Den japanske 鬼

Nå er tiden hvor den japanske 鬼 (Oni) dukker frem. Denne figuren kan ligne på en japansk djevel eller japansk demon. Når barna våre gikk i NLMs japanske barnehage, møtte de aldri på denne skikkelsen. Men på den internasjonale skolen har de fått høre om og lært om Oni.

Tidligere år, og også i år har flere av våre vennefamilien i nabolaget filmet seg selv når de har kledd seg ut som Oni for så skremme ungene sine skikkelig ved å komme inn til dem i stua på kvelden og true dem med at nå må de være snille og gode barn. Vi opplever det som litt voldsomt å se disse filmene hvor foreldrene skremmer barna sine på denne måten. Det er en uvant tradisjon for oss nordmenn. Det nærmeste som ligner dette i norsk kultur må være de norske barna som får høre av foreldrene sine at julenissen ikke vil gi dem julegaver med mindre de er snille og gode barn. Den amerikanske tradisjonen Halloween som også er blitt stor i den norske kulturen legger også tilrette for å skremming. Men slik vi kjenner Halloween er ikke skremmingen der knyttet sammen med truing på samme måte som den japanske Oni gjør.

Det er ikke slik at alle familier skremmer barna sine ved å kle seg ut som Oni på denne måten. En vennefamilien viste oss at de laget et brev fra Oni. På brevet kunne vi lese at Oni truet med at han ville komme hvis barna ikke begynte å sitte stille på stolen sin når de spiser.

Våres barns første tydelige møte med Oni på den internasjonale skolen hadde heldigvis et litt annet uttrykk. Her fikk de vite at det fantes en japansk Oni, og det ble vist en musikkvideo fra YouTube som fokuserte på at Oni hadde noen flotte underbukser som gjorde han veldig sterk. Både melodien og musikkvideoen i seg selv var lystig og morsom. Guttene fikk også med seg ark hvor de kunne klippe ut hver sin maske som lignet på Oni, og de hadde fått beskjed om å gå hjem til foreldrene for å lage den sammen med oss, også skremme oss med den.

Oni har lenge vært i japansk kultur. Den dukker opp både i teater og i skulpturene som finnes ved buddhistiske templer. Mange tenker at Oni er en skikkelse som har kommet til Japan fra Kina sammen med buddhisme. Den moderne buddhisme har vel egentlig ikke så mye fokus på demoniske skikkelser som Oni.

Uavhengig av tro, så ser det ut for at alle mennesker har behov for å gi et uttrykk på ondskapen vi alle ser finnes i verden. Vi er veldig glade for ¨å kjenne Jesus som overvant døden som vi tror er ondskapens ytterste konsekvens.

Et lite vink fra oss

Dagene går og blir til uker så til måneder. Hva fylles så alle disse dagene med?

Hver uke får vi anledning å møte opp på bønnemøtet i Aotani kirke. Alt annet i Aotani kirke skjer over videochat og sosiale medier, men bønnemøtet har fortsatt i sin vanlige form. Det er godt å komme sammen og be. Vi ble også spurt om å gjøre et lite skippertak i møte med papirer som skulle bli sendt ut i forkant av det kommende lokale årsmøtet i Aotani kirke. Til vanlig har det vært rikelig med hjelp å motta i møte med dette forarbeidet da de på kontoret hvert år utfordrer deltakerne på kvinneforeningen om å hjelpe dem etter et foreningsmøte i kirka. Men nå er det annerledes. Ole Bjarne ble sjef over stiftemaskinen, mens Tone sjekket at side 11 var kommet inn i alle heftene.

Ellers har v i glede av jevnlig å ha muligheten til å møte ungdommene i Aotani kirke på videochat for ¨lese i bibelen og be sammen. Det er en i ungdomsflokken selv som har startet det hele opp, og de har gitt det navnet デイボーション, devotion på engelsk – altså hengivenhet på norsk.

Ungdommene uttrykker at det er vanskelig å være kristen nå når koronaviruset gjør det kristne fellesskapet så utilgjengelig. Ungdommene kan ofte være de eneste kristne på sitt studie, og de er dermed også den eneste kristne i venneflokken sin der. De savner det kristne sosiale fellesskapet som motiverer dem til å være frimodige kristne som leser jevnlig i bibelen og deler troen sin med sine venner på studiestedene sine. De opplever at det kristne sosiale fellesskapet i kirka gir dem tilhørighet og trygghet på den måten at det blir lettere å stå opp som kristne i hverdag sin. Flere av ungdommene har også jevnlig med seg sine studievenner inn i det kristne fellesskapet i krika, og vi erfarer stadig at studievennene oppriktig blir grepet av Jesus. Disse studievennene blir ofte ikke med når møtepunktet har flyttet seg over på videochat og sosiale medier. Vær gjerne med å be for de kristne ungdommene her i Japan. Be om at Ole Bjarne og Tone også kan være dem til hjelp.

