Vi har ikke valgt det vanlige livet

Vi har ikke valgt et helt vanlig liv ved å flytte hit til Japan. Livet kan kanskje se ganske normalt ut til tider, men likevel blir det noe annerledes med det. Det er ikke bare annerledes enn det livet vi ville levd i Norge fordi vi lever i et annet land enn Norge. Vi lever rett og slett ganske annerledes enn de fleste menneskene her i Japan til tross for at vi bor i samme land. Dette blir stadig mer synlig for våre japanske venner. Vi er ikke bare annerledes fordi vi er vestlige, men det er noe annet også som gjør oss annerledes.

Det er spennende å undersøke sammen med våre japanske venner hva som gjør oss så annerledes. Hvordan ser egentlig den annerledesheten ut for oss og for våre medmennesker? Stemmer vår egen oppfatning av vår egen annerledesheten med hvordan våre medmennesker opplever oss annerledes?

Den tydeligste annerledesheten som vi har funnet sammen med våre japanske venner, er hvordan vi har et veldig annerledes syn på barn. Og vi behandler rett og slett barna våre ulikt. Vi sier «lykke til, du er bra!» til våre egne barna, japanerne sier «stå på, gjør ditt beste!». Det går sikkert ann å si «lykke til» på japansk, men det er veldig sjeldent brukt – derfor sier vi også «stå på, gjør ditt beste» til våre egne barn når vi snakker japansk til dem. Men våre japanske venner legger merke til at vi legger noe annet i disse japanske ordene når vi sier dem til våre egne barn og til deres barn. Og det kommer nok mest tydelig til syne når vi responderer på det barnet fikk til etterpå. Hvis barnet ikke får til den utfordringen det fikk, responderer med et: «Du er bra! Bedre lykke neste gang!» eller «Det ble skikkelig morsomt, du er kul!» eller «Det gikk ikke, ja, ja – jeg liker deg!».

Jesus taler veldig godt om barn i Bibelen, de er verdifulle. Og alle mennesker skal få lov til å ha barnekår hos Gud, og det er et privilegium. Vårt syn på barn påvirkes av det Jesus sier om barn siden vi er kristne. Våre venner i Japan sier de er fascinert av hvordan vi roser barnet for hva det er både når det gjør godt og ondt. Både når det gjør bra og når det gjør dårlig. Denne annerledesheten ligger nok i at vi tror verdien til våre barn og alle andre barn er lagt ned i dem av Gud selv da han gav dem livet. Dette gjør at alle mennesker i hele verden er likeverdige uavhengig av ytre omstendigheter, uavhengig av hva menneskene gjør. Også det vi kristne kaller evangeliet beskriver at mennesket blir frelst fordi det er verdifullt og elsket for hva det er. Det er ikke av egne gjerninger en kristen blir frelst, det er en gave fra Gud til absolutt alle mennesker i hele verden fordi Gud elsker oss først.

Vi kan ikke skrive ut en sannhet om hvordan menneskene i Japan egentlig behandler barna sine, fordi det faktisk ikke finnes bare en måte mennesker i Japan behandler barna sine på. Men vi ser at kulturen i Japan legger opp til at barna blir annerledes behandlet enn barna i Norge blir behandlet. I Japan er barnet nederst på rangstigen. Det er kun gjennom gjerninger barnet kan komme oppover rangstigen i Japan. Alle japanere har vært barn og startet på bunden, dermed er det stor prestisje og ærefull å ha kommet høyt opp på rangstigen – du har kjempet hardt og klart det! Og den æren du får når du er høyt oppe på rangstigen er ikke en individuell ære, den ære tar hele familien din del i. På den måten er det ikke bare deg selv du frarøver ære ved å ikke få livet til, hele familien din lider fordi du ikke mestret de utfordringene som ble gitt deg.

