Julebrev fra Japan

Vi erfarer stadig at det å være en småbarnsfamilie og det å leve i et annet land gjør at ikke alt går som planlagt alltid. Det å få sendt julebrevet avsted tidlig nok har desverre ikke gått som planlagt for oss i år. Men hva gjør vel det, er det ikke dette som er livet!

Vær så god, i lenken under kan du lese julebrevet vårt:

JULEBREV FRA JAPAN 2019

God jul!

Julespill i barnehagen

Vi er atter en gang blitt imponert over julespillet guttene våres og de andre barnehagebarna fremførte for oss (15.desember). Juleevangeliet ble fremført så fint for et relativt stort publikum av familie og venner til barnehagebarna og søndagsskolebarna i kirka.

Ole Bjarne åpnet hele julespillet med å synge solo:

IMG_7508

Foruten å synge solo, ledet også Ole Bjarne foreldrekoret som Tone også sang i. Dette har vi naturlig nok ikke bilde av da vi begge var deltakere.

Vi var ellers veldig stolte foreldre til to hyrder i juleevangeliet:

IMG_7661

Alf Ivar er i gruppen til de eldste barna i barnehagen, og har dermed uniformsplikt på slike dager som dette. Hele gruppa av de eldste barna stod fremme i uniformene sine og sang en flott sang for oss:

IMG_7614-2

Benjamin spilte rytmeinstrument og sang sammen med gruppen av de minste barna i barnehagen:

IMG_7658

Det kom også to bamser på besøk, den ene bamsen leste i Bibelen mens den andre bamsen spilte på mobiltelefonen sin. Dette var kjempeartig for barna. Disse bamsene delte også ut gave til dem som vant i et mini-lotteri. Og tror dere jammen ikke Alf Ivar ble en av dem som vant!

IMG_7656

Det hele ble avsluttet høytidelig ved at barna overrakte en julegave til mødrene sine, og fikk en julesokk fylt med godteri i retur.

Vi har med andre ord hatt en fantastisk dag. Dette er et flott arrangement hvor julens kristne budskap kommer tydelig frem. For oss er det ingen jul uten Jesus. Vi synes derfor det er så flott at det finnes slike arenaer som dette hvor folk får høre om Jesus. Også må hver enkelt av dem som hører om Jesus velge helt selv hva de vil gjøre med det de hører om han.

IMG_7646

 

イルミナリエ神戸市 – Iluminarie i Kobe

Det har blitt en fin tradisjon før jul for oss å gå ned til sentrum av Kobe sammen med mange tusen japanere for å se på lysene som er midlertidig satt opp til minne om det store jordskjelvet som Kobe ble så hardt rammet av for 25 år siden. IMG_7388IMG_7377

IMG_7395IMG_7390IMG_7393

Etter den lange gåturen, gjorde det med litt snacks før vi dro hjem:

Lekeplassen uten barn

Lekeplassen i nabolaget som for et øyeblikk siden var full av barn nesten hele tiden, er nå mange ganger helt uten barn. Været har blitt kaldt, og det er ikke like vanlig for japanske barn å gå ut for å leke når det er kaldt. Barn kommer fremdeles til parken for å leke, men nå når det er kaldt er de ikke i parken over lang tid. Men vi synes er det godt å komme seg ut og leke lenge i nabolagets lekepark selvom de er kaldt.

IMG_7261IMG_7268IMG_6853IMG_6848IMG_6837IMG_7263

Et sikkert vintertegn i Japan har blitt dette her:

IMG_6833

Dette vokser i hagen rett utenfor huset her i bor. Ser det ikke godt ut?!

IMG_6963IMG_6964

Filmkveld

Vi har jevnlig invitert ungdommer til filmkveld hjemme i stua vår. Vi opplever at ungdommene setter pris på dette, og vi synes det er veldig fint å ha besøk av hver og en av dem. Disse filmkveldene i stua vår ser ut til å ha blitt en arena hvor ungdommene lett tørr å invitere med seg hvem som helst. Dette synes vi er spesielt gledelig.

Denne gangen så vi filmen «Veien til Betlehem» som er en spillefilm av juleevangeliet. Ingen av dem som kom hadde sett en film om juleevangeliet før, og dette skapte en spennende samtale etter filmen ble vist.

IMG_7312IMG_7320IMG_7309IMG_7299

En liten pust i bakken

Livet i Japan er travelt. Småbarnslivet er travelt. Det tar krefter å lære seg et nytt språk. Det tar krefter å bo i et annet land. Vi liker det! Vi opplever at vi er på et godt sted. Vi takker Gud for at det ser ut som han gir nok krefter for hver dag både til liten og stor i familien. Og de av dere som leser bloggen og ber for oss, må gjerne være med å be om at både liten og stor i familien må få lov til å oppleve det videre også.

Språkstudiet vi går på er bygget opp av flere semestre. Mellom semestrene er det noen fridager. På disse fridagene tok vi denne gang en 4 dagers tur til Okinawa som er den sydligste japanske øya (24.-27.november). November er langt utenfor turistsesong, det er rett og lett det man kaller lavsesong. Dette gjorde at reisen og oppholdet ikke kostet oss så mange penger.

Det er stor enighet i familien om at turen gjorde oss godt. Spesielt godt gjorde det å komme til en plass som var varmt synes vi.

Okinawa mest kjente landemerke var Shuri Castle, men dette brant dessverre ned for ikke så lenge siden: Shuri Castle, once the heart of… Vi opplevde likevel å få se mye annet som Okinawa er kjent for, og vi satt også av god tid til å bare slappe av.

IMG_4565IMG_4448IMG_4413IMG_4486IMG_4492IMG_4622IMG_6823IMG_6827IMG_4551-2IMG_4577IMG_6824

Da vi var på Okinawa gikk det plutselig opp for oss at øya Okinawa er litt mindre enn øya Senja hvor vårt norske hus er. Men Okinawa har 166 ganger flere innbyggere (ca.1,3 millioner). Disse tallene og beregningene her er bare gjennomført ved et enkelt søk på Google. Nøyaktige tall omkring dette må hver enkelt leser søke opp og beregne selv på egenhånd.

 

Fellesskap og bønn

Jevnlig møtes misjonærene som bor i Kobe og omheng til fellesskap og bønn. Det er noe unikt å komme sammen for å være sammen og for å be sammen. Vi er takknemlige for å få lov til å være en del av dette fellesskapet.

Bildene er fra den gang vi var sammen og ba sammen i vår stue 21.november.