Åkrene modnes…

Ingen bonde går ut på åkeren dagen etter han har sådd og forventet seg at grøden er der. Det må vokse opp og modnes. Derfor er vi i Japan. Her møter vi fremdeles mennesker som aldri noen gang har hørt noen ting om Jesus. Hvordan kan vekkelsen komme der hvor fremdeles mange ikke har hørt?

Mange ganger når Jesus forklarer noe viktig i Bibelen, så bruker han eksempelfortellinger. Vi har mange slike eksempelfortellinger i den norske litteraturarven, for eksempel de norske eventyrene. Eventyrene forteller en spennende historie, og med historien eksemplifiseres et moralsk ståsted. Espen Askeladden tar med seg masse rart i sekken på veien til prinsessa, og brødrene gjør narr av at han gjør det. Men Espen Askeladden får sannelig brukt alle de tilsynelatende ubrukelige tingene i møte med selveste prinsessen. Det som ser ubrukelig ut ved første øyekast, er det som får Espen Askeladden til å vinne prinsessen og kongeriket. Eventyret ønsker å lære oss noe. Dette eventyret er ikke bare en underholdende historie, det ønsker å lære oss noe om at din oppfatning av det du har rundt deg, behøver ikke være sannheten om hva det faktisk er. Akkurat slik som eventyr, virker de eksempelfortellingene Jesus bruker når han forklarer flere viktige ting i Bibelen. Jesus sine eksempelfortellinger kalles lignelser.

En av lignelsene til Jesus handler om flere såkorn som kastes ut i jorda. Jesus forklarer selv at såkornene er Guds Ord, også er jorda ulike mennesker. Guds Ord kan være utsagn som forteller noe sant om Gud, bibelvers, kristne sanger eller annet. Jesus har også forklart i Bibelen at det mange ganger kan være noen mennesker som planter, mens det er andre mennesker som vanner, og de menneskene som høster kan også igjen være forskjellige fra de som vannet og sådde. Det finnes også bibelvers som beskriver hvordan såkornet har spirekraften i seg selv. Det at et såkorn begynner å vokse gjør det i sin egen kraft. Det er med bakgrunn i dette at vi sier det vi sier innledningsvis her.

Gulrøtter og poteter

Dette er hva man kan kalle en god opplevelse delt med gode venner! Mens vi var på besøk hos våre kollegaer Bergersen, inviterte naboen deres oss alle til sin lille åker som var 5 minutter unna med bil for å plukke gulrøtter og poteter der sammen. Dette brukte guttene våre å få gjort hvert år med bestefar i Tortenlia da i bodde i Norge. Det ble derfor spesielt for oss å få oppleve akkurat dette så kort tid etter vi på en måte har innsett at vi ikke kan dra til Norge denne sommeren.

Vi ble også invitert inn i verkstedet hans, der var det mye flott! Og med oss hjem fikk vi en fin fugl laget i tre hvor vingene blåser rundt med vinden. Guttenes oldefar Olaf (Tones morfar) var også en som tryllet frem masse flott i tre.

Etter en slik dag som dette, kjenner vi på at vi sannelig har en Gud som har omsorg for oss i alt. Hvorfor skulle denne naboen akkurat i dag invitere oss alle på denne måten til åkeren sin? Kunne han ikke like godt invitert bare Bergersen en annen dag? Nei, han gjorde rett og slett ikke det.

Det er flott å se og erfare hvordan også våre kollegaer har fått god kontakt med mange flotte mennesker rundt seg. Vi har mye å være takknemlige for her i Japan!

Vi reiser ikke til Norge i sommer

Koronapandemien koster mye på det menneskelige plan for mange mennesker i hele verden. Per nå kan vi kan ikke finne opplysninger som indikerer at Japans landegrenser vil bli åpnet med det første. Dette betyr at forlater vi Japan nå, kommer vi oss ikke inn igjen på kanskje veldig lang tid. Det er flere grunner til at vi ønsker å være i Japan når høsten kommer, blant annet Alf Ivar sin oppstart av Kindergarden Class (tilsvarer 1.klasse i den norske skolen) på en av de internasjonale skolene her i Kobe.

