eSport

Vet du hva eSport er for noe? Det kan enkelt forklares som en spillturnering over internett.

Vi kjenner godt til fotballturneringer. Da spiller lag mot hverandre, og et lag står igjen som vinneren. På samme måte har eSportturneringens deltakere dannet lag og de spiller et spill mot andre lag. Et lag står igjen som vinneren av det hele.

Søndag 12.mars arrangerte Compass en eSport event mellom kirkene i WJELC (kirkesamfunnet vi samarbeider med). Compass er det samlede ungdomsarbeidet for alle krikene i WJELC. Og dere skal tro vi hadde en ungdomsflokk av nabobarn i Aotani kirke som gledet seg noe veldig til denne dagen.

Mange av barn av Aotani kirkes medlemmer er nå ferdige med eller på vei til å bli ferdige med studiene sine. De er blitt små voksne mennesker. Det er bare to tenåringer igjen som har foreldre som også jevnlig går i kirka. Og det er dermed veldig spennende og fint at en ny liten gjeng med tenåringer fra nabolaget er kommet til kirka.De kommer fordi de rett og slett synes det er så mye gøy som skjer i kirka. De sier til oss at de liker kirka, at de synes kirka er et bra sted. Flere av disse ungdommene vet egentlig lite om Jesus..

Vi fant oss en TV og fikk samlet oss rundt et bord i kirka, alle hadde spillkonsollene klare – snart skulle eSport eventen begynne. Alle lag skulle kjempe mot hverandre i spillet Smash bross. Aotani kirke hadde meldt seg på med to lag og en solospiller. Og plutselig er det hele i gang med LiveYouTube-sending og alt.

Stemningen og spenningen var stor blant ungdommene. Ville noen av lagene fra Aotani kirke klare å vinne. De følger med på dem som spiller mot hverandre nå, og de kjenner på at det virkelig er noen sterke motstandere de vil møte fra de andre kirkene.

Strategier diskuteres, det øvespilles mens de venter på sin tur – engasjementet er på topp. Også blir det plutselig et av Aotani kirke sine lag som skal til å spille, men de taper. Nå avhenger alt av Aotani kirkes sitt andre lage. Også det laget skulle tape.

Tenåringene som er kommet til kirka tenker at neste gang det er eSport i kirka må de virkelig bare få med seg enda flere venner slik at Aotani kirka kan ha enda flere lag med i turneringen. De gleder seg! Og vi gledet oss med dem!

Søndagen etter er det ungdomsgudstjeneste i Aotani kirke på tidlig ettermiddagen. Da kan tenåringene på nytt samles. De som ikke har rukket å spise lunsj før de kommer, kan få lov til å spise lunsj der sammen med oss på ungdomsgudstjenesten, Vi skal også gjøre flere gøye leker og konkurranser når vi er samlet. Og helt til slutt skal vi synge kristne sanger sammen og få høre en andakt om Jesus. Vi gleder oss til å samles på nytt neste helg.

Å arbeide med og for ungdommer er virkelig gøy! Og våre gutter er med oss i alt dette, og med det er de også store bidragsytere. De er viktige for de ungdommene som bare vil henge men ikke spille Smash bross. Alle våre tre gutter har stor glede av å underholde og å bli underhold av ungdommer. Vi velger å takke Jesus for dette.

Vi er like

I mange av verdens land er man som nordmann rikest og har flest resurser. Det samme kan også gjelde flere av de landene vår organisasjon har misjonærer i. Men det er ikke alle land som er slik, Japan er et eksempel på et land der man som nordmann nødvendigvis ikke er rikest ei heller har flest resurser.

