Der er vi igang igjen…

Endelig, endelig, endelig! Vi har for litt siden også hatt anledning til å ha forsiktige besøk, men fra nå – nå kan vi ha så mye besøk vi bare vil! For en fest vi hadde i stua etter søndagsmøte i kirka den 2.oktober!

Vi har det altså så kjekt når stua fylles opp av ungdommer. Det er både kjekt å bare få være sammen med hver og en av dem, og kjekt å stadig bli mer kjent med dem.

Det er kommet flere nye ungdommer fra nabolaget til kirka mens covid har surret rundt i landet, hvem skulle tro at det er mulig?! Så det var første gang hjemme hos oss for flere av dem vi hadde besøk av denne gang. Vi opplever det som virkelig fint å kunne invitere dem alle hjem til oss på denne måten.

Når vi er hjemme hos oss spiller vi brettspill og TV-spill. Vi tuller og prater. Vi tar massevis av selfier. Og barna våres er gode underholdere og skaper alltid mye glede og engasjement hos dem som kommer.

Ungdommer vi har hatt besøk av tidligere før Covid, har syntes det har vært helt greit å vise fjeset sitt på bildene vi legger ut på sosiale medier og blogg. Tenk at vi nå får lov til å bli kjent med mange nye ungdommer som ikke vil at sitt fjes skal bli assosiert med oss som er kristne. Vi opplever oss virkelig velsignet av å stadig bli mer kjent med dem alle. Kloke, flotte ungdommer! Vi heier på dem!

Ungdommene som til vanlig går i kirka, har spurt om de kan flytte den månedlige bibelstudiet hjem til oss. En gang i måneden samler ungdommene som vil fra kirka seg på et grupperom i kirka etter gudstjenesten, der studerer de bibelen sammen ved å lese i den og svare på spørsmål fra et bibelstudiehefte. Vi er så glade for at hjemmet vårt kan bli brukt på mange måter. Spennende å se om kanskje bibelstudie blir mer tilgjengelig for flere ungdommer ved at det er hjemme hos oss. Ungdommenes plan er iallfall at vi også skal ha det gøy med både snacks, brettspill og TV-spill etter bibelstudiet i hjemmet vårt. Det er virkelig flott å være på team med ungdommen!

Selv om vi nå etterhvert hver måned får ungdommene hjem til oss for å studere bibelen, vil vi samtidig når familien har overskudd – invitere til bare spill og moro andre søndager etter gudstjenesten. Vi synes ikke det ene utelukker det andre.

Hvis du leser bloggen og ber til Jesus, må du gjerne være med oss i bønn for ungdommene vi har rundt oss i nabolaget og som er innom kirka eller innom hjemmet vårt. De er viktige mennesker!

English Cafe

Vi har skrevet før om English Cafe, og nå skriver vi om det en gang til. Det har rett og slett blitt et konsept og en plass som er så trivelig for oss som driver det så vel som dem som kommer. Ja, folk sier iallfall at de trives godt på kafeen sammen med oss.

Det at det er en kafe, gir folk muligheten til å komme bare når de kan. Men de fleste har lyst til å komme hver gang, og det er så flott å møte dem så ofte som det er English Cafe. Men det at man ikke må komme hver gang, har gjort det spesielt enkelt for nye folk å tørre å komme. Like kjekt hver gang vi får bli kjent med nye mennesker fra nabolaget gjennom kafeen.

Mens vi har kafeen, har vi en 2 minutters andakt om Jesus og noe fri prat – men mye av tiden går med på at vi gjør forskjellige aktiviteter sammen. Dette gjør at vi alle får øvet litt hver på å lytte til engelsk og snakke på engelsk. Slike aktiviteter gjør også at du lett kan komme til kafeen uten å kjenne andre, uten at du trenger å måtte prestere veldig mye sosialt. Vi er naturlig sosiale med hverandre gjennom en rekke enkle aktiviteter.

