Vi er imponert over kirka som står på!

Vi er imponert over kirka her i Japan. De stilles ovenfor mange dilemmaer i møte med koronapandemien: Hvordan kan vi ha søndagsskole på best mulig måte for å unngå smitte? Er det riktig av oss å ha søndagsskole nå? På hvilken måte kan vi ta hensyn til nabobarna som kommer alene uten foreldrene på søndagsskolen? Hvordan er det riktig av oss å tenke i møte med at alle ungene allerede utsettes for stor smittefare ved at de går på skole hver dag? Hvordan kan vi hindre at barna smitter de eldre i kirka?

Vi regner med at også forsamlinger og kirker i Norge har stått lignende dilemma da koronaviruset herjet som verst i Norge. Vi har iallfall latt oss imponere hvordan kristne fellesskap i Norge har funnet sin unike vei gjennom det hele. Det har naturlig kostet på det menneskelige plan, og en nyvunnet vei vil alltid ha mange nybegynnerfeil. Men folk har stått på. Folk har villet fellesskap. Folk har villet dele Guds ord. Dette vitner for oss om en levende Gud.

Vi er nå særlig imponert over kirka i Japan fordi korona har nå vært i Japan i så veldig lang tid. Det kristne fellesskapet har med andre ord nå allerede en lang stund måttet stå opp i et land som også fremdeles er i en koronakrise. Dagens statistikk over smittespredning viser ganske tydelig at Japan på ingen måte er ferdig med sin epidemi.

Kilde: https://www.worldometers.info/coronavirus/country/japan/

Søndagsmøtene overføres fremdeles på internett via YouTube. Og kirkas nyinnkjøpte nettbrett er stadig utlånt til dem som ikke kan komme til kirka nå under epidemien og ikke har teknisk utstyr hjemme for å kunne se gudstjenesten via YouTube. Kirkelokalet er fremdeles innredet slik at sosial avstand opprettholdes når man sitter på stolene. En japaner bruker å være i kirka fra morgenen og utover hele ettermiddagen, men dette sosiale samværet etter gudstjenesten kan ikke gjennomføres lengre. For et savn det er for oss alle! Men i dette ser vi et folk som vil ha fellesskap og gjennomfører det på den måten som omgivelsene tillater. Vi ser folk som fremdeles vil dele Guds ord. De er enda ikke gått trette. Og styrken finner vi vel alle i at Jesus allerede er der vi ikke får til å være akkurat nå, at Jesus allerede kan møte dem vi ikke får møtt riktig enda – selv om koronaviruset har satt hele verden ut av spill, står sannelig Gud ved lag også nå.

Guttene våres er hver søndag på søndagsskolen. Det er naturligvis veldig varierende oppmøte nå mens koronaviruset herjer – men søndagsskolelærerne står på med hjertet på riktig plass.

Det oppleves som om sangen på gudstjenestene er høyere enn den har vært noen gang, selv om vi alle synger med masker på. Et flott fellesskap for voksne, og som våre guttene så fantastisk klarer å leke seg stille gjennom.

Også har kirka begynt litt med enkelte av klubbene sine igjen som har mange ulike deltakere fra nabolaget som nødvendigvis ellers ikke går i kirka. Her er vi på klubben som heter EFK (English For Kids), og her får høre om at vi er elsket av Gud.

Det har vært flott å observere, delta og bidra litt i det kristne fellesskapet her i Japan nå mens vi har vært språkstudenter. Etter sommerferien gleder vi oss veldig til å kunne få lov til å bidra inn i og rundt det kristne fellesskapet på en helt annen måte nå som vi er ferdige med språkstudiet. De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med å be sammen med oss om at vårt bidrag må bli til velsignelse for folk i kirka og for alle naboene vi har rundt oss. At Jesus må få lov til å bli størst i vårt virke som i vårt familieliv. Vær også med å be om at barna må få en hverdag der de trives og opplever seg trygge. Hvis ikke barna har det godt, er det ikke godt å være forelder. Takk.

En lang og tung regntid…

Det merker både på oss selv og på våre japanske naboer at det er litt tungt at regntiden i år skulle bli veldig våt og lang. En av våre japanske naboer beskrev det vi kanskje alle kjenner litt på, hun sa: «Først var vi lenge isolerte på grunn av koronaviruset, og nå er vi på nytt isolerte på grunn av en lang regntid – jeg lengter etter å bare kunne gå ut i gatene og treffe på folk der.»