Det er spennende å drive misjonsarbeid i et land der menneskene verken trenger pengene våres ei heller utdanningen våres i utgangspunktet. Misjonsarbeidet for oss blir på en måte lignende på det vi allerede gjorde som helt vanlige kristne i Norge. Vi synes det er veldig fint. Godt å kunne være helt vanlige mennesker for de helt vanlige menneskene vi har rundt oss her i Japan. Fint å kunne oppleve å gi hjelp og å få hjelp av dem man har rundt seg helt jevnbyrdig. Her er det ikke noe oss og dem, det er oss.

I Norge engasjerte vi oss i mye frivillig arbeid i det kristne fellesskapet for ungdommer, det samme gjør vi her i Japan – vi bruker mye tid på å engasjere oss, bidrar inn og skaper nytt i arbeidet i kirka for ungdommer.

Ungdomsårene i et menneske liv er tidvis rimelig tøffe. Det å bli mer selvstendig, og å ha trygge steder å gå til hvor du kan utvikle deg selvstendig er virkelig noe vi finner stor glede i å støtte ungdommer i. Å bli mer selvstendig er ikke det samme som å kaste alt du har lært av verdier og tanker hjemmefra, men det må også være en tid der verdier og tanker bør settes litt på prøve slik at de blir sine egne. Vi mennesker er avhengige av å erfare at noe er sant før vi gjør det til vårt. Å tro at noe bare er sånn fordi noen har sagt det, er barn flinke til – men jo eldre man blir jo vanskeligere er det for oss å bare godta utsagn uten at vi klarer å plassere det inn i vår egen logikk. Hvor underfulle vi mennesker er!

Vi hjelper også til når det er tilstelninger for barn i kirka. Vi ønsker også å være med å skape plasser hvor hvem som helst frivillig kan komme til for å ha det gøy og å lære litt om Jesus hvis de ønsker. De engelske kafeene vi holder i kirka, er blitt slike plasser. Det er vi veldig takknemlige for. Og hjemmet vårt har virkelig blitt en slik plass der flere velger å komme til for å lære litt om Jesus når de ønsker det. Det synes vi er veldig fint.

«Kan du vi ikke snart bli invitert hjem til dere igjen, det er en så gøy plass for barna våres – også har mannen min et nytt spørsmål om Jesus han vil stille mannen din», sa ei venninne til Tone da hun møtte henne i gata.

«Er det virkelig sant at jøder og kristne har det samme Gamle Testamentet? Er det mulig at jødene fortsatt venter på Messias? Nå vet jeg enda ikke så mye men, jeg synes han derre Jesus virkelig høres ut som Messias jeg», sier en vi har besøk av.

«Det er så interessant at jeg har fått meg ei venninne fra Europa, jeg lærer så mye nytt. Men enda mer interessant er Jesus. Er han virkelig for japanere også?», sier et annet besøk vi har.

«Nei, nå må jeg prate om noe annet enn Jesus, det er for tungt for hjernen min å høre mer nå», beskriver et annet besøk.

«Du gjøre det så annerledes når barn gjør en feil. Du sier de må si unnskyld også gir du dem en helt ny sjanse, og det blir så godt å være her når det er sånn. Hvem har lært deg om tilgivelse på denne måten?», unders en annen mor.

«Før jeg kom på besøk til dere visste jeg ingenting om Jesus, nå forstår jeg at han er som en sterk, kjærlig far» sier en ungdom som er på besøk hos oss sammen med kompisen sin.

Vi velger å takke Jesus for dette vi opplever i hverdagen vår.

«Jeg trodde Jesus var pappaen..»

En gang i måneden samles ungdommene i kirka seg etter gudstjenesten for å studere Bibelen litt ekstra. Det kan ligne litt på en norsk bibelgruppe for ungdommer. Ungdommene i kirka lurte på om de heller kunne komme hjem til oss etter gudstjenesten også kunne de se den amerikanske dramaserien om Jesu sitt liv som heter «The Chosen» som bibelstudie. Vi gav grønt lys, og denne helgen åpnet vi huset vårt.