Vi har for eksempel kortene fra en engelsk barneversjon av spillet Alias. Dette spillet sine spillekort har bildet av en ting også står det hva tingen heter med bokstaver under. Aktiviteten består i at man skal forsøke å beskrive den tingen du har på kortet ditt, uten å si ordet på selve tingen. Det er en veldig nyttig evne å kunne klare å beskrive noe på et språk. Hver gang du ikke kan et ord på et språk, kommer du veldig langt ved å kunne forsøke å forklare hva du mener. Aktiviteten hjelper også hodet til å tenke på språket du bruker, og når du er den som skal gjette og lytte – vil også aktiviteten være slik at du blir tvinge til å tenke på språket du bruker. Vi har også spillkort med verb, altså action-words, som vi bruker på samme måte. Veldig flott!

Ellers har vi noen terninger som har påskrevne spørsmål som vi kaster, også forsøker vi å svare på spørsmålene. Det er fint å øve på å kunne svare på spørsmål. Eksempler på hva terningene spør om er «Hva er favorittboka di?», «Nevn en ting du ikke kan leve uten», «Har du et kjæledyr?» osv.

En gang fikk Tone lært noe veldig viktig av disse terningene med spørsmål. Terningen hadde nemlig spørsmålet «Hva gjør deg unik?». For oss som nordmenn er dette et godt og spennende spørsmål å få, men det er det ikke for en japaner.

Japansk har låneord fra engelsk på samme måte som norsk har. Når japansk har integrert et ord fra et annet språk, skrives dette med et helt eget alfabet. Unik som på engelsk er unique og er et slikt ord som japanere har integrert i sitt eget språk, og det skrives ユニーク (les: yuniiku). I Norge er det å være unik noe fint, riktig og godt. Finn din egen vei, vær original og oppfinnsom. Å være unik i Japan vil si at du er utenfor, annerledes og rar. Det er dumt å være unik. Hvorfor er det slik? Norge er individets land, du er deg og det er bra! Japan er et fellesskaps land, jeg hører ikke bare til i en gruppe – jeg er gruppa. Det er ikke et ideal i det hele tatt i Japan å være unik og annerledes. Å være original er ikke bra. Du er da sett på som å være utenfor, og det er voldsomt i et land der alt handler om å være innenfor ei gruppe.

Det er mer enn en gang vi har grublet over hvordan vi kan vise til at vi tror Jesus elsker deg sånn som du er. Jesus ønsker din orginalitet, din unikhet. Og det er den som du er som er ønsket av Jesus. Du trenger ikke være gruppa kristen for å være kristen. Ei kirke skal kunne være fargerik og mangfoldig, alle slags mennesker skal få være kristen sånn som dem er. Vi er alle frelst av nåde alene, og vi alle jobber så godt vi kan med å før et liv i lyset. Menneskeverdet har du fått idet du begynte å vokse inni magen til din mor. Verdien din henger ikke sammen med hvordan du lykkes med å være en gruppe. Verdien. har du av å være deg – skapt av Gud, ønsket slik som du er.

Dere skal tro vi fikk en interessant samtale på English Cafe da terningen falt på spørsmålet «Hva gjør deg unik?».

English Cafe har et gimmik med å ta blide av oss selv foran kafeskiltet hver eneste gang vi møtes. Her kommer en rekke av dem:

Barnebursdag

Fredag 2. september fikk vi hatt en noe forsinket barnebursdag for Benjamin (som egentlig har bursdag 21. august). For en fest! Vi var så uheldig med å bli smittet med Covid litt før selve bursdagen hans. Også oppstarten av skolen etter sommerferien for både Benjamin og Alf Ivar ble litt forsinket på grunn av at vi var syke av Covid. Den syvende bølgen med Covid her i Japan var den kraftigste bølgen som har vært til nå. Men som i resten av verden, var det bare de mildere formene av Covid-viruset som herjet rundt.

