På tur til gode kollegaer i Matsue og Yonago

Så kjekt å dra på tur til Inger Valbø i Matsue, og til David og Caroline Thorsen i Yonago. Godt å kjenne på et godt fellesskap sammen og å kjenne på omsorg iblant oss.

Inger disket opp med gode måltid og flotte opplevelser for oss. Det hele gjorde virkelig godt for oss som barnefamilie. Alf Ivar og Benjamin var helt sikker på at ferien vår hadde blitt «verdens beste i hele verden».

Rett over gata fra Ingers leilighet var det en romslig park. Et perfekt sted hvor man kunne få løpt ifra seg litt energi og få seg litt frisk luft. Og hvis noen lurte, jada – det fantes sikader å fange i denne parken også!

Sammen med Inger fikk vi dradd til en fuglepark i nærheten. Det er fascinerende å oppdage hvor ufattelig mange forskjellige fugler det finnes her i verden. I denne fugleparken kunne vi se på ulike fugler som kom fra mange forskjellige steder i verden. Noen fugler var virkelig praktfulle, mens andre rett og slett så litt morsomme ut. Noen fugler så skumle og sinte ut, mens andre var søte. Vi tror at Gud har skapt hele verden og alt som er her. Dette gjør at Gud blir veldig stor og flott når man går i en slik park og ser på alt det flotte han har skapt. Parken var slik at vi gikk fra den ene store bygningen til den andre, og med det var vi flere ganger sammen med fuglene. Fuglene var ikke alltid inni bur, det var spennende og flott.

Og det var mange nydelige blomster i fugleparken.

Inger tok oss også med på en artig og flott båttur på kanalen rundt slottet i Matsue. Det går mange bruer over kanalen, og under enkelte av bruene var det så lavt at vi måtte legge oss ned i båten for å komme under. Taket på båten ble da også senket ned over oss. Andre bruer hadde veldig flott akustikk, og båtføreren sang for oss under ei slik bru. Alf Ivar og Benjamin synes båtturen var gøy.

Inger ble også med oss på besøk til David og Caroline som veldig nylig har flyttet til Yonago. Det var flott å besøke det fine huset de har funnet seg der, og god mat fikk vi også! Det blir spennende å følge med på dem og stå sammen med dem i bønn for arbeidet de vil gjøre i Yonago.

Vi alle sammen gikk til ei strand i nærheten hvor vi koste oss sammen. Ei flott og lang strand med reint og lunket sjøvann. Det var virkelig deilig å være der for liten og stor!

Det gjorde sannelig godt å komme seg vekk litt fra Kobe, og ekstra kjekt var det å komme til gode kollegaer. Dette var virkelig en god måte å ha ferie på! Hjertelig takk for husrom, hjerterom og god mat. Gud velsigne dere.

Gode venner i nabolaget

Vi er sannelig velsignet med å ha blitt kjent med mange flotte mennesker her i nabolaget. Enkelte av dem er innom kirka ved spesielle tilstelninger for barn, men ingen av dem går fast i kirka. Vi er blitt venner med dem da vi har barn i samme alder. Og det er gjennom felles barnehage at vi har truffet dem første gang. Selvom ingen av barna går i samme barnehage lengre, holder vi kontakten. Det er kjekt!

I det siste har koronavirussmittede mennesker her i Japan steget veldig. Det har på daglig basis blitt registrert langt over 1000 nye tilfeller av smittede mennesker i flere uker. Enkelte dager har det vært ganske så nærme 2000 nye registrerte tilfeller. Det er store tall, men så lever vi også i et land med veldig mange og hundre millioner innbyggere. Store tall gjør smittesporing utfordrende, speilet i de tettest befolkede områdene. Men man blir varslet hvis sin skole, barnehage eller arbeidsplass har mennesker som har fått koronaviruset påvist. Og dem som har fått koronaviruset påvist blir bedt om å holde seg hjemme til de er blitt friske igjen. Japan har gitt flere mennesker mulighet til å ta testen som påviser om du er smittet av koronaviruset enn tidligere, dette kan ha bidradd til at statistikken er blitt kraftig endret. Vi ber stadig for dem som lider i verden på grunn av koronaviruset så vel for dem som lider av annen årsak. Vi tror Gud har kontrollen!

Vi opplever oss ikke redde i hverdagen. Vi tar hensyn til situasjonen i landet og hensyn til at vi bor i et av de tett befolkede områdene. Et slikt hensyn opplever vi mange andre japaneren også tar. Utover det, lever vi et ganske så normalt liv.