Det er ikke bare ungdomsarbeidet i ei kirke som har måttet flytte seg over på videochat og sosiale medier. På tvers av kirkene er det etablert et ungdomsarbeid som har fått navnet Compass. Dette arbeidet er spennende og flott. Denne nye formen til arbeidet har naturligvis sine utfordringer, men her har det skjedd noe spennende på Instagram. Instagram er et sosialt medie hvor du blant annet kan ha live-stream, det vil si filme deg selv og vise det direkte til dem som enn vil se. Compass har blant annet jevnlige live-stream som følges av rimelig mange mennesker hver gang. Her snakkes det om tegneserier, filmer og om Jesus. Flere av ungdommene selv inviteres inn i live-streamen og bidrar med å fortelle om forskjellige ting fra sitt liv som kristen. Tone og Ole Bjarne synes det har vært flott å følge dette arbeidet som deltakere på live-streamen. Det er mer enn en gang vi har måttet sende en personlig melding til ungdommene etterpå for å takke for det vitnesbyrdet de delte med oss.

Foruten dette har vi også bitt invitert inn i et arbeid i Seishin kirke som fremdeles drives på vanlig måte. Det er en rytmisk barneklubb. Tidligere misjonær har vært med og startet dette arbeidet, og nå drives det på en flott måte av japanere i kirka. Småbarn kommer med sine mødre i kirka hvor de koser seg sammen med oss gjennom rytme, sang og bevegelse. Det er både kjente japanske barnesanger og kristne barnesanger som synges. Da dette arbeidet drives på en så flott måte, er vi hovedsakelig med i arbeidet for å få kontakt med barnefamiliene som bor der i nabolaget. Vi er jo en barnefamilie selv, og det er kjekt å bruke tid i relasjon med andre barnefamilier. Vi bidro dog med noen sanginnslag også. Koronaviruset gjør at det ikke har vært naturlig at vi kan starte opp nye aktiviteter i kirkene akkurat nå, men da har det vært fint å kunne delta på det som allerede finnes av godt arbeid. Her reklameres det for den rytmiske barneklubben på sosiale medier:

Misjonærene i Japan blir valgt inn i ulike styrer knyttet til de forskjellige intitusjonene som finnes her. Eksempler på institusjoner er bibelskolen, seminaret, leirstedet Hiruzen og så videre. Ole Bjarne sitter i styret til bibelskolen hvor han har fått i oppgave å være økonomiansvarlig. For ikke lenge siden var styremøtet der han ikke bare skulle redegjøre for hvilke penger som var brukt, han skulle også komme med et budsjett. Å gjøre dette på japansk og med en ny form for oppsett, har naturlig nok vært både spennende, utfordrende, lærerikt og tidskonsumerende.

Å holde andakt og tale på japansk har vi også fått gjort begge to. Det er så kjekt å dele Jesus med andre gjennom andakt og tale så vel som gjennom det livet vi lever her vi er. Det krever imidlertid mye forarbeid når vi skal dele Jesus gjennom en andakt og tale på japansk. Vi oppdager daglig nye ord og grammatikk i dette språket, og det er ikke alltid like lett å komme på å bruke det riktige ordet i møte med den riktige grammatikken for å formidle det vi ønsker.

Alf Ivar og Benjamin har fått lov ti å gå til den internasjonale skolen hver dag frem til nå. Ingen av deres to klasser er enda berørt av koronaviruset. Vi får stadig høre om venners barn som må være hjemme fra skolen for en periode da en eller flere i klassen deres har blitt diagnotisert med koronaviruset. Hver sak ser ut for å bli behandlet individuelt. Enkelte ganger får alle elevene i klassen 14 dagers karantene, mens andre ganger får dem uten symptomer komme tilbake til klasserommet etter 3-4 dager. Enkelte ganger får elevene bare lov til å komme tilbake til skolebenken idet de kan vise frem et negativt koronatestresultat. Vi har ikke noen fullstendige oversikt, men gjennom våre relasjoner i nabolaget ser vi at det er flere av de lokale skolene i nabolaget vårt som har hatt en eller flere klasser ute i permisjon for en periode på grunn av at de er blitt berørt av koronaviruset. Vi har enda ikke hørt om at en hel skole i nærområdet vårt har måttet stenge ned på grunn av et koronavirusutbrudd. Vi er imponert over hvordan det ser ut til at alle skolebarnfamilier virkelig arbeider godt for fellesskapets beste. Familier som blir berørt av koronaviruset melder raskt ifra til skolen, og skolene handler umiddelbart. Det har vært godt for Japan at de fleste skolene fremdeles har klart å holdes i normal drift. Her er guttene våres på vei fra bilen og opp bak huset vårt til inngangsdøra etter nok en dag på den internasjonale skolen:

Vær gjerne med oss i bønn for dem som lider nå under koronapandemien. Det er mange som lider av andre årsaker enn koronaviruset også, og verden kan se ut til å nesten glemme dem. La oss fortsatt stå sammen og be for alle menneskene i verden som lider.

Japan skal være kommende land for Barnas Misjonsprosjekt. NLM, den misjonsorganisasjonen som vi jobber for, har hvert år et Barnas Misjonsprosjekt. Gjennom Barnas Misjonsprosjekt kan norske barn bidra med innsamlingsaksjoner og bønn for misjonsarbeidet. Norske barn kan også lære noe om barn i andre land og lære om prinsipper som blant annet likeverdighet, solidaritet gjennom Barnas Misjonsprosjekt. Barnas Misjonsprosjekt produserer flere ressurser som kirker, skoler og barnehager i Norge bruker, for eksempel filmer og artikler for barn. Tone sammen med to andre misjonærer i Japan arbeider sammen med folk i Norge for å lage informasjonsfilmer og artikler for barn om misjonsarbeidet i Japan. Det har vært spennende å bidra inn i dette flotte konseptet. Tenk at kommende år skal norske barn få anledning til å lære om og be ekstra for barna her i Japan og for arbeidet som gjøres for barn rundt omkring i krikene her i Japan.

Gutt. Boy. 男の子。

Og der ble det avslørt for oss at det jammen med er enda en gutt vi skal få i familien vår. Vi gleder oss til å bli mer kjent med han når han kommer ut i mai. De av dere som leser bloggen og ber til Jesus må gjerne vær med å be sammen med oss for gutten i magen og for de to stolte storebrødrene hans.

Ingen flere gudstjenester ut januar i Aotani kike

Her kommer et lite tilbakeblikk på søndag 10.januar som ble den siste gudstjenesten folk kan gå på i Aotani kirke i januar. Resterende gudstjenester kan folk kun delta på gjennom YouTube i denne kirka. Vi kommer til å savne fellesskapet.

State of Emergency og det økende smitteomfanget av koronaviruset gjør at kanskje mer stenges ned for en periode rundt omkring. Det ser imidlertid ut som om det ikke ønskes en større samlet nedstenging i Japan nå. De anbefalte begrensningene gitt av myndighetene er som sagt langt mindre enn sist vi opplevde Stateof Emergency.

Å holde gudstjeneste kun via YouTube ut resten av januar er et selvstendig valg Aotani kirke har gjort. Seishin kirke som vi også samarbeider med, vil ha gudstjenester som vanlig videre. Ledelsen i kirkesamfunnet vi samarbeider med har delt veiledende informasjon omkring koronapandemien med alle sine kirker. Hver kirke bestemmer så selv sin vei gjennom pandemien. Siden ingen egentlig vet hva som er det beste å gjøre i møte med koronaviruset og siden hver kirke er forskjellige (eks. er på forskjellige plasser i byen, har ulik størrelse, driver med ulik mengde aktiviteter i kirka), vil det naturlig komme frem forskjellige løsninger mellom de ulike krikene. Vi er igjen imponert over hvordan de kristne kommer sammen og finner sine gjennomtenkte løsninger som passer sitt fellesskap og sitt nabolag. Vi heier på dem og ber for dem. Vi har tillit til Gud. Dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med oss å be for de kristne i Japan. Måtte Gud gi dem styrke til å holde seg nær Jesus i alle utfordringene pandemien gir dem.

I gudstjenesten 10.januar rakk Aotani kirke å hylle og be for to ungdommer i fellesskapet som fyller 20 år i løpet av år 2021. I Japan blir du først myndig idet du fyller 20 år, og det markeres. Det var fint å be sammen med Aotani kirke for disse to flotte ungdommene som vi har hatt anledning til å ha på besøk hjem til oss flere ganger.