Vi erfarer stadig at det kommer nye ungdommer fra nabolaget som verken er kjent med kirka eller Jesus når vi åpner huset vårt for ungdommene som til vanlig går i kirka. Derfor var vi nøye på å gjøre gode forberedelser. For deg som leser denne bloggen og ikke har sett «The Chosen» kan vi forklare at det er en dramaserie der vi møter mange forskjellige mennesker. Dramaserien historie er stort sett den historien vi finner igjen i Bibelen. Bibelen er en bok full av menneskers livshistorier og den store fortellingen om Jesus.

Så før vi startet en episode av «The Chosen» forklarte vi dermed litt om hvem de ville møte, og vi viste bilder av dem slik at de kunne kjenne dem igjen når de så dem på TV-skjermen.

For en flott gjeng som kom, og en så fin og spennende måte å gjøre bibelstudie på. «The Chosen» snakker engelsk, men den har japansk teksting.

Etter vi hadde sett episoden, var det full forvirring om hvem egentlig Jesus var i episoden. Skuespilleren som spiller disippelen Andreas lignet litt på skuespilleren til Jesus, synes de. Ja, slik kan det gå når du ikke vet noe om Jesus fra før. Også i den første episoden vises det hvordan Jesus hjelper ei som heter Maria. Hun er fra Magdala og er plaget med at flere onde ånder bor inni henne. Jesus kommer til henne, og sier navnet hennes og ved å vise henne kjærlighet drar åndene bort fra henne. Det er lite dramatikk rundt det at åndene drar fra henne. Hvordan Jesus i kjærlighet viser henne at han kjenner henne med navn vektlegges. En av de fremmøtte ble veldig forvirret, for han trodde det jo var faren til Maria som kom til henne, ropte på henne og viste kjærlighet til henne. Er virkelig Jesus sånn som en far for oss? Vi måtte stille opp bildene foran TV-en på nytt, også snakke vi oss igjennom hva som egentlig hadde skjedd. For en interresant samtale det ble, så mye vi lærte.

En av de fremmøtte konkluderte: Jeg visste ingenting om Jesus før, nå skjønner jeg at Jesus er som en sterk og kjærlig far for alle i hele verden.

Vi fortsatte foran TV i flere timer etter å ha sett «The Chosen», men da var det TV-spill det gikk i. For en velsignelse det er å stadig få lov til å bli kjent med nye ungdommer i nabolaget vårt. Og at vi ofte får lov til å se dem jevnlig igjen etter å ha møtt dem en gang, er bare en stor gave. Hvor mange flotte ungdommer det er her i Japan. Flesteparten av dem vet nesten ingenting om Jesus fra før. Det er fint å få fortelle litt om alt det fine vi opplever å ha i Jesus til dem alle. Også er det opp til hver og en av dem hva de velger å gjøre med det de hører. Det er viktig for oss at de får lov til å komme til oss igjen og igjen helt uavhengig av hva de velger for sitt liv.

Takk for flotte brev og pakke

Takk for flotte brev og pakke fra Fjellheim bibelskole, valgfag Barnepass! Guttene våres ble kjempeglade, og det varmer hjertene til oss voksne. Alltid god å kjenne på omsorg og engasjement fra Norge. Tenk at vi får være på team med alle dere i Norge, det er helt fantastisk.

Vi heier på Fjellheim bibelskole og den flotte jobben de gjør for ungdommene som kommer til dem.

Fellesskap og bønn

Man påvirkes av det man har rundt seg! Det er virkelig interessant hvordan tradisjon og kultur setter sitt preg på hvordan verdens land har møtt, håndtert og forhold seg til Covid-19. Vi har virkelig fått lært masse om Japan ved å bo her igjennom en hel pandemi. En spennende lærdom å ta med seg videre.