Utfordringen for Japan er at covid-testene aldri har vært særlig lett tilgjengelig for befolkningen. Det var et lite øyeblikk der det var lett tilgjengelig, og hvor flere av de store sykehusene i byen bygde opp større midlertidige test-sentre rett utenfor sykehusbygningene sine. Det vil si de satt opp sine store sykehustelt (som alle sykehus har i beredskap når vi bor i et land med jordskjelv) og brukte dem til covid-testing. Men det tok ikke langt tid før dette ble nedbemannet og forlatt igjen. Befolkningstettheten i byene har gjort det utfordrende å opprettholde mange nok tilgjengelige covid-tester for å besvare etterspørselen. Japan har dermed helt fra Covid kom, satt i verk en rekke regler som skal kunne hjelpe befolkningen i å hindre smitte selv om man ikke har en positiv covid-test å vise til. Du skal ikke gå til barnehagen, skolen eller på jobb hvis du har feber, er et enkelt eksempel på en slik regel.

Da den syvende smittebølgen kom, hadde Japan ordnet det sik at hvis man hadde mistanke om at man var syk med covid – kunne man registrere seg på internett og deretter gå til et apotek og få utlevert en covid-test som man så måtte ta hjemme. Resultatet av testen måtte man selv registrere på internett etterpå. Det var satt en sperre på at man som enkeltindivid bare kunne få tilgjengelig en covid-test tre ganger. Etter det er det ikke flere covid-tester tilgjengelig for deg. Da vi registrerte en av oss på internett for å få en covid-test, ringte vi til hele 4 apotek før vi fant et apotek som faktisk hadde en covid-test å gi til oss. Men da fikk vi faktisk en av Simens sine covid-tester, en test med god kvalitet med andre ord.

Men altså alt ordnet seg. Benjamin kom seg til 1.klasse akkurat når han skulle, og barnebursdag fikk vi også hatt for han.

Det er ikke vanlig å ha slike barnebursdager med venner i Japan. Når barn har bursdag, samles familien også feires det. Derfor har vi ikke hatt barnebursdager for guttene våres før de har gått i 1.klasse. Vi inviterte alle guttene i klassen, og det var så kjekt å møte og bli kjent med alle dem som kunne komme. Benjamin var storfornøyd med barnebursdagen sin, og glad over å kunne vise hjemmet sitt og lekene sine til kompisene på skolen. Og for de fleste oppmøtte var det første gang de hadde vært i en slik barnebursdag, så også de hadde det veldig gøy sammen med oss. For en velsignelse og fylle huset sitt opp med glade barn. Vi velger å takke Jesus for det.

The Chosen

Noen av dere vil vite hva The Chosen er, mens andre av dere vil ikke vite det. The Chosen er en nylig laget dramaserie fra Amerika om Jesus. Det er allerede laget mange filmer og serier fra Amerika om Jesus, noen av dem bedre enn andre. Det som gjør denne dramaserien unik, er at den bare er laget av kristne som ikke søker profitt av dramaserien.

The Chosen er laget av innsamlede midler, kronerulling. Det vil si at hvem som helst kan se dramaserien helt gratis fra internett, og dem som vil kan donere penger. Når man ser denne serien, merker man at den er laget i det formålet om å formidle sant om Jesus – det merkes at produsjonen ikke er blitt styrt av penger eller kommersielle filmselskaper.

Vi som familie har hatt stor glede av å se The Chosen sammen med kollegaer. Det har vært unikt å se bibelhistorien gjennom en dramaserie som genuint forsøker å fortelle sannheten om hvem Jesus er.