Venner har stort sett lyst til å treffes utendørs, og det har gjort godt at regntiden endelig har tatt slutt. Vi har hatt mange flotte stunder sammen med venner på ulike plasser i nærmiljøet. Å leke med vann er gøy, utover det er det kjekt å sykle sammen, fange sikader, fiske kreps, grave i sanda og masse annet!

De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med å be om at vi må få lov til å bevare den gode kontakten med disse flotte menneskene. De er blitt betydningsfulle for oss, og vi håper vi kan bety noe tilbake for dem.

Den årlige barneleir på Hiruzen byttet ut med en-dags-leir i Aotani kirke

Den årlige barneleir på Hiruzen ble avlyst på grunn av koronaviruset. For barna i Aotani kirke ble det istedenfor arrangert en-dags-leir lokalt i kirka. Det var hele tiden forbehold om at en-dags-leiren også kunne bli avlyst, men det ble den ikke! Lørdag 1.august ble den avhold. En liten gjeng med hovedsakelig nabobarn i følge med en eller to foreldre var samlet. En herlig gjeng som ellers ikke kommer så ofte til kirken, men som vi nå har fått lov til å bli godt kjent med fordi vi jevnlig har møtt dem i ulike anledninger – om så bare stadig møtt på dem i lekeparken på vanlige hverdager. En-dags-leira varte i 2 timer, deretter skulle vi hjemme hver for oss for så møtes igjen på YouTube kl.19 og se en film som var blitt laget av ulike mennesker fra Aotani kirke til denne leira. Ellers ble vi alle invitert til å komme på søndagsskolen kl.09 dagen etter.

Mens vi var i kirka fikk vi høre om Elias og hans himmelfart på en ildvogn. Først ble fortellingen fortalt av presten i Aotani kirke. Han brukte flanellograf mens han fortalte:

Deretter ble ungene aldersinndelt og studerte det de just hadde lært om Elias sammen med en av Aotani kirkes søndagsskolelærer. Til slutt fikk alle barna i oppgave å tegne det hele.

Det var også satt av mye god tid til lek og konkurranser mens vi var i kirka og utenfor kirka. Det er flott å ha det gøy sammen i Guds hus.

Det er flott å være vitne til ei kirke her i Japan som stadig inviterer nabobarna til seg. De engasjerer seg og bryr seg om de menneskene de har rundt seg. Vi sammen med dem håper og ber om at barna med foreldre kan få øye på hvem Jesus er, og se hvilken fantastisk gave han har å gi dem alle.

Å leke seg gjennom solnedgangen

Nå har vi jammen opplevd 1000 nye påviste koronavirussmitta mennesker i Japan på en eneste dag. Og denne dagen ble etterfulgt med en ny dag med over 900 nye påviste smitta mennesker, og slik fortsetter det med veldig høye daglige smittetall. Det er mye uhyggelig lesning i avisene omkring koronaviruset og annet vondt i verden. Vi ber for dem som lider og har det vondt i verden, og vi ber for Japan og dets folk som nå virkelig fremdeles står midt oppi ei koronakrise.

Epidemien i Japan påvirker oss, men er ikke til et voldsomt hinder. Nå som smittetallene har økt kraftig, prøver vi å vise hensyn med måten vi velger å leve på. Plasser hvor det normalt er mange folk, drar vi kun til når det er dårligere vær og dermed langt mindre folk. Vi bruker munnbind daglig, og fører god håndhygiene. Venner møter vi stort sett utendørs da dette er ønsket av de fleste. I butikkene er det alltid noe som mangler. Det har vært mangel på toalettpapir, gjær, mel og annet. Fremdeles er det mangel på smør og ulike typer melk. Vi opplever ikke dette som problematisk. Får vi tilfeldigvis tak i ei smørpakke, lager vi oss en deilig pai til middag. Får vi ikke tak i smør en periode, ja så finnes det masse annet å lage hvor smør ikke brukes.

21.juli ble vi velsignet av å kunne leke oss gjennom en solnedgang i 30 varmegrader på ei nesten folketom strand med familien Bergersen. Det var sannelig en god ferieaktivitet for liten og stor. Det finnes flere ulike strender omkring Kobe. Denne gangen var vi på Maiko Beach hvor vi ser ut på hengebroen med verdens lengste spenn, nemlig Akashi Kaikyo Bridge.

På tur til gode norske og japanske kollegaer i Ako

Ingenting er som en lang dagstur til norske og japanske kollegaer i Ako. Dette fikk vi gjøre mandag 20.juli. Kari Opperud disker opp med både husrom, god mat og flotte opplevelser.