Det er først nå, i midten av Februar, at vi begynner å se spor av at Japan endelig er på vei mot normalisering etter Covid-pandemien. 3 år er gått siden Covid kom hit til Japan. Opplysningene fra staten er kompliserte, men det ser ut som om det blant annet vil komme en anbefaling om at munnbind ikke vil være nødvendig å bruke over alt etter 13. Mars. De fleste japanere vi snakker med sier imidlertid at de selvfølgelig vil fortsette å bruke munnbind så mye som de klarer selv etter 13. Mars. Vi kan bare konkludere med at det virkelig blir spennende å være med Japan sin reise mot normalisering. Hvordan blir den normale Japan etter denne Covid-pandemien?

Vi begynte innlegget med påstanden at «man påvirkes av det man har rundt seg». Vi i misjonærfellesskapet har vel en lang stund kjent på at vi så gjerne skulle møtes oftere og mer jevnlig slik vi gjorde før Covid, men siden ingen andre japanere ønsker eller våger å møtes – har det påvirket vårt eget initiativ til å møte hverandre jevnlig. Det har vært en virkelig underlig og interessant opplevelse. Hvor lett et lite fellesskap med mennesker lar seg påvirke av de store folkemassene. En spennende erfaring å ta med seg videre for oss alle.

Men endelig har vi klart som misjonærfellesskap å bryte ut av dvalen og jevnlig komme sammen for å spise middag og be. Et kaotisk, rikt og viktig fellesskap for både store og små i misjonprfellesskapet. Flott for misjonærbarna å møte andre misjonærbarn jevnlig, og flott for oss voksne å kunne dele gleder og byrder for deretter be for hverandre.

Her kommer det et lite bildedryss fra flere ganger vi nå har vært samlet:

Ryktet går!

25.januar våknet vi opp til gater og veier dekket med is og snø. Det er jo veldig rart for oss som kommer fra Norge at skolen må stenges på grunn av snøfall, men sånn er det her i Kobe. Og det skjedde onsdag 25.januar, midt i uka.

Klimaet er slik i Kobe at ingen av oss har vinterdekk, selv ikke byens busser har vinterdekk. Så når det kommer den ene dagen med veier dekket av is og snø, stopper bare alt helt opp. Fordelen med at alt stopper opp er jo at man får tid til å leke i snøen med naboene våres mens den fortsatt er der denne ene dagen.

Mens vi var der ute i snøen og lekte, kom nabobarn til og lekte sammen med oss. Mødrene som kom også i følge med barna. Der i snølekingen var det en mor som snakket med oss om at hun hadde hørt om en veldig gøy engelsk kafe i kirka her i nabolaget. Tone som var ute i snøen med våres barn hadde aldri møtt noen av disse mødrene før, og ble så positiv overrasket over at kafeen hun driver i kirka har fått et så godt rykte på seg og at ryktet sprer seg rundt i nabolaget helt av seg selv. Det var så kjekt å kunne invitere disse mødrene helt konkret til kafeen der i snøen. Og ekstra kjekt var det jo å få møte dem på den engelske kafeen i kirka etterpå.

Det er nesten ikke en gang uten at det kommer nye til den engelske kafeen i kirka, og det ser ut til at alle trives veldig godt. Det kommer folk som til vanlig ikke går i kirka, og som vet veldig lite, ja – nesten ingenting om Jesus. Temaet på andakten på den engelske kafeen er alltid det samme temaet som skal være på talen på den engelske gudstjenesten på søndagen derpå. Enkelte ganger erfarer Tone at noen av dem som kommer på den engelske kafeen synes temaet og Jesus er så interessant å høre om , at de planlegger å komme til den engelske gudstjenesten også. Tone er veldig glad for å kunne ha det på denne måten slik at folk helt selv kan velge hvor mye de vil høre om Jesus. Folk kan synes de har nok med det lille de hører på den engelske kafeen, og for dem som vil høre enda mer – har de anledning til å velge å komme til den engelske gudstjenesten. .

Vi velger å takke Jesus for det vi får lov til å erfare her i hverdagene våres.