State of Emergency

Nå er det State of Emergency i området vi bor i. De anbefalte begrensningene gitt av myndighetene er langt mindre enn sist vi opplevde State og Emergency. For eksempel skal skoler helst holdes i gang hele tiden. Restauranter stenger tidligere, slik at utelivet med all alkoholen blir mindre tilgjengelig – men restauranter vi holde åpent på dagtid. Businessfolk er bedt om å jobbe 70% hjemmefra hvis det er mulig. Og folk blir bedt om å holde seg mer for seg selv i fritiden. Konserter og teater ber myndighetene om å ikke gjennomføre så mye aktivitet. Og det er nok med dette bakteppe at Aotani kirke som er den den samarbeidskira som samler flest folk fra flere bydeler har valgt å bare ha sine gudstjenester på YouTube for en periode. Mindre kirker slik som Seishin kirke velger fremdeles å ha vanlige gudstjenester der de allerede smittervernstiltakene fremdeles opprettholdes.


Vi kommer med andre ord mest sannsynligvis til å ha to gutter på den internasjonale skolen hele tiden fremover mens vi selv ikke får gjort så mye konkret arbeid annet enn å være i relasjonene vi har med folk i og utenfor kirka ved å tekste noen meldinger i ny og ne og ha videochat med dem. Det vil kanskje kunne dukke opp noen klubbaktgviteter i enkelte kriker som fremdeles gjennomføres hvor vi kan bidra på kort varsel hvis det er til hjelp. Vi kan vel konkludere med at Gud virkelig har velsignet oss med mye bønnetid i oppstarten av misjonsarbeidet vårt her i Japan. Vi velger fremdeles å være i forventningen til alt som er rundt oss midt oppi og alt som vil komme.

Den internasjonale skolen

Mandag 11.januar begynte Benjamin i barnehagen til den internasjonale skolen hvor Alf Ivar allerede går i Kindergarten Class. De av dere som leser på bloggen og ber til Jesus, må gjerne være sammen med oss å be om at guttene våre måtte få lov til å oppleve seg trygge der de er, og at de fleste dagene måtte bli gode for dem begge.

Nyttårsfeiring

Alf Ivar som stadig lærer seg flere bokstaver i alfabetet, fant plutselig ut at han ville skrive kort til sine japanske kompiser i nabolaget. Enkelte av dem var det jo så lenge siden vi hadde fått møtt. Vi i Norge skriver julekort til hverandre. Her i Japan skriver folk nyttårskort til hverandre. Vi foreslo derfor til Alf Ivar at han jo kunne skrive et nyttårskort til kompisene sine, og det gjorde han med stor iver.

Ikke lang tid etterpå fikk vi flotte japanske nyttårskort i retur fra disse gode naboene våres. Snoren med alle de norske julekortene har aldri vært finere enn i år når vi også har flere japanske nyttårskort på den!

Er det noen som kan se hvilket dyr som går igjen på disse nyttårskortene?! År 2021 er oksens år, og dermed er okser og kyr avbildet på flere av nyttårskortene.

Også i år på nyttårsaften kunne vi sitte stille i stua vår og høre den taktfaste lyden fra de mange, store tempelbjellene ved midnatt. Slik som nesten alle går til kirken på julaften i Norge, går nesten alle til templene på nyttårsaften her i Japan. 1. nyttårsdag holder kirkene en festgudstjeneste som er et høydepunkt i nyttårsfeiringen for de kristne japanerne. Mange pynter seg i kimono denne dagen når de går til kirken. Denne dagen bruker kirken å være full av dem som til vanlig å gå til kriken. I tillegg bruker også flere familiemedlemmer til dem som bruker å gå til kriken å bli med denne dagen. Mange tar familiebilder og vennebilder fremme i kirken etter denne festgudstjenesten siden alle har pyntet seg i fine klær.

Det var ingen fullsatt kirke 1. nyttårsdag i år, men foruten dem som var i kriken fulgte også flere med på gudstjenesten via YouTube. Og slik blir det når vi lever i en verden hvor koronaviruset svirrer rundt. Vi opplevde en flott nyttårsgudstjeneste med Jesus i sentrum både i sang, forkynnelse og i fellesskapet.

Juleferie, nyttårsferie også kalt vinterferie

Vi har på kort tid lært oss at denne ferien rundt julehøytiden og ved nyttårsskifte har mange navn. For oss i Norge er dette juleferien, mens i Japan er dette nyttårsferien. Så har vi erfart at denne ferien også kan være vinterferien. Den internasjonale skolen kaller nemlig denne ferien for det.