Det var kjekt å møte igjen Yun Soo Park som vi kjenner fra Aotani kirke. Han har vært hjemme hos oss flere ganger både på filmkvelder og han har spilt brettspill hos oss etter søndagsgudstjenester, nå har han startet opp som evangelist i menigheten i Ako. Vi heier på han!

Både Alf Ivar og Benjamin synes også det var veldig kjekt å treffe Yun Soo igjen.

Kari tok oss med til Sakoshi, en gammel bydel av Ako. Der spaserte vi en tur, og vi fikk kommet inn og sett i et av de eldre husene i området. Det er flott å se hvordan Kari har kontakt med ulike folk i sitt nærmiljø, de møter henne med et stort smil – og kommer med små gaver til oss som er med i hennes følge.

Vi dro også til Momoi museumet. Også her ble det godt synlig for oss hvordan Kari har fått lov til å komme i kontakt med folkene som driver stedene hun viser til oss og andre som er på besøk i Ako. Kobe er en større by, men det er også dette vi ønsker – at vi i Kobe kan være i kontakt og i relasjon med de menneskene vi møter på vår vei en gang, to ganger eller mange ganger.

Dette stedet ble spesielt artig for Ole Bjarne som den musikeren han er. I hagen var det nemlig utstilt utallige dekorative krukker laget i keramikk. Disse krukkene hellet vi vann oppi, og de var laget slik at lyden av vannet ble forskjellig i de ulike krukkene. Alf Ivar og Benjamin synes også det var artig å høre på lyden av vannet i de ulike krukkene.

Vi fikk også tid til å komme innom den store Kaihin Park, her har vi vært før – og guttene våre gledet seg til å leke med de mange flotte lekestativene i parken.

Kari serverte nydelig mat for liten og stor. Det gjør både godt og er veldig trivelig å kommet til ferdig oppdekket bord en hel dag for en travel barnefamilie. Tusen takk.

Kari skriver også blogg, og hun har også skrevet om vårt besøk hos henne. Kari sin blogg finner du på følgende lenke:

https://kariopperud.wordpress.com/2020/07/22/koselig-med-gjester-igjen/

Vi er imponert over kirka som står på!

Vi er imponert over kirka her i Japan. De stilles ovenfor mange dilemmaer i møte med koronapandemien: Hvordan kan vi ha søndagsskole på best mulig måte for å unngå smitte? Er det riktig av oss å ha søndagsskole nå? På hvilken måte kan vi ta hensyn til nabobarna som kommer alene uten foreldrene på søndagsskolen? Hvordan er det riktig av oss å tenke i møte med at alle ungene allerede utsettes for stor smittefare ved at de går på skole hver dag? Hvordan kan vi hindre at barna smitter de eldre i kirka?

Vi regner med at også forsamlinger og kirker i Norge har stått lignende dilemma da koronaviruset herjet som verst i Norge. Vi har iallfall latt oss imponere hvordan kristne fellesskap i Norge har funnet sin unike vei gjennom det hele. Det har naturlig kostet på det menneskelige plan, og en nyvunnet vei vil alltid ha mange nybegynnerfeil. Men folk har stått på. Folk har villet fellesskap. Folk har villet dele Guds ord. Dette vitner for oss om en levende Gud.

Vi er nå særlig imponert over kirka i Japan fordi korona har nå vært i Japan i så veldig lang tid. Det kristne fellesskapet har med andre ord nå allerede en lang stund måttet stå opp i et land som også fremdeles er i en koronakrise. Dagens statistikk over smittespredning viser ganske tydelig at Japan på ingen måte er ferdig med sin epidemi.

Kilde: https://www.worldometers.info/coronavirus/country/japan/

Søndagsmøtene overføres fremdeles på internett via YouTube. Og kirkas nyinnkjøpte nettbrett er stadig utlånt til dem som ikke kan komme til kirka nå under epidemien og ikke har teknisk utstyr hjemme for å kunne se gudstjenesten via YouTube. Kirkelokalet er fremdeles innredet slik at sosial avstand opprettholdes når man sitter på stolene. En japaner bruker å være i kirka fra morgenen og utover hele ettermiddagen, men dette sosiale samværet etter gudstjenesten kan ikke gjennomføres lengre. For et savn det er for oss alle! Men i dette ser vi et folk som vil ha fellesskap og gjennomfører det på den måten som omgivelsene tillater. Vi ser folk som fremdeles vil dele Guds ord. De er enda ikke gått trette. Og styrken finner vi vel alle i at Jesus allerede er der vi ikke får til å være akkurat nå, at Jesus allerede kan møte dem vi ikke får møtt riktig enda – selv om koronaviruset har satt hele verden ut av spill, står sannelig Gud ved lag også nå.