Hjelpe til…

Japan er ikke et u-land. Det har flere egne systemer for å fange opp og hjelpe befolkningen sin. Japan er et trygt land, selv med sine årlige naturkatastrofer er det gjort forberedelser slik at det skal være tryggest mulig. Japan trenger virkelig ikke hjelp utenfra, de klarer så godt selv på sin helt spesielle og flotte måte.

Dette samme kan nesten sies om japanerne. De vet å hjelpe seg selv og familien sin på en nydelig måte. De er fredfulle og viser respekt til alle. Det skal tidvis veldig mye til før en japaner spør om konkret hjelp. Men det opplevde vi at en japaner gjorde her for en stund siden.

Hva gjør du når du er fotograf og har fått et oppdrag av en barneklesbutikk, også har guttemodellen plutselig meldt avbud? Hvordan skal du få beholde ære ovenfor kunden din? Hvordan skal du rekke tidsfristen? Inn i dette fikk vi lov til å hjelpe til. Det gjør virkelig godt å kunne hjelpe de menneskene vi har rundt oss. Å utgjøre forskjellen for andre når de er i nød er en unik gave å være en del av. Caspian steppet inn som guttemodellen for fotografen, og hun fikk fullført oppdraget innen tidsfristen og kunden var godt fornøyd med bildene.

Caspian ble gitt lønn for jobben. Men da han er så liten, og vi voksne ikke har lov til å tjene penger mens vi får misjonærlønna vår – spurte vi om fotografen ikke kunne gi Caspian sin lønn til NLM (misjonsorganisasjonen vi jobber for) sitt arbeid. Du skal tro hun ble stor i øynene da hun igjennom det på en særlig måte virkelig forstod at vi ønsket ingen fortjeneste, vi ønsket bare å hjelpe akkurat henne med det vi just hadde gjort. Og det er jo også sannheten uavhengig av at vi også har en regel vi må forholder oss til om å ikke tjene penger mens vi har misjonærlønn. Vi stilte Caspian til disposisjon, fordi vi hørte hun var kommet i en vanskelig situasjon – og hadde mulighet til å hjelpe til.

Jesus har vært så gode mot oss og gitt oss så mye, det er godt å kunne gi Guds godheten videre til andre mennesker på mange forskjellige måter.

https://www.albettajapan.shop/product/279

https://www.albettajapan.shop/product/280

Prosjektbesøk fra Tryggheim Strand og Gaming-linja fra Fjellhaug Bibelskole på tur.

Tenk at det på nytt jevnlig kan sige inn mange slike koselige og spennende besøk fra Norge. I skrivende stund har vi både prosjektbesøk fra Tryggheim Strand her og Gamining-linja fra Fjellhaug Bibelskole er her.

I dag ser vi frem til å samles og ha bønnemøte sammen med to ungdommer og to lærere fra Tryggheim Strand. De har allerede vært med oss på masse ulike ting som søndagsskole i Aotani kirka og gudstjeneste, jordskjelvmuseet, tur til Kyoto, overnattingsbesøk hjemme hos japanere m.m. Og mer står på programmet før de reiser tilbake til Norge. Prosjektbesøk vil si at to elever og to lærer fra en skole kommer hit en uke og samler informasjon og bilder om arbeid og liv i Japan. I Norge vil de vise bildene og snakke om det de har lært om arbeidet i Japan. Skolen vil så ha en pengeinnsamlingaksjon hvor pengene som samles inn går til arbeidet som drives her i Japan.

Gaming-linja fra Fjellhaug Bibelskole har årlig sin skoletur til Japan. Japan er et flott land å reise ti når interessen din er gaming. De har med seg dyktige lærere som har stor kjennskap til Japan, og ordner mye opp selv. Ole Bjarne fikk imidlertid hjulpet dem med å få billetter til Nintendo World i fornøyelsesparken USJ, og vi har allerede hatt en del av dem på gudstjenesten i Aotani kirke. Vi ser frem til at alle kommer til gudstjenesten i Aotani kirke førstkommende søndag. Det blir flott for de japanske ungdommene i Aotani kirka å se så mange flotte kristne gutter på tur.