Det er trist at vi ikke får reise. Det har gått hele 2 år siden vi har vært i Norge, og nå ser det ut som det må gå hele 3 år før vi får dradd til Norge. Vi kjenner på at 2 år er lenge, men 3 år er veldig lenge. Norge er i utgangspunktet veldig langt borte fra oss når vi bor i Japan, men når det blir slik utilgjengelig å dra til Norge – kjennes Norge enda lengre borte. Vi synes ikke følelser er farlige. Så vi voksne får bare gå rundt og kjenne på disse ulike følelsene som kommer og ta dem for hva de er. Begge guttene våre er vel uvitne om det hele, og det synes som de har det godt slik som situasjonen er nå for oss her i Japan. Det er til velsignelse å ha to livlige gutter i hus!

Vi vet også at de fleste av våre japanske naboer som vi er blitt venner med bare skal være hjemme hele sommeren. Dette gir oss gode muligheter til å ha gode dager ute sammen med mange forskjellige mennesker i løpet av sommeren. Så får vi se om situasjonen i Japan tillater oss etterhvert til å kunne ta en liten ferietur her innenlands.

Vi har fremdeles vår tillit til Gud, han som vet av morgendagen. Dette gir familien vår fred. Vi ønsker alle i Norge velsignet sommerferie! Forhåpentligvis kan vi møtes i Norge neste sommer.

«Velkommen hjem»

Søndag 7.juni fikk vi som familie på nytt gå til gudstjeneste i kirka sammen med alle de andre. 5.april var sist gang noen av oss fikk gått til kirken her i Japan.

Et ektepar i fellesskapet hadde sydd et skilt som ble hengt opp ved inngangsdøra til kirken: «おかえりなさい» stod det på skiltet. I ordboken blir dette uttrykket oversatt med det norske ordet «velkommen». Det er på sett og vis det uttrykket betyr, men man kan ikke si det andre steder enn i sitt eget hjem når man ønsker noen velkommen hjem til hjemmet sitt. På den måten kunne uttrykket like gjerne vært oversatt til «velkommen hjem». Det var med andre ord en veldig fin symbolikk i det å henge opp dette skiltet med dette uttrykket på ved inngangsdøren til kirka.

Det var kjekt for guttene våre og møte igjen nabobarna som jevnlig kommer til søndagsskolen i kirka. Denne søndagen var det flere barn som kom på søndagsskolen. Etter bibelundervisningen og sangen på søndagsskolen bruker barna å sette seg til med hver sin lærer og studere det de just har lært. Vi lever fremdeles under mange restriksjoner her i Japan. Etter søndagsskolen ble barna bedt om å dra hjem til foreldrene sine med en gang. Etter litt lek sammen med oss utenfor kirka, dro barna hjem. Alf Ivar kommenterte kort at han ser frem til at disse barna på nytt kan være med han i benkeradene under gudstjenesten for å leke videre der sammen med han. Benjamin ble også lei seg for at de andre ungene måtte dra hjem til foreldrene sine så raskt.

Som sagt er det fremdeles mange restriksjoner i samfunnet her. Aotani kirke informerte om at alle som kom til kirken måtte ha maske på. Utover det ble vi bedt om å utføre håndvask og hånddesinfeksjon flere ganger. Vi spritet av stolen som vi satt oss på, og alle vinduer og dører i hele kirkebygget var åpnet for ventilering. Stolene i møtesalen var satt lengre ifra hverandre enn vanlig, og folk kunne bare sitte på annenhver stol. Vi fikk plass i et hjørne på galleriet denne søndagen. Alle ble bedt om å dra rett hjem etter gudstjenesten.