Vi fikk lyst å dele denne erfaringen videre, og har nå en lang stund hver onsdagskveld spilt av en episode av The Chosen på storskjerm i Aotani kirke. Flere japanere eier Bibler som er skrevet på et utfordrende japansk språk med mange lite brukte og dermed vanskelige kanjier (kinesiske tegn i det japanske skriftspråket). Det har vært en glede å sitte sammen med dem uke etter uke og sett bibelhistorien slik gjennom en dramaserie. Selv vi som leser Bibelen på det enkle norske språket har som sagt hatt stor glede av å se bibelhistorien på denne måten. Det anbefales! Ja, om du ikke har lest i Bibelen noen gang – anbefaler vi denne serien. Godt skuespill og interessante temaer! Finnes i app-store.

Vi har allerede sett alle episodene av sesong 1, og er i full gang med sesong 2. Flyers er laget og delt ut, hver onsdagskveld står vi også litt i gata og hilser på og snakker med dem som kommer forbi – og deler ut flyers til dem som vil ha.

Nå er vi en gjeng med både ungdommer, voksne og eldre som kommer sammen onsdagskveldene, til og med presten i kirka kommer jevnlig – og som vi gleder oss til å oppdage hvilken bibelhistorier vi skal få lov til å se dramatisert hver gang. Siden det er hver eneste uke, har ikke alle kommet hver eneste gang. Men serien er slik at hver episode er helt selvstendig med sine egne historier hentet fra bibelen – så du kan se enhver episode og forstå den uten å ha sett noen tidligere episoder. Veldig flott!

Vi legger ikke opp til noe organisert samtale før eller etter vi viser The Chosen i kirka. Programmet for kvelden er at vi ser en episode og drar hjem, det offisielle programmet varer dermed bare en liten time og er dermed lett tilgjengelig for mange. Men den uformelle samtalen etter hver episode er altså så interessant og flott.

Mange japanere bruker jo det aller høfligste språket når de snakker om så vel som når de snakker med Jesus. Det er naturlig for en japaner å ta stilling til at Jesus er av høyere rang enn oss, og at av den grunn kreves det høflighet av oss når vi snakker om Jesus og når vi snakker til Jesus. Det er virkelig bare en helt naturlig tanke for en japaner, det er ingenting rart for en japaner å tenke slik – det er normalen. Det rare for en japaner blir det når de da ser The Chosen der ingen er spesielt høflige med Jesus. Det reflekteres mye om hvordan Jesus har et slikt broderlig uttrykk ovenfor sine disipler i serien. Det at Jesus lar menneskene rundt seg komme så nært innpå han med det dem er. At Jesus alltid viser en slik kjærlighet og ømhet for mennesker slik at de trekkes mot han som en venn.

Det er altså så interessant når Guds ord om Jesus sprer seg over landegrenser og inn i ulike kulturer. Det er tydelig at bibelens budskap blir godt for oss uansett hvilket land eller fra hvilken kultur du kommer fra. Jesus er virkelig så stor at han rommer oss alle.

Beklager den noe dårlige bildekaliteten på bildene i dette blogginnlegget. Bedre kvalitet på bildene har vi hvis noen ønsker dem til et godt formål.

Ettåring

Endelig var Japan sine landegrenser så åpne at vi fikk til å få inn en ettåring sammen med oss igjen. Ettåring er stillingstittelen til en arbeider som kommer fra Norge for å arbeide sammen med oss i Japan i 1 år.

Japan har virkelig hatt lukkede landegrensen en lang periode nå. Landegrensene ble stengt da Covid kom, og de er enda ikke åpne for hvem som helst. Det vil si, nå ser det faktisk ut som de skal åpnes opp som vanlig hvert øyeblikk. Vi klarer ikke helt tro det før det faktisk skjer.

Det har naturlig nok vært en del utforringer med å være i et land med stengte landegrenser over så lang tid. Det er ikke bare våre egne venner eller familie som ikke har kunnet kommet på besøk til oss. Også ressurspersoner og lederne våre fra NLM (misjonsorganisasjonen vi arbeider for) i Norge har vært hindret fra å komme til oss og være her for oss i Japan. Det er godt vi lever i en tidsalder der vi kan til en viss grad bli fulgt opp via chatteprogrammer på internett, men det er noe å få være en lengre periode sammen med dem som til daglig er i Norge. Og også at de i Norge kan få være sammen med oss og se hvordan det egentlig går med hele arbeidet i Japan. Vi ser frem til den dagen dette er helt normalisert igjen!