Mordekai bøyet seg ikke for andre enn Gud

Bibelen er virkelig en flott bok, full av sannheter om livet og om Gud. Det er ikke bare en gang vi har opplevd at en historie fra bibelen har blitt ny for oss fordi vi har opplevd noe spesielt i livet, eller noen sier noen om bibelhistorien som får oss til å tenke helt nytt. Det å ha flyttet til et nytt land, og å lese bibelen sammen med helt nye mennesker – har virkelig gitt påfyll for vår egen del, det åpner opp en helt ny dimensjon til tekstene i bibelen.

På søndagsskolen var det bibelhistorien om Ester som stod for tur. Kort og upresist gjenfortalt er dette er en spennende historie om en dronning som protesterer og blir avsatt, og at det deretter nærmest blir en skjønnhetskonkurranse hvor kongen velger ut sin nye dronning. Ester var den vakreste og ble dronning. Hun var jøde, men fortalte ikke det til kongen da jøder ikke var særlig likt. Ester hadde blitt oppdradd av en mann som heter Mordekai. Han hadde stor omsorg for Ester, og var ofte ved slottet for å snakke med Ester. En av kongens mektigste menn, Hama, ble irritert på Mordekai som aldri bøyde seg for han når han gikk forbi slik alle andre gjorde. Som jøde bøyde Mordekai bare kne for en herre, nemlig Gud. Da Hama skjønte at Mordekai var jøde, fikk han kongen med på en plan om å utrydde alle jødene. Da kledde Mordekai seg ut gikk likeså inn til Ester og fortalte om den fæle planen som kongen hadde gått med på. Og med fare for sitt eget liv, gikk Ester til kongen og inviterte han på fest. Og på festen fikk hun fortalt at hun selv var jøde og at hun ønsket at sitt eget liv og alle andre jøders liv skulle bli berget. Da forstod kongen hva som hadde skjedd, og Hama ble drept for den onde planen han hadde lurt han til å bli med på. Mordekai ble så kongens fortrolig, den nest mektigste mannen i landet.

Mordeekai bøyet seg ikke for andre enn Gud, sa søndagsskolelæreren mange ganger denne søndagen. Og hvilket sterkt budskap inn i en barneflokk fra nabolaget som jevnlig er med foreldrene sine til de mange forskjellige helligdommene hvor de bøyer seg ned for helligdommen sammen med foreldrene sine. Vi tenker at også i Norge er det mange som «bøyer» seg for idoler, livsstiler, idealer og penger – men det gjøres på en så lite konkret måte og er dermed vanskelig for barna å få med seg. Barna her på søndagsskolen i Japan vet alt om å bøye seg. Og det blir dermed et veldig sterkt og konkret budskap i bibelhistorien om Ester.

Tone og Caspian går også forbi et tempel hver dag når de går til og hjem fra barnehagen. Her møter Tone mange av venninnene sine, bukkende til helligdommen sin da de forlater tempelet – og pratende med Tone som kommer forbi. Mordakai han sto imot å bøye seg, og det gjorde at det ble farlig for alle jødene der i landet. Når er det ikke slik at det får så fatale konsekvenser for Tone eller andre dersom hun ikke bøyer seg. Men det er jammen tøft igjen og igjen å stå rak i ryggen blant kjentfolk som bøyer seg. Å viser respekt ved å stå der, høre på, snakke sammen – samtidig ikke delta og gjøre mot Guds vilje. Tone har fått så ufattelig mye godt av Jesus som hun så gjerne vil dele med dem hun har rundt seg. Tone hadde hatt lyst at venninnene sine turde å bli med til kirka for å høre enda mer om alt det gode Tone har i Jesus. Men da må jammen med Tone også tørre å stå der sammen med dem midt i deres helligdom og ritualer.