Det var godt å møte våre brødre og søstre i Kristus. Vi er imponert hvordan kirka har stått opp i denne utfordrende tiden. Kirka for eksempel har kjøpt inn flere iPad som kan lånes av kirkemedlemmene. Dette gir gode muligheter for at alle skal kunne se på overføringen av gudstjenesten på YouTube som fortsatt gjennomføres.

Vann er gøy!

Alltid kjekt å invitere nye mennesker på besøk hjem til oss. Og ekstra gøy er det å leke med vann ute! Gutten vi har på besøk her sammen med foreldre og lillesøster er på alder med Benjamin. Det oppleves som velsignende å etablere kontakt med noe familier som har barn i hans alder også!

Også kjekt å spille noen runder Lotto!

Vi har også hatt kjempekoselig besøk av familien Nævdal. Å leke med vann med de er også kjempegøy!

Vi skal helt sikkert ha flere besøk hvor vi skal være ute og leke med vann. Men vi vil på samme tid fremdeles vise hensyn til det japanske samfunnet som helst ikke skal ha en ny smittetopp av koronaviruset. Disse menneskene vi har hatt besøk av her, har en eller flere i sin familie som går i samme barnehage som Benjamin. Derfor er vi allerede i kontakt med hverandre i utgangspunktet.

Velsignelser i hverdagen!

Den gode hverdagen der Alf Ivar løper etter nabobarna som av seg selv har kommet på bakdøra vår og spurt om å få låne sparkesykkelen hans uten at foreldrene deres vet at de gjør det. Vi har utallige ganger hilst kort både på barna og foreldrene så lenge vi har bodd her, men vi har aldri fått snakket sammen.

Vi er så takknemlige for de mange naboene vi er blitt kjent med gjennom den japanske barnehagen begge guttene har gått i her i nabolaget, nå er det bare Benjamin som går i denne barnehagen. Denne japanske barnehagen de har gått i her i nabolaget drives av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband).

Men det gjør også godt å få den naturlige, tilfeldig og gode kontakt med folk i nabolaget bare av den grunn at vi bor på samme plass. Bildet under viser et slikt øyeblikk:

Vi imponeres over hvor mange flotte folk vi har rundt oss! Vi opplever oss velsignet. Og håper vi kan være til velsignelse tilbake. Vi savner vennene våre i Norge, men vi håper at Gud kan gi oss mange venner også her vi bor nå.

Japansk barnehage og internasjonal skole

Benjamin sin japanske barnehage har begynt med tre halve dager denne uka (uke22). Det ser ut som han har kommet godt tilrette med å være i denne barnehagen uten følge av storebror lengre. De av dere som ber, må gjerne be om trygghet, trivsel og vekst for Benjamin videre i barnehagen.

Alle barna skal ha på seg maske mens de er i barnehagen. Det ser ikke ut til at Benjamin bryr seg noe om det. Smilet hans er godt synlig selv under maska:

Læreren i barnehagen sendte oss noen bilder av Benjamin mens han var i barnehagen:

Alf Ivar sin internasjonale skole har valgt å ta sommerferie. Det vil si at vi mottar daglige lekser til Alf Ivar på epost, men han skal ikke møte opp på skolen noen gang før til høsten. Det ser ut som at Alf Ivar har slått seg til ro på skolebenken her hjemme, og synes bokstaver er det gøyeste. De av dere som ber, må gjerne be for hans videre læring gjennom lekser på engelsk per e-post, og for hans oppstart som vil være i august.

Vi voksne har ikke hørt om annet enn at vi skal fortsette å lære japansk via videochat fire ganger i uka med lærer fra språkskkolen ut hele juni.

76 dager med nesten full isolasjon

I dag (21.mai) er State of Emergency avsluttet for det fylket vi bor i. 76 dager med nesten full isolasjon har vært interessant å gjennomleve.

https://www3.nhk.or.jp/nhkworld/en/news/20200521_30/

Det vil nok ta lang tid før ting vil ligne på noe som kan kalles normalt. Vi vil fremdeles ha mange dager sammen med bare oss selv i og rundt vårt eget hus.