Guttene våres er hver søndag på søndagsskolen. Det er naturligvis veldig varierende oppmøte nå mens koronaviruset herjer – men søndagsskolelærerne står på med hjertet på riktig plass.

Det oppleves som om sangen på gudstjenestene er høyere enn den har vært noen gang, selv om vi alle synger med masker på. Et flott fellesskap for voksne, og som våre guttene så fantastisk klarer å leke seg stille gjennom.

Også har kirka begynt litt med enkelte av klubbene sine igjen som har mange ulike deltakere fra nabolaget som nødvendigvis ellers ikke går i kirka. Her er vi på klubben som heter EFK (English For Kids), og her får høre om at vi er elsket av Gud.

Det har vært flott å observere, delta og bidra litt i det kristne fellesskapet her i Japan nå mens vi har vært språkstudenter. Etter sommerferien gleder vi oss veldig til å kunne få lov til å bidra inn i og rundt det kristne fellesskapet på en helt annen måte nå som vi er ferdige med språkstudiet. De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med å be sammen med oss om at vårt bidrag må bli til velsignelse for folk i kirka og for alle naboene vi har rundt oss. At Jesus må få lov til å bli størst i vårt virke som i vårt familieliv. Vær også med å be om at barna må få en hverdag der de trives og opplever seg trygge. Hvis ikke barna har det godt, er det ikke godt å være forelder. Takk.

En lang og tung regntid…

Det merker både på oss selv og på våre japanske naboer at det er litt tungt at regntiden i år skulle bli veldig våt og lang. En av våre japanske naboer beskrev det vi kanskje alle kjenner litt på, hun sa: «Først var vi lenge isolerte på grunn av koronaviruset, og nå er vi på nytt isolerte på grunn av en lang regntid – jeg lengter etter å bare kunne gå ut i gatene og treffe på folk der.»

Vi som nordmenn har nok en litt lavere terskel på å komme oss ut midt i et regnskyll enn en japaner. Med dette som bakgrunn opplever vi på ingen måter at vi er helt isolerte nå under regntiden. Vi benytter oss også flittig av værmeldingsappene på den måten at meldes det om oppholdsvær i en eller flere timer – tar vi oss ut. Men det har ikke vært like enkelt å få til å møte våre japanske venner. Dette har nok sammenheng med at japanere i utgangspunktet ikke bruker å møte hverandre i hverandres hjem, men de bruker å treffe hverandre utenfor hjemmet sitt. Disse treffpunktene utenfor hjemmet er mer utilgjengelig nå i regntiden. Det at koronaviruset på ingen måte har blitt borte i den japanske befolkningen, skaper denne ekstra vegringen hos folk i forhold til å møtes i hverandres hjem. Vi lever helt fint med disse omstendighetene.

Sør og vest i Japan er det nå flom på grunn av store mengder nedbør nå i regntiden. Det er vanlig med flom i forbindelse med tyfonene, men litt mer uvanlig at det er flom på grunn av regnet under regntiden.

Vi er lei oss for at Japan atter en gang er blitt rammet av en naturkatastrofe. Menneskeliv er gått tapt og mange står nå uten hus og hjem. Mange er evakuerte. De av dere som ber til Jesus, må gjerne stå sammen med oss i bønn for dem som lider. Vi som bor i Kobe er ikke berørt av flom. Vi har erfart rødt varsel på grunn av store nedbørsmengder på en gang, men nedbørsmengden har på ingen måte vært på det nivået som det er i de flomrammede områdene.

Korornaviruset har også sakte med sikkert økt i smitteomfang i det siste. Dette skjer hovedsakelig i østlige deler av Japan, rundt Tokyo. Men det er også meld om enkelte nye tilfeller av nysmittede i Kobe hvor vi bor.

Vi opplever personlig å ha det godt midt oppi alt dette. Vi får fremdeles til å holde kontakt med dem vi har rundt oss, om så mest via meldingstjenester – og vi får til å finne på kjekke ting sammen som familie. Dette er vi veldig takknemlige for, og vi velger å takke Gud som gir oss det vi ser ut til å trenge hver dag.

Her rakk vi å være på sykkeltur i 2 og 1/2 time mellom regnskurene. Så vi har det sannelig overmåte godt på så mange måter.

2 år med språkskole ferdig

Fredag 3.juli var vår siste dag som språkskolestudenter. Det er både rart, godt og skummelt på en og samme tid.

