Jordskjelvet

I dag (17.01.19) er det 24 år siden det store jordskjelvet rammet Kobe. Før dette jordskjelvet var den japanske jordskjelvskalaen fra 1 til 6, etter dette jordskjelvet fikk den japanske skalaen lagt til enda et intensitetsnivå 7. Dette sier litt om hvor kraftig jordskjelvet i 1995 var.

Det har gjort inntrykk på oss å snakke om dette jordskjelvet med tidligere misjonærer som var her da det skjedde. Det er livsforvandlende å oppleve en naturkatastrofe på den måten. Misjonærene dengang evakuerte ikke til Norge etter jordskjelvkatastrofen, men de ble igjen og hjalp til med opprydding. Det at de norske misjonærene ble igjen vet mange japanere den dag i dag. De uttrykker takknemlighet for det!

I dag ble det gjennomført en nødvarseldrill. Det vil si at alle fikk varsel på telefonen sin som om det var et jordskjelv. Slik ser det ut på telefonen:

img_3900

På språkskolen gjennomførte vi en jordskjelvøvelse idet vi fikk nødvarselet. Alle satt seg under pulten en stund, for deretter gå ut av bygningen og høre på det som ble sagt over høytaleranlegget som er overalt i byen. Vi opplevde det som fint å gjennomføre en slik øvelse. I klasserommet fikk vi blant annet snakket om hvordan man opptrer ettersom hvor man er i byen når det er tsunamivarsel, at det er viktig å ha satt noen vannflasker utenfor huset sitt i tilfelle vannettet blir ødelagt og huset ditt raser sammen under et jordskjelv og mye annet.

Språkskolelæreren fortalte også sin historie fra 17.januar 1995. Hennes historie gjorde også inntrykk på oss. Da vi spurte henne om vi kunne legge ut bilder fra undervisningen om jordskjelvet på bloggen, ba hun oss om å skrive om at Norge på mange måter har hjulpet Japan etter jordskjelvet og det er de veldig takknemlige for. Norge har både hjulpet med penger, mennesker, redskaper og kunnskaper. Læreren mente at Norge pekte seg ut som det mest hjelpende lande i deres nød etter katastrofen.

Todays teacher said that Japan is thankful for all the help Norway has given after the earthquake in 1995. She told her story about 17.january 1995. This kind of story always make a big impression. We are thankful for knowing her story.

Læreren skriver opp på tavla statistikken over antall mennesker som ble hjemløse, skadet og døde etter jordskjelvet i 1995:

img_3905

Oversettelse av statistikken i notatene våre:

img_3913

Avslutningsvis viste læreren bilder av ødeleggelsene rundt om i byen, og deretter viste hun bilder av hvordan disse stedene ser ut i dag. Vi begynner å bi godt kjent i byen, og det er voldsomt å se et sted du kjenner helt ødelagt.

img_3907

Foruten gramatikklekse, fikk vi i hjemmelekse i dag å lese en «Disaster Preparedness Guide» (en katastrofe forberedelaesguide):

img_3914

Det er dette med jordskjelv som kanskje var det mest skremmende å tenke på før vi kom til Japan. Men nå når vi er her har vi fått ro og fred med det hele. Det er noen voldsomme ødeleggende krefter i jordskjelv, men man kan aldri vite når de kommer og derfor kan man ikke gå rund å lure på om det kommer et om 5 minutter. Komme det som komme må. Vi har fred med Gud og vi har gjort de forberedelsene som er anbefalt. Det skaper trygghet for liten og stor i familien Tråsdahl i Japan.

 

もちつき大会 Riskakelaging

På lørdag (12.januar) inviterte あおたにkirke til Mochi-laging. De japanske tegnene i overskriften uttales Mochitsukitaikai, og forkortet kan man kalle det Mochi. Mochi-laging er å lage en slags japansk riskake. Hele barnehagen hvor Alf Ivar og Benjamin går, var også invitert til Mochi-lagingen. Det var dermed mange fremmøtte som vi nå kjenner mer eller mindre godt. Flotte folk er de!

Kokt ris puttes i en stor steinskål, denne risen bankes slik at den blir til en klebelig deig.

img_3850

Benjamin og Tone stilte seg i kø, og fikk hamret ti ganger på deigen før det ble nestemann sin tur. Alf Ivar var hjemme med Ole Bjarne denne lørdagen på grunn av litt feber.

Denne deigen blir så stykket opp og rullet til små kaker:

img_3837

Denne lørdagen ble disse riskakene spist sammen med en liten dott med kokte bønner, innpakket i sjøgress og dyppet i soyasaus. Konsistensen på riskakene er det seigeste du kan tenke deg. Vi har aldri smakt noe som ligner på dette, og på den måten er smaken ukjent og interessant. Vi har konkludert med at Mochi smaker søtt og godt!

Flott å kunne bruke tid sammen med de menneskene vi har blitt kjent med i kirka så vel som de vi er blitt kjent med gjennom barnehagen. Vi oppdager stadig at vi faktisk kan klare å kommunisere med enkle setninger på japansk. Dette gjør at vi stadig kan utvide kontaktflaten vår til dem som ikke snakker engelsk i det hele tatt. Det liker vi!

img_3836

Det er på lekeplassen det skjer…

Lekeplassen er virkelig et godt sted å være for liten og stor. Et sted hvor man lett kommer i kontakt med sine naboer. Denne gangen fikk vi være med hjem til en nabo for å drikke te og prate. Kjempekoselig!