Vi tror det finnes noe godt i enhver kultur! Og vi har dermed noe å lære i møte med den japanske kulturen. Vi opplever allerede å ha lært mye av fellesskapstanken som finnes i det japanske samfunnet. Bibelen sier mye om fellesskap, at mennesket er skapt til fellesskap med hverandre og med Gud. Ved å ha vokst opp i det norske individualistiske samfunnet ser vi nå at det er sider ved fellesskapet som vi ikke kjente til før vi kom hit til Japan. Også håper vi at japanere kan oppdage sin egenverdi i hva de utelukkende er. At de kan se at Gud har en gave til dem fordi de er elsket av han slik som de er. Dette er jo noe av det som gjør skikkelig godt for oss som kristne, og det er også derfor noe vi ønsker at flere mennesker skal få oppdage. At ved Guds nåde er det en ny start hver morgen, og din betydning kommer av at du er til og i fellesskap med andre og med Gud.

Ja, vi er sannelig velsignet med så mange vennskap her i nabolaget. Her er vi på sykkeltur hvor vi fanger kreps og bader føttene våre i en naturlig varm kilde. Gutten er like gammel som Alf Ivar og gikk i barnehagen med han. Men nå går verken Alf Ivar eller denne gutten i denne felles barnehagen lengre, likevel har vi klart å holde kontakten. Det er supert! Det velger vi å takke Gud for.

4 år

21.august ble Benjamin 4 år gammel. Den fikk vi feiret med bursdagsmarkering i barnehagen sammen med Tone og ved å spise pizza på restaurant etter Benjamins eget ønske. Det er noe vanskelig å få samlet mange mennesker i sitt eget hjem for bursdagsfeiring nå mens koronaviruset herjer ganske godt rundt oss, så det får vi ta igjen ved Benjamin sin 5-årsdag.

Vi er stolte og glade over 4-åringen vår. Han er en tøffing med masse omsorg.

Da er skolegutten og barnehagegutten i gang

Endelig fikk Alf Ivar gått avsted til Marist Brothers International School som han begynte på i vår. På grunn av Koronaviruset valgte denne internasjonale skolen å bare ha skole online i vår, og nå har skolen hatt en lang sommerferie. Alf Ivar var en spent gutt, og det med god grunn! Ikke bare må han dra til et sted som prater et språk han enda ikke kan, det er heller ingen der som han kjenner. Hadde han startet på skolen i Norge ville han jo startet i første klasse sammen med sine naboer, og han ville forstått alt som ble sagt på skolen fra første stund. Ja, vi er imponert over Alf Ivar og den innsatsen han har lagt ned i den japanske barnehagen og den innsatsen det ser ut som han er villig til å legge ned her på den internasjonale skolen. Han er virkelig en gutt med ressurser. Vi heier på han med hele oss!

Like imponerte er vi over Benjamin som fortsetter sitt tredje år i den japanske NLM-barnehagen Aobaen. Og nå uten storebror. Også han ser ut til å ta i med den styrken som trengs for å få et godt utbytte av tiden sin i barnehagen. Jo eldre man blir, jo mer mot kreves for ¨kunne stå opp som den man er. Det er flott å se hvordan Benjamin stadig forstår mer av forskjellene mellom den norske kulturen i hjemmet sitt og den japanske kulturen i barnehagen. Det er ikke alltid like lett å forstå hva som er greit å gjøre hvor. Vi heier på han med hele oss!

De av dere som ber til Jesus og leser denne bloggen, må gjerne stå sammen oss i bønn om at de begge to må føle seg trygge og ha trivsel der de er.

På stranda med gode venner

Kobe (eller riktigere sagt fylke Hyogo) har oppgitt mange nye regler for strendene i nærområdet. Dette er gjort for å begrense bruken av dem. Som sagt er det et folkerikt området vi bor i, og på sommeren er strendene angivelig vanligvis helt stappfulle av mennesker på land og i vannet. Vi synes det er lurt av Kobe å oppgi slike nye spesielle regler nå i disse tider. På den måten blir ikke strendene store samlingsplasser hvor koronaviruset får smitte fritt mellom mennesker fra hele byen og omheng. Eksempler på regler som nå gjelder ved strendene i nærområdet er for eksempel at det bare er barn som kan bade i vannet. Et annet eksempel er at det ikke er lov til å nyte alkohol på stranda i år, noe mange japanere angivelig gjør mye av vanligvis. Kobe har også beskrevet at de ønsker at det er barnefamilier som skal benytte seg av strendene. Og det ble godt synlig for oss at reglene virkelig gjør at det er romslig på stranda. Alle som er på stranda har med seg et lite telt. Dette teltet er helt nødvendig når man er på stranda i steikende sol når gradestokken viser 37 varmegrader i skyggen.