Vi er villige til å være her sammen med japanerne gjennom denne prosessen også! Vi heier på dem alle og vi heier på den japanske samarbeidskirka som skal finne sin vei videre.

Vi har gjort masse ulike ting disse 76 dagene, her får dere noen glimt i bilder:

17. mai

17.mai-feiring er alltid annerledes når man bor i utlandet. Det vil si at både med og uten koronapandemien forblir 17.mai-feiringen ettersom hva man gjør den til selv når man bor i et annet land enn Norge.

Det at State of Emergency var gjeldende i fylket vi bor i, gjorde at bare familiene med de minste barna på felt samlet oss for å feire 17.mai. Det oppleves som fint å markere 17.mai, og på den måten gi barna våre og de andre småbarna på felt litt eierskap av å være norsk. Alf Ivar og Benjamin vil jo alltid forbli litt japanske og litt norske inni seg, og vi synes det er viktig å vise hensyn til dem i møte med dette på flere måter.

Vi spiste pølser, kake og is sammen. Og vi hadde en runde med aktiviteter som synging av nasjonalsang, kasting med våt svamp, potetløp, sekkeløp og fiskedammen. Alf Ivar og Benjamin koste seg. Dette var en dag som gav dem glede og påfyll. Vi kan vel innrømme at den gav glede og påfyll for oss voksne også. Frem til 17.mai har vi som familie nemlig levd i nesten full isolasjon i 72 dager. Det har vært en interessant opplevelse!

Flere uttalelser av japanske politikere og den generelle statistikken over utviklingen av koronaviruset i Japan pekte mot at State of Emergency snart ville ta slutt. Dette var noe av det som gav oss frimodighet til å samles slik som denne lille gjengen.

Vi velger å takke Gud for et fritt Norge.

Vi gikk til topps!

30.april var en helt vanlig torsdag med godt vær, og dermed egnet den seg godt til en fjelltur. Skogen kan være ganske folksom på fridager med godt vær, så slike dager unngår vi å gå i skogen nå mens myndighetene har uttalt at det er «State of Emergency».

Denne vanlige torsdagen etter undervisningene våre hjemme via videochat i 23 varmegrader tok vi oss en skikkelig fjelltur opp til Mt. Maya (japanerne kaller fjellet Mayasan), 690 moh. Hele turen tok ca. 5 timer, vi gikk over 10 kilometer og ca. 600 høydemeter. Og alle i familien gikk på sine egne bein helt opp og ned. Det vil si Benjamin (3 år) ble bært et lite stykke på slutten. Da var beinene hans så slitne at det gjorde vondt for han, humøret hans var imidlertid helt på topp. Alf Ivar (5 år) gikk i front hele turen opp og ned med et stort smil om munnen og et veldig pågangsmot. Vi er importerte og takknemlige for å ha slike flotte gutter med masse energi og krefter i kroppene sine.

IMG_8713IMG_8707

På veien opp til fjellet finnes det et 100 år gammelt tre som ligger over stien. Dette treet blåste ned under tyfonen som vi opplevde i 2018 når vi just hadde kommet til Japan. Mange trær i skogen blåste ned da, men dette treet bevarte de liggende slik over stien til minne om denne voldsomme tyfonen hvor Kobe rett og slett kom innom tyfonens øye. Det var også mange ødeleggelser i byen under den tyfonen. Deler av taket på huset vi bor i ble for eksempel skadet av denne tyfonen i 2018.

IMG_8717

Dette var en flott tur synes vi! Det blir helt sikkert ikke siste gang vi tar denne fjellturen, stien opp til dette fjellet starter nemlig rett i nabolaget vårt.

IMG_8711IMG_8716IMG_8703IMG_8729