Årets ettåring heter Sindre Aleksander Stokken. Vi merket fort at det kom mange velsignelser inn i misjonærfellesskapet ved hans komme, og vi ser at mange av de japanske ungdommene allerede har blitt veldig glad og engasjert i han. Sindre har mange varierte arbeidsoppgaver. Foruten å gå litt på språkskole, hjelper han til i Aobaen barnehage, hjelper til med norskundervisning til misjonærbarn, bidrar inn i flere aktiviteter for japanske ungdommer i kirka og mer.

Våre barn har blitt veldig glade i og stolte av Sindre som en en del av det store teamet vi er her i Japan.

Hvis du leser bloggen og ber, må du gjerne være med oss i bønn for Sindre. At han må trives og ha det godt her i Japan dette året. At Gud må bevare og beskytte han.

Kvinnestevne

Lørdag 17.september samlet mange damer seg til det som kan ligne på et kvinnestevne i Aotani kirke.

I området vi bor i er det flere av det vi kan kalle kvinnegrupper og kvinneforeninger i de ulike WJELC-kirkene. Disse samlet seg til en storsamlinga i Aotani Kirke. Dere kan tro det var fest! På grunn av Covid var det hele tre år siden de hadde vært samlet slik til en storsamlinga. WJELC-kirke er navnet på den japanske kirka vår misjonsorganisasjon samarbeider med.

Kvinner var både samlet i kirka, men også flere kvinner fulgte det hele fra Zoom eller fra YouTube. Det ble telt 74 hoder på dette kvinnestevne. Før Covid kunne denne samlingen samle over 100 kvinner. Det høres kanskje mange og flott ut, men befolkningen i området disse kirkene befinner seg i er 5 millioner. Tenk om alle kvinnegruppene og kvinneforeningene i hele Norge samlet seg – også var dere bare rundt 100 stykk. De kristne i Japan er virkelig en minoritetsgruppe, men tenk at vi kan få lov til å være her og fortelle om Jesus. Så må nå hver og en vi møter helt selv bestemme hva de vil tro om det vi forteller.

På dette kvinnestevnet var det Tone som talte og Ole Bjarne sang solo. Ellers kom hver kirke med sin hilsning som både innehold masse flott informasjon så vel som sang og dans enkelte ganger.

Noen av dere stusser kanskje over å se menn på denne kvinnesamlingen. Det er bare kvinnene som har følge med presten eller lederen av deres kirke til denne storsamlingen. Aotani kirke som da var vertskap for kvinnestevnet, hadde pyntet seg ekstra. Kan dere klare å se hva de skal være med sine flotte hjemmelagde pynt?

Tenk å få være Kristi brud! Å være Kristi brud tegner kanskje et rart bilde inni hodene våres når ekteskap stadig går i oppløsning i følge statistikken. Men hvis vi tenker over at vi kan jo ikke velge foreldrene våres, de bare har man – men ektefellen velger vi faktisk og vi blir valgt av vår ektefelle. Også begir vi oss ut på et veldig nært fellesskap med ektefellen vår. Når vi ser det i lys av det, er det spennende hvordan Bibelen bruker bildet Kristi brud i sin forklaring på hvordan faktisk Gud velger oss og ønsker at vi velger han – og at Gud vil leve i et nært fellesskap med oss.