Vi ble nemlig invitert til stranda av våre japanske venner i nabolaget som har barn i samme alder som våre barn. For en fantastisk dag vi hadde sammen med dem. Flotte mennesker! Godt fellesskap! Denne gangen tok de faktisk å avtalte denne turen til stranda sammen med oss en gang der flere andre fedre også kunne komme. På den måten skulle Ole Bjarne slippe å sitte alene hjemme mens Tone og guttene var sammen med bare de andre mødre og ungene deres. En virkelig herlig og engasjert gjeng dette her. Fulle av omsorg! Også så fint at flere av disse barna fikk seg en tur på stranda i følge med både sin mor og far denne dagen. Japanske fedre er stort sett opptatte mennesker på grunn av sine lange arbeidstimer. Dette gjelder naturligvis ikke alle familier, men tradisjonelt sett er det mødrene som nærmest helt alene ordner alt i hjemmet og ordner alt med barna. Det er nok derfor vi ofte erfarer at det bare er Tone alene med Alf Ivar og Benjamin som blir invitert med inn i fellesskapet med kun nabodamene og barna deres.

Det godt for barna å bade i vannet på en slik veldig varm dag. Vi voksne tillot oss å sitte i vannet på grunna og å vasse sammen med våre svømmende barn, det gjorde godt! Lunsjen spiste vi inni strandteltene våre.

På tur til gode kollegaer i Matsue og Yonago

Så kjekt å dra på tur til Inger Valbø i Matsue, og til David og Caroline Thorsen i Yonago. Godt å kjenne på et godt fellesskap sammen og å kjenne på omsorg iblant oss.

Inger disket opp med gode måltid og flotte opplevelser for oss. Det hele gjorde virkelig godt for oss som barnefamilie. Alf Ivar og Benjamin var helt sikker på at ferien vår hadde blitt «verdens beste i hele verden».

Rett over gata fra Ingers leilighet var det en romslig park. Et perfekt sted hvor man kunne få løpt ifra seg litt energi og få seg litt frisk luft. Og hvis noen lurte, jada – det fantes sikader å fange i denne parken også!

Sammen med Inger fikk vi dradd til en fuglepark i nærheten. Det er fascinerende å oppdage hvor ufattelig mange forskjellige fugler det finnes her i verden. I denne fugleparken kunne vi se på ulike fugler som kom fra mange forskjellige steder i verden. Noen fugler var virkelig praktfulle, mens andre rett og slett så litt morsomme ut. Noen fugler så skumle og sinte ut, mens andre var søte. Vi tror at Gud har skapt hele verden og alt som er her. Dette gjør at Gud blir veldig stor og flott når man går i en slik park og ser på alt det flotte han har skapt. Parken var slik at vi gikk fra den ene store bygningen til den andre, og med det var vi flere ganger sammen med fuglene. Fuglene var ikke alltid inni bur, det var spennende og flott.

Og det var mange nydelige blomster i fugleparken.

Inger tok oss også med på en artig og flott båttur på kanalen rundt slottet i Matsue. Det går mange bruer over kanalen, og under enkelte av bruene var det så lavt at vi måtte legge oss ned i båten for å komme under. Taket på båten ble da også senket ned over oss. Andre bruer hadde veldig flott akustikk, og båtføreren sang for oss under ei slik bru. Alf Ivar og Benjamin synes båtturen var gøy.

Inger ble også med oss på besøk til David og Caroline som veldig nylig har flyttet til Yonago. Det var flott å besøke det fine huset de har funnet seg der, og god mat fikk vi også! Det blir spennende å følge med på dem og stå sammen med dem i bønn for arbeidet de vil gjøre i Yonago.

Vi alle sammen gikk til ei strand i nærheten hvor vi koste oss sammen. Ei flott og lang strand med reint og lunket sjøvann. Det var virkelig deilig å være der for liten og stor!

Det gjorde sannelig godt å komme seg vekk litt fra Kobe, og ekstra kjekt var det å komme til gode kollegaer. Dette var virkelig en god måte å ha ferie på! Hjertelig takk for husrom, hjerterom og god mat. Gud velsigne dere.