«Hvor er Gud?», sa hun og så seg rundt

Det ser ut som om vi bare får til å skrive på bloggen litt i rykk og napp for tiden. Det at vi ikke få skrevet på bloggen fortløpende, gjør at det vi skriver om på bloggen ikke nødvendigvis kommer i kronologisk rekkefølge. Vi vil forsøke å tidfeste innleggende der det er nødvendig. Vi er veldig takknemlige for at folk i Norge gjør det mulig for oss å være her i Japan. Vi kan nok aldri få til å uttrykke den store takknemligheten vi kjenner på mange nok ganger.

Søndag 4.desember, utpå ettermiddagen, inviterte vi hele Alf Ivar sin klasse på bursdagsselskap. Alf Ivar ble 8 år gammel. Vi fikk anledning til å låne Aotani kirka for å ha bursdagsselskapet der, og med det kunne vi altså invitere hele klassen.

Barna i en klasse på den internasjonale skolen bor spredt over hele byen. For mange blir det dermed en lang kjøretur for å komme frem til her hvor vi bor. Derfor skrev vi i invitasjonen at foreldre også kunne bli igjen sammen med barnet sitt i bursdagsselskapet. Mange foreldre uttrykket at de gledet seg til bursdagen, og de gledet seg til å komme til ei kirke for første gang i livet sitt. Det viste seg at flere av foreldrene aldri hadde vært i ei kirke, og de syntes det var ekstra stas å nå ha en slik god anledning for å komme til ei og se hva som var inni ei kirke.

Det ble over 40 voksne og barn som vi samlet denne ettermiddagen i kirka. Dere skal tro vi alle hadde det gøy, og Alf Ivar koste seg også masse i sin egen bursdag. Vi spiste pølse i brød og kaker sammen, vi gikk rundt juletreet sammen, vi laget julepynt sammen og vi fant godteriposer sammen.

Hele bursdagsselskapet var i kantina til kirka, men da barna skulle leite etter og finne godteriposene – gikk vi opp i rommet i kirka hvor vi har gudstjenestene. Midt der i gudstjenesterommet stoppet en av mødrene opp, hun så seg godt rundt og deretter kom spørsmålet: «Tone, hvor er Gud?». Flere andre mødre kom nærmere denne frimodige moren som hadde turt å stille spørsmålet som nok de alle lurte på. Barn kom også til, de lurte på hva mødrene sine holdt på med.

Hvor er Gud? Disse mødrene leitet rett og slett etter Gud i dette store kirkerommet hvor vi har gudstjenestene. Japanere er nemlig vandt til at i hellige rom finnes det alltid et offeralter, eller et gudebilde, eller en stor bjelle, eller skulpturer av guder og hellige vesener. Her stod de plutselig i et rom som bare var stort og hvitt. De skjønte ingenting.

Tone kunne fortelle at Jesus kom til oss og er sammen med oss hele tiden hvor som helst. Vi må ikke gå noen spesielle steder for å være sammen med Gud. Vi må ikke gå til en spesiell plass før Gud hører oss. Jesus hører på oss hvor som helst, og han vet hva hjertet vårt sukker over før vi selv har klart å sette ord på det. Også kunne Tone peke på noen vinduer oppe på veggen som var slik at de laget et kors. I den kristne tro er avbildet av et tomt kors noe av det beste å hvile øynene sine på. Tone kunne forklare hvordan Gud viser sin kjærlighet gjennom det tomme korset der på veggen.

For et interessant øyeblikk! Hvor mye vi alle lærte der sammen med hverandre midt i barnebursdagen.

Vi velger å takke Jesus for alle disse flotte menneskene vi får lov til å kjenne. Vi er så takknemlig for at vi kan få lov til å invitere til bursdager i løpet av året på denne måten. Så fint å kunne dele den gleden vi har med andre på en slik måte.