Det var altså så fint og spennende for Tone og atter en gang få tale på japansk. Hun var så heldig at hun tidligere samme uke fikk komme til sin gode venninne i nabolaget, også hjalp hun henne med å øve på å si talen med best mulig japansk tonefall. Tone er så glade for alle sine gode venninner i nabolaget. Det er så fint hvordan vi kan hjelpe hverandre i hverdagen. Venninnen som hjalp Tone innrømmet at hun også gjerne ville høre enda en talen fra Tone om Jesus. Derfor synes hun det var ekstra flott å kunne hjelpe til på denne måten. Sist Tone hadde talt i kirka, hadde hun hørt på talen på YouTube. Det var mye lettere å følge med på talen når hun fikk sitte slik sammen med Tone, sa hun. Det var så mye spennende å snakke sammen om. Snakk om hverdagsvelsignelser begge veier! Vennskap er gull!

Guttene våres må bli med oss hele dagen på slike tilstelninger når det er på en lørdag og vi begge voksne er delaktige. Så superflinke som de er – fikk de en artig premien av ei dame i kirka. De fikk fiskekaker på pinner med japanske anime-figurer på. Dere skal tro de var stolte!

Hele kvinnestevnet kan sees på YouTube på følgende adresse: https://youtu.be/4SEcvTA8Z4U

Hvis dere ser på hele kvinnestevnet får dere også se bilder på storskjermen fra kvinneforeningen til Tones mor i Misjonshuset, ei bibelgruppe til ei venninne som bor på Skedsmokorset, bønnegruppen til Ole Bjarne sin søster i Sverige og et eldretreff arrangert av Sverre og Heidi Bø. Vi takker for gode bidrag med disse bildene. Tone ble nemlig spurt om å vise hvordan kvinnegrupper, kvinneforeninger og kvinnestevner er i Norge. Det var enkelt å vise det med disse flotte bildene vi hadde fått. Takk!

Takk for tålmodigheten

Ja, nå spørs det om det er noen igjen som følger oss på denne bloggen som plutselig ble liggende helt brakk så alt for lenge. Vi har alle vært og er friske!

Ole Bjarnes overgang til å være Stedlig Representant (SR) samtidig med at Caspian enda ikke hadde startet i barnehage og at Tone jobbet i 100% stilling – gjorde at det ikke ble tid til skriverier på bloggen.

Det har vært et savn for oss å ikke kunne dele alt det fine vi har vært med på jevnlig. Men nå får vi skrive litt innlegg om både det som har vært og det som skjer her og nå fortløpende. Takk for tålmodigheten.

Vi som familie har også en egen konto på Instagram Vi opplever det har vært noe lettere å holde den oppdatert da den bare krever bilder og lite tekst. Hvis du selv er på Instagram, må du gjerne følge oss. Instagram-kontoen heter: ferdige_fotspor.

Ole Bjarne er nå i full sving som SR her i Japan. Det vil si at han er lederen av alle misjonærene i Japan fra NLM (den misjonsorganisasjonen vi arbeider for) og han er leder for misjonsarbeidet i godt samarbeid med NLM i Norge så vel som i godt samarbeid med kirka her i Japan. Spennende arbeid! Da det er flere møter med folk i Norge, er det mer enn en gang at kontordagen strekker seg til ut over midnatt på grunn av tidsforskjellen. Vi opplever at vi har hatt et veldig realistisk bilde av hva Ole Bjarne har begitt seg ut på som SR og hvilke konsekvenser det får for familielivet vårt. Vi kan konstantere at vi så langt trives med den nye tilværelsen og de nye arbeidsoppgavene. Vi velger å takke Jesus for det.

Alf Ivar, Benjamin og Caspian er og besøker pappa på den nyoppussede kontoret. Det er fremdeles så nyoppusset at ikke alle tingene er kommet i stand, men det hindrer ikke Ole Bjarne i arbeidet sitt.

Våre to eldste gutter er nå begge skolegutter, og det merkes på familien. Og minstemann er en livlig liten glad gutt som ser ut til å trives i den japanske barnehagen vi har funnet til han. Han velsigner oss også med masse tålmodighet når mamma og pappa er litt opptatt med å støtte storebrødrene når leksene må gjøres.