Gode venner i nabolaget

Vi er sannelig velsignet med å ha blitt kjent med mange flotte mennesker her i nabolaget. Enkelte av dem er innom kirka ved spesielle tilstelninger for barn, men ingen av dem går fast i kirka. Vi er blitt venner med dem da vi har barn i samme alder. Og det er gjennom felles barnehage at vi har truffet dem første gang. Selvom ingen av barna går i samme barnehage lengre, holder vi kontakten. Det er kjekt!

I det siste har koronavirussmittede mennesker her i Japan steget veldig. Det har på daglig basis blitt registrert langt over 1000 nye tilfeller av smittede mennesker i flere uker. Enkelte dager har det vært ganske så nærme 2000 nye registrerte tilfeller. Det er store tall, men så lever vi også i et land med veldig mange og hundre millioner innbyggere. Store tall gjør smittesporing utfordrende, speilet i de tettest befolkede områdene. Men man blir varslet hvis sin skole, barnehage eller arbeidsplass har mennesker som har fått koronaviruset påvist. Og dem som har fått koronaviruset påvist blir bedt om å holde seg hjemme til de er blitt friske igjen. Japan har gitt flere mennesker mulighet til å ta testen som påviser om du er smittet av koronaviruset enn tidligere, dette kan ha bidradd til at statistikken er blitt kraftig endret. Vi ber stadig for dem som lider i verden på grunn av koronaviruset så vel for dem som lider av annen årsak. Vi tror Gud har kontrollen!

Vi opplever oss ikke redde i hverdagen. Vi tar hensyn til situasjonen i landet og hensyn til at vi bor i et av de tett befolkede områdene. Et slikt hensyn opplever vi mange andre japaneren også tar. Utover det, lever vi et ganske så normalt liv.

Venner har stort sett lyst til å treffes utendørs, og det har gjort godt at regntiden endelig har tatt slutt. Vi har hatt mange flotte stunder sammen med venner på ulike plasser i nærmiljøet. Å leke med vann er gøy, utover det er det kjekt å sykle sammen, fange sikader, fiske kreps, grave i sanda og masse annet!

De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med å be om at vi må få lov til å bevare den gode kontakten med disse flotte menneskene. De er blitt betydningsfulle for oss, og vi håper vi kan bety noe tilbake for dem.

Den årlige barneleir på Hiruzen byttet ut med en-dags-leir i Aotani kirke

Den årlige barneleir på Hiruzen ble avlyst på grunn av koronaviruset. For barna i Aotani kirke ble det istedenfor arrangert en-dags-leir lokalt i kirka. Det var hele tiden forbehold om at en-dags-leiren også kunne bli avlyst, men det ble den ikke! Lørdag 1.august ble den avhold. En liten gjeng med hovedsakelig nabobarn i følge med en eller to foreldre var samlet. En herlig gjeng som ellers ikke kommer så ofte til kirken, men som vi nå har fått lov til å bli godt kjent med fordi vi jevnlig har møtt dem i ulike anledninger – om så bare stadig møtt på dem i lekeparken på vanlige hverdager. En-dags-leira varte i 2 timer, deretter skulle vi hjemme hver for oss for så møtes igjen på YouTube kl.19 og se en film som var blitt laget av ulike mennesker fra Aotani kirke til denne leira. Ellers ble vi alle invitert til å komme på søndagsskolen kl.09 dagen etter.

Mens vi var i kirka fikk vi høre om Elias og hans himmelfart på en ildvogn. Først ble fortellingen fortalt av presten i Aotani kirke. Han brukte flanellograf mens han fortalte:

Deretter ble ungene aldersinndelt og studerte det de just hadde lært om Elias sammen med en av Aotani kirkes søndagsskolelærer. Til slutt fikk alle barna i oppgave å tegne det hele.

Det var også satt av mye god tid til lek og konkurranser mens vi var i kirka og utenfor kirka. Det er flott å ha det gøy sammen i Guds hus.

Det er flott å være vitne til ei kirke her i Japan som stadig inviterer nabobarna til seg. De engasjerer seg og bryr seg om de menneskene de har rundt seg. Vi sammen med dem håper og ber om at barna med foreldre kan få øye på hvem Jesus er, og se hvilken fantastisk gave han har å gi dem alle.

