og opp bak huset vårt til inngangsdøra etter nok en dag på den internasjonale skolen:

Vær gjerne med oss i bønn for dem som lider nå under koronapandemien. Det er mange som lider av andre årsaker enn koronaviruset også, og verden kan se ut til å nesten glemme dem. La oss fortsatt stå sammen og be for alle menneskene i verden som lider.

Japan skal være kommende land for Barnas Misjonsprosjekt. NLM, den misjonsorganisasjonen som vi jobber for, har hvert år et Barnas Misjonsprosjekt. Gjennom Barnas Misjonsprosjekt kan norske barn bidra med innsamlingsaksjoner og bønn for misjonsarbeidet. Norske barn kan også lære noe om barn i andre land og lære om prinsipper som blant annet likeverdighet, solidaritet gjennom Barnas Misjonsprosjekt. Barnas Misjonsprosjekt produserer flere ressurser som kirker, skoler og barnehager i Norge bruker, for eksempel filmer og artikler for barn. Tone sammen med to andre misjonærer i Japan arbeider sammen med folk i Norge for å lage informasjonsfilmer og artikler for barn om misjonsarbeidet i Japan. Det har vært spennende å bidra inn i dette flotte konseptet. Tenk at kommende år skal norske barn få anledning til å lære om og be ekstra for barna her i Japan og for arbeidet som gjøres for barn rundt omkring i krikene her i Japan.