Gode hverdager er vitige for alle familier. Og det er spesielt godt for oss å kjenne på at selv om Ole Bjarne er blitt mye travlere og mer vekke, så går det ikke ut over den gode hverdagen vår. Vi vil veldig takke dem som har støttet oss i bønn, det merkes.

Japan, piknikens land

Det går nesten ikke ann å bo i Japan uten å gå på piknik. Samtlige gjør det, og pikniksesongen starter med sakurablomstringen (kirsebærblomstringen) på våren og varer til langt ut på høsten.

Det japanske skoleåret går fra vårferie til vårferie. Og nå er vårferien her og med det er tiden for piknik kommet. Våres gutter som går på en internasjonale skole, har som i Norge skoleåret fra sommerferie til sommerferie. Det vil si at den internasjonale skolen ikke har like lang vårfeire som de japanske skolene. Dette gjorde at mens Alf Ivar og Benjamin var på skolen, fikk Tone og Caspian dra på piknik sammen med ei venninne i nabolaget og alle hennes tre barn. Veldig koselig.

Det å ha piknik under sakuratrærene er virkelig en opplevelse vi kunne ønske vi kunne delt med dere alle i Norge.

Det er noen ulemper med å ha storguttene våres på en internasjonal skole som ikke helt følger de japanske fridagene og feriene. Men vi er virkelig takknemlig for å ha funnet en plass til dem hvor de trives og lærer masse i sin hverdag. Vi opplever det også som en resurs å gi dem det engelske språket på denne måten. Det kan komme godt med den dagen langt der fremme i fremtiden der de skal måtte hoppe inn i den norske skolen i Norge.

Ut på tur med ungdommene

Å drive kristent ungdomsarbeid er veldig mye mer enn å lese bibelen sammen med ungdommer!

Både Ole Bjarne og Tone, vi har begge fått lov til å beholde troen på Jesus helt siden vi var små barn, gjennom ungdomsårene og frem til nå når vi er voksne. Når vi tenker tilbake på hva det var som bevarte oss som kristne i ungdomsårene, var det like mye de gøye aktivitetene sammen med de andre kristne som å lese i bibelen. Som ungdom trenger du å høre til i en flokk, du løsriver deg fra tankegodset til din egen familie – og dem du henger mest sammen med former dine nye tanker og meninger.

Det er med stor glede at vi nå på nytt kan sette igang med masse god aktivitet for ungdommer så vi på nytt kan samles og med det lettere dele tanker og meninger på en god måte. Det er langt ifra det samme å møtes jevnlig på chatteprogram en kort stund.

Lørdag 2.april fikk vi være en hel dag sammen på tur til to forskjellige blomsterparker. Vi spiste sammen, snakket sammen, gikk på tur sammen og hadde konkurranser sammen. Ungdommer fra nabolaget var også med oss, veldig koselig. En flott dag som best beskrives gjennom bilder. Og bilder er jo kjempeviktige i ungdomsarbeid. Det er virkelig viktig å ha gode bilder å kunne dele på sosiale medier:

Misjonærkonferanse på Hiruzen

Onsdag 23.mars gikk startskuddet for årets Misjonærkonferanse på Hiruzen. Ekstra kjekt var det for oss alle at familien Barlaup endelig har klart å komme seg inn i Japan, og med det kunne være med oss på konferansen. Velkommen inn i misjonærfellesskapet!

Her er de avbildet på fornøyelsesparken på Hiruzen som vi alle på konferansen dro til. En god aktivitet for et fellesskap med både barn og ungdommer.

Vi opplevde en spennende konferanse med flere viktige samtaler og diskusjoner. Vi er alle klare til å møte fremtiden med friskt mot, og vi er alle veldig glade for at vi også inn i fremtiden er på lag med den levende Jesus.

Mye godt fellesskap også på konferansen både for barna, ungdommene og for oss voksne.