Det har sannelig vært fascinerende og krevende å lære et såpass vanskelig språk, og vi må vel innrømme at det fremdeles er mye mer japanske å lære for oss. Heldigvis får vi mange støttende bekreftelser av våre kollegaer på at ingen blir helt ferdig med å lære seg japansk. Vi er veldig takknemlige for det vi har fått anledning å lære oss til nå, det har sannelig vært verd strevet. Vi opplever det som en unik og viktig ordning å få 2 år med språkskole først. Vi er så takknemlige for at vi kan snakke morsmålet til dem vi har rundt oss, det gjør noe med oss.

Språkskolens avslutning ble holdt over videochat. Vi som avgangselever holdt hvert vårt foredrag. Vi kunne ikke ha foredrag om hva som helst. Vi fikk tildelt et overordnet tema av språkskolens lærere. Alle avgangselevene var misjonærer, dermed gav lærerne oss tema: «Den kristne Gud og jeg». Generelt sa de fleste av språkskolens lærere at de ikke kunne så mye om Gud, men de gav oss dette temaet fordi de tenkte det var jobbrelevant for oss.

Tone snakket om hvorfor hun tenker at kristent ungdomsarbeid er viktig. Ungdommer er verdens fremtid. Tone la særlig vekt på at det er fort gjort å gjøre galt i livet, og man er kanskje ekstra sårbar som ungdom i møte med dette. Den kristne Gud gir alle en ny sjanse når feil gjøres, og det helt uten å kreve noe tilbake. Gud tilgir på den måten at du får starte på nytt, altså du får sette strek over det som har vært og se fremover med frimodighet. Frimodigheten kan du ha fordi din egenverdi ikke bygger på hva du gjør, men på hva du er. Gud har gitt oss verdi, og en slik verdi er urokkelig.

Ole Bjarne hadde skrevet en sang med egenkomponert melodi som ble hans foredrag. Sangen handlet om nåde. Bibelen har mange biografier, med andre ord har bibelen mange historier om hvordan enkeltmennesker har levd. Ole Bjarne sang om livet til flere av disse enkeltmenneskene, og om hvordan de hadde fått motta Guds nåde når de hadde gjort galt og livet ble vanskelig å leve.

Da vi sammen med de andre språ¨kskolestudentene hadde holdt våres foredrag, fikk vi tilbakemelding av lærerne. Det var spennende å høre hvordan enkelte av lærerne beskrev hvordan de hadde lært noe nytt om den kristne Gud. En lærer uttrykket for eksempel at hun trodde tilgivelse og nåde var helt likt i kristendommen som i shintoismen, men nå forstod hun virkelig at det var en stor forskjellig mellom disse to religionene – og hun fikk lyst til å undersøke kristendommen videre fordi forskjellen var fascinerende for henne.

Vi er utrolig takknemlige for at språkskolelærerne turde å gi oss et slikt jobbrelatert tema avslutningsvis, til tross for at de visste lite om temaet selv. Det var flott å være vitne til at vi nå etter å ha studert japansk i 2 år kan fortelle noe om den kristne Gud som kan bli forstått av dem som ikke vet noe særlig om Gud i utgangspunktet. Dette velger vi å takke Gud for, han som har stått med oss gjennom denne lange språkopplæringen. Vi gleder oss til fortsettelsen! Og vi er klare til å fremdeles jobbe med å lære oss stadig mer japansk. Det gjør noe med oss, og det fortjener det japanske folk!

Introduksjonsdag for nyansatte

Tirsdeag 30.juni var vi med på introduksjonsdag for alle nyansatte i samarbeidskirka (WJELC) her i Japan. Her fikk vi masse nyttig og spennende informasjon.

30.juni er bryllupsdagen vår. Så vi fikk virkelig feiret vår 8 års bryllupsdag sammen med et flott fellesskap og med en riktig god lunsj.

Som dere ser av bildene, tas det fremdeles forhåndregler i forhold til at koronaviruset på ingen måte har dødd ut i Japan. Foreleser tok av seg masken da den satt bak pleksiglasset på talerstolen, maske var påbudt for alle og lunsjen ble spist med god avstand mellom alle deltakerne.

Vi erfarer stadig at ulike tilstelninger setter i gang ulike forebyggende tiltak selvom styresmaktene har gitt oss alle de samme rådene og anbefalingene for å hindre smittespredning av koronaviruset. Selvbestemmelsen står virkelig sterkt i den japanske kulturen. Koronapandemien har på en måte lært oss mye om hvordan denne selvbestemmelsen uttrykkes på ulike måter i ulike situasjoner av forskjellige folk. Vi synes Japan er et flott land!