Å leke seg gjennom solnedgangen

Nå har vi jammen opplevd 1000 nye påviste koronavirussmitta mennesker i Japan på en eneste dag. Og denne dagen ble etterfulgt med en ny dag med over 900 nye påviste smitta mennesker, og slik fortsetter det med veldig høye daglige smittetall. Det er mye uhyggelig lesning i avisene omkring koronaviruset og annet vondt i verden. Vi ber for dem som lider og har det vondt i verden, og vi ber for Japan og dets folk som nå virkelig fremdeles står midt oppi ei koronakrise.

Epidemien i Japan påvirker oss, men er ikke til et voldsomt hinder. Nå som smittetallene har økt kraftig, prøver vi å vise hensyn med måten vi velger å leve på. Plasser hvor det normalt er mange folk, drar vi kun til når det er dårligere vær og dermed langt mindre folk. Vi bruker munnbind daglig, og fører god håndhygiene. Venner møter vi stort sett utendørs da dette er ønsket av de fleste. I butikkene er det alltid noe som mangler. Det har vært mangel på toalettpapir, gjær, mel og annet. Fremdeles er det mangel på smør og ulike typer melk. Vi opplever ikke dette som problematisk. Får vi tilfeldigvis tak i ei smørpakke, lager vi oss en deilig pai til middag. Får vi ikke tak i smør en periode, ja så finnes det masse annet å lage hvor smør ikke brukes.

21.juli ble vi velsignet av å kunne leke oss gjennom en solnedgang i 30 varmegrader på ei nesten folketom strand med familien Bergersen. Det var sannelig en god ferieaktivitet for liten og stor. Det finnes flere ulike strender omkring Kobe. Denne gangen var vi på Maiko Beach hvor vi ser ut på hengebroen med verdens lengste spenn, nemlig Akashi Kaikyo Bridge.

På tur til gode norske og japanske kollegaer i Ako

Ingenting er som en lang dagstur til norske og japanske kollegaer i Ako. Dette fikk vi gjøre mandag 20.juli. Kari Opperud disker opp med både husrom, god mat og flotte opplevelser.

Det var kjekt å møte igjen Yun Soo Park som vi kjenner fra Aotani kirke. Han har vært hjemme hos oss flere ganger både på filmkvelder og han har spilt brettspill hos oss etter søndagsgudstjenester, nå har han startet opp som evangelist i menigheten i Ako. Vi heier på han!

Både Alf Ivar og Benjamin synes også det var veldig kjekt å treffe Yun Soo igjen.

Kari tok oss med til Sakoshi, en gammel bydel av Ako. Der spaserte vi en tur, og vi fikk kommet inn og sett i et av de eldre husene i området. Det er flott å se hvordan Kari har kontakt med ulike folk i sitt nærmiljø, de møter henne med et stort smil – og kommer med små gaver til oss som er med i hennes følge.

Vi dro også til Momoi museumet. Også her ble det godt synlig for oss hvordan Kari har fått lov til å komme i kontakt med folkene som driver stedene hun viser til oss og andre som er på besøk i Ako. Kobe er en større by, men det er også dette vi ønsker – at vi i Kobe kan være i kontakt og i relasjon med de menneskene vi møter på vår vei en gang, to ganger eller mange ganger.

Dette stedet ble spesielt artig for Ole Bjarne som den musikeren han er. I hagen var det nemlig utstilt utallige dekorative krukker laget i keramikk. Disse krukkene hellet vi vann oppi, og de var laget slik at lyden av vannet ble forskjellig i de ulike krukkene. Alf Ivar og Benjamin synes også det var artig å høre på lyden av vannet i de ulike krukkene.

Vi fikk også tid til å komme innom den store Kaihin Park, her har vi vært før – og guttene våre gledet seg til å leke med de mange flotte lekestativene i parken.

Kari serverte nydelig mat for liten og stor. Det gjør både godt og er veldig trivelig å kommet til ferdig oppdekket bord en hel dag for en travel barnefamilie. Tusen takk.

Kari skriver også blogg, og hun har også skrevet om vårt besøk hos henne. Kari sin blogg finner du på følgende lenke:

https://kariopperud.wordpress.com/2020/07/22/koselig-med-gjester-igjen/