IMG_3334Stor stas å sykle til lekeplassen!

IMG_3337IMG_3359

IMG_3350

Tur til Ako

I dag tok vi oss en dagstur til Ako. I Ako bor og arbeider vår kollega Kari Opperud, det var henne vi dro på besøk til. Kari har kjent Ole Bjarne siden han var liten.

img_3742Alf Ivar og Benjamin er flinke til å kjøre bil! iPad med film og øreklokker bidrar fint med passende underholdning på slike bilturer over flere timer. Det er likevel alltid interessant å kjøre bil med to småunger i baksete. Alltid noe å bryne seg på! Denne gangen ble det flere stopp både på veien til og fra Ako. Vi liker det!

I Ako fikk vi plukket mikan og mandariner hos noen bekjente av vår kollega Kari. Mikan er i slekt med og ligner på mandariner. Det var koselig! Deilig å få med seg en eske full av helt ferske frukt i bilen. Tusen takk!

img_3762img_3759

Etter en nydelig lunsj hjemme hos Kari, gikk vi til en flott park hvor vi voksne så vel som barna fikk beveget oss.

img_3767

img_3769img_3774

Kari er flink til å ta bilder! Vi synes ikke det er like enkelt å ta bilder i alle situasjonene. Tidvis har man nok med å passe på og hjelpe til i situasjoner. Kari sa hun skulle sende oss noen av de bildene hun tok fra denne dagen. Dette gjør kanskje blogginnlegget vil få enda flere bilder etterhvert. Følg med! Kari har en flott blogg som det også går ann å lese på: Kari i Japan

Takk for en hyggelig dag, Kari!

 

 

 

 

Du vet du oppdrar unger i Japan når…

Du vet du oppdrar unger i Japan når du serverer boller formet som Pikachu. Pikachu er en av figurene du finner i Pokemon. Pokemon er en animasjon som er kjent over hele verden.

1. Nyttårsdag

Nyttårsaften i Japan er en rolig kveld og natt. I Kobe var det ingen fyrverkeri ved midnatt. Japanere legger seg til å sove til vanlig tid, og dermed sover de seg inn til det nye året. Men feire gjør de virkelig 1. Nyttårsdag! Det er mange gamle tradisjoner både i forberedelsene til 1. Nyttårsdag og selve nyttårsfeiringen denne dagen. Vi har bare så vidt fått med oss litt av alt det de fleste japanere gjør i anledning nyttår.

Vi satt oppe til midnatt nyttårsaften sammen med norske kollegaer. Vi er to barnefamilier i kollegialet som har unger i alderen hvor det er enklest å sove i sin egen seng, vi er den ene av disse familiene. Vi løste det hele slik at mennene var i heimen til den andre familien og damene var samlet i vårt hjem. På den måten fikk alle barnevakt og alle fikk være med noen på nyttårsaften. Vi synes det var artig å sende meldinger med ønske om God nyttår! til folk i Norge når midnatt var passert i Japan. Vi fikk da virkelig kjenne på at vi er 8 timer før Norge. Like artig var det å få nyttårsmeldinger fra Norge på morgenen 1. nyttårsdag!

Det var en skikkelig festgudstjeneste i あおたにkirke i dag 1. Nyttårsdag. Flere hadde kledd seg opp i kimono. Nydelige!

Og atter et flott møte lekte Alf Ivar og Benjamin seg rolige igjennom.

Etter møtet ble det arrangert en rekke gruppebilder fremme i kirken. Det var flott å se på de festkledde menneskene stille seg opp og smile. Og vips ble vi spurt om å være med på ungdomsgruppebildet. Det var jo hyggelig! Det er noen flotte mennesker som gjemmer seg bak disse fine smilene:

IMG_3550

Behind these smiles there are wonderful people! Nice to be at the picture together with you!

Alf Ivar og Benjamin får masse god oppmerksomhet av disse ungdommene, de storkoser seg!

IMG_3551

En av ungdommene viste Alf Ivar hvordan han skulle spille trommer. Alf Ivar er en svært musikalsk gutt. Derfor forundret det oss ikke at han presterte godt på trommene til å være 4 år og aldri gjort det før på denne måten:

IMG_3548

Benjamin vet å smile seg til mange gode venner:

IMG_3533

アルフ  and ベンジャミン are so happy for everyone smiling to them and playing with them.

(アルフ = Alf Ivar //// ベンジャミン = Benjamin)

På grunn av språkbarrieren er det ikke like lett å bli kjent med alle i kirka, men det at vi hele tiden kan si flere ting på japansk og forstå mer fører til at vi stadig blir bedre kjent med de fleste. Presten i あおたにkirke er en av dem som vi stadig får til å bli bedre kjent med. Vi har gode ord å si om han:

IMG_3542

We have many good words to describe the priest at あおたにchurch. We are happy to get to know him more and more.

Vi er spent på hva som kommer til å skje i år 2019. Vi velger å ha Jesus som sjefen i livet vårt også i 2019. Det opplever vi som trygt og godt.

 

 

God nyttår!

Klar for 1. nyttårsdags gudstjeneste.

Vi ønsker alle venner rundt omkring i verden…
あけまして おめでとう ございます
Godt nyttår!
Happy new year!
¡Próspero año nuevo!