Vi har fått lov til å bruke flere av dagene rundt nyttårsskifte sammen med flere ulike mennesker i og utenfor vårt eget hjem. Det har vært veldig kjekt og fint. Selv om koronaviruset på en måte har satt et yrkesliv med mange konkrete arbeidsoppgaver på vent, opplever vi likevel å kunne fylle dagene våres med mennesker som vi kjenner fra forskjellige sammenhenger. Dette opplever vi som meningsfylt og gledelig. Kjekt å snakke sammen med og bli kjent med de menneskene vi har rundt oss.

Alf Ivar og Benjamin fikk også et spennende og gledelig gjensyn med snø i løpet av disse dagene. Snømengden Alf Ivar og Benjamin fikk oppleve her i Kobe er jo aldeles ikke stor sammenlignet med det vi flyttet fra på Senja i Nord-Norge. Men den lille snøen som kom her skapte stor begeistring hos guttene våres. Vi kledde oss derfor likegodt opp med skikkelige votter og vinterbukser slik at det gikk ann å få lekt skikkelig i snøen som var kommet. Og vi kan meddele at det skapte oppsikt i nabolaget vårt da Alf Ivar og Benjamin rullet seg rundt i i denne lille snøen som hadde lagt seg på gresset og laget snøballer som de kastet rundt. Det ble riktig så mange flotte mennesker vi fikk snakket med og hilst på for første gang – og ikke minst laget snøballer til. Artig!

De kom seg inn!

I går (27.desember) fikk vi nyheten fra japanske myndigheter om at de ville stengte landegrensen sin på nytt. Japan er redde for at det nye koronaviruset i Europa skal komme hit. Flere nye restriksjoner på hvem de vil sleppe inn i landet skulle bli iverksatt fra og med i dag (28.desember). Likevel gikk det heldigvis fint for både den norske ettåringen Steinar Larsen og den nye finske misjonærfamilien Auvinen å komme inn i Japan i dag. Takk Gud for det!

Velkommen til oss i Japan!

Søndagspreken

Det er jo ikke til å legge skjul på at det er utfordrende å drive kirke og misjonsarbeid midt i en verdensomspennende pandemi. Vi er imponert over prestene i samarbeidskirka her i Japan som står på sammen med sitt lederskap og fellesskap. Aotani kirke er den største av samarbeidskirkene, og har dermed mange resurser. Men det er jammen med like utfordrende for de store som for de små fellesskapene nå om dagene. Vi heier på dem alle!

Vi regner med det har vært like utfordrende å drive kirke og misjonsarbeid i Norge og alle andre land i verden også nå om dagene. Så vi i Japan stiller heller ikke her i en unik situasjon. Likevel ser vi tydeligere enn noen gang før hvor tøft det er å stå i utforminger som en minoritetsgruppe. De kristne i Japan er en minoritetsgruppe. På den måten er det lite bevissthet rundt de kristne både fra befolkningen generelt og styresmakter. De kjemper sine kamper i møte med koronapandemien helt på egenhånd. Statistikken viser at det stadig er færre kristne i Norge, likevel er prosenten såpass stor fremdeles at kristne fellesskap synes i samfunnet – de er til og med synlig på TV av og til. Det er en trøst i å bli sett og hørt av andre, utfordringer finnes også ved det – men det er noe unikt å merke at man er av betydning fordi man er mange nok i seg selv slik at andre må forholde seg til deg.

Det var derfor fint i dag hvordan Ole Bjarne kunne avlaste presten i Aotani kirke ved å holde søndagstalen. Vi hadde ikke forestilt oss at vi nødvendigvis skulle bidra på denne måten her i Japan. Men det ble fint å kunne gi en prekenfri søndag til presten som ellers har nok å bryne seg på i møte med koronaviruset. Vi kunne synliggjøre for presten og hele fellesskapet at vi fra Norge ser dem og er sammen med dem her og nå. Ole Bjarne hadde talt på en ungdomsgudstjeneste over det som står i Matteus 11.28 hvor Jesus sier «Kom til meg alle som strever…» Presten spurte om Ole Bjarne kunne holde samme tale på denne søndagsgudstjenesten. Dette gjorde det enklere for oss å kunne si ja til å hjelpe til på denne måten.

Og igjen er også dette et familieprosjekt. Det er flott å se hvordan vi som en hel familie har fått lov til å la oss integrere inn i fellesskapet i Aotani kirke så vel som i Seishin kirke.