Vi som nordmenn har nok en litt lavere terskel på å komme oss ut midt i et regnskyll enn en japaner. Med dette som bakgrunn opplever vi på ingen måter at vi er helt isolerte nå under regntiden. Vi benytter oss også flittig av værmeldingsappene på den måten at meldes det om oppholdsvær i en eller flere timer – tar vi oss ut. Men det har ikke vært like enkelt å få til å møte våre japanske venner. Dette har nok sammenheng med at japanere i utgangspunktet ikke bruker å møte hverandre i hverandres hjem, men de bruker å treffe hverandre utenfor hjemmet sitt. Disse treffpunktene utenfor hjemmet er mer utilgjengelig nå i regntiden. Det at koronaviruset på ingen måte har blitt borte i den japanske befolkningen, skaper denne ekstra vegringen hos folk i forhold til å møtes i hverandres hjem. Vi lever helt fint med disse omstendighetene.

Sør og vest i Japan er det nå flom på grunn av store mengder nedbør nå i regntiden. Det er vanlig med flom i forbindelse med tyfonene, men litt mer uvanlig at det er flom på grunn av regnet under regntiden.

Vi er lei oss for at Japan atter en gang er blitt rammet av en naturkatastrofe. Menneskeliv er gått tapt og mange står nå uten hus og hjem. Mange er evakuerte. De av dere som ber til Jesus, må gjerne stå sammen med oss i bønn for dem som lider. Vi som bor i Kobe er ikke berørt av flom. Vi har erfart rødt varsel på grunn av store nedbørsmengder på en gang, men nedbørsmengden har på ingen måte vært på det nivået som det er i de flomrammede områdene.

Korornaviruset har også sakte med sikkert økt i smitteomfang i det siste. Dette skjer hovedsakelig i østlige deler av Japan, rundt Tokyo. Men det er også meld om enkelte nye tilfeller av nysmittede i Kobe hvor vi bor.

Vi opplever personlig å ha det godt midt oppi alt dette. Vi får fremdeles til å holde kontakt med dem vi har rundt oss, om så mest via meldingstjenester – og vi får til å finne på kjekke ting sammen som familie. Dette er vi veldig takknemlige for, og vi velger å takke Gud som gir oss det vi ser ut til å trenge hver dag.

Her rakk vi å være på sykkeltur i 2 og 1/2 time mellom regnskurene. Så vi har det sannelig overmåte godt på så mange måter.

2 år med språkskole ferdig

Fredag 3.juli var vår siste dag som språkskolestudenter. Det er både rart, godt og skummelt på en og samme tid.

Det har sannelig vært fascinerende og krevende å lære et såpass vanskelig språk, og vi må vel innrømme at det fremdeles er mye mer japanske å lære for oss. Heldigvis får vi mange støttende bekreftelser av våre kollegaer på at ingen blir helt ferdig med å lære seg japansk. Vi er veldig takknemlige for det vi har fått anledning å lære oss til nå, det har sannelig vært verd strevet. Vi opplever det som en unik og viktig ordning å få 2 år med språkskole først. Vi er så takknemlige for at vi kan snakke morsmålet til dem vi har rundt oss, det gjør noe med oss.

Språkskolens avslutning ble holdt over videochat. Vi som avgangselever holdt hvert vårt foredrag. Vi kunne ikke ha foredrag om hva som helst. Vi fikk tildelt et overordnet tema av språkskolens lærere. Alle avgangselevene var misjonærer, dermed gav lærerne oss tema: «Den kristne Gud og jeg». Generelt sa de fleste av språkskolens lærere at de ikke kunne så mye om Gud, men de gav oss dette temaet fordi de tenkte det var jobbrelevant for oss.

Tone snakket om hvorfor hun tenker at kristent ungdomsarbeid er viktig. Ungdommer er verdens fremtid. Tone la særlig vekt på at det er fort gjort å gjøre galt i livet, og man er kanskje ekstra sårbar som ungdom i møte med dette. Den kristne Gud gir alle en ny sjanse når feil gjøres, og det helt uten å kreve noe tilbake. Gud tilgir på den måten at du får starte på nytt, altså du får sette strek over det som har vært og se fremover med frimodighet. Frimodigheten kan du ha fordi din egenverdi ikke bygger på hva du gjør, men på hva du er. Gud har gitt oss verdi, og en slik verdi er urokkelig.

Ole Bjarne hadde skrevet en sang med egenkomponert melodi som ble hans foredrag. Sangen handlet om nåde. Bibelen har mange biografier, med andre ord har bibelen mange historier om hvordan enkeltmennesker har levd. Ole Bjarne sang om livet til flere av disse enkeltmenneskene, og om hvordan de hadde fått motta Guds nåde når de hadde gjort galt og livet ble vanskelig å leve.

Da vi sammen med de andre språ¨kskolestudentene hadde holdt våres foredrag, fikk vi tilbakemelding av lærerne. Det var spennende å høre hvordan enkelte av lærerne beskrev hvordan de hadde lært noe nytt om den kristne Gud. En lærer uttrykket for eksempel at hun trodde tilgivelse og nåde var helt likt i kristendommen som i shintoismen, men nå forstod hun virkelig at det var en stor forskjellig mellom disse to religionene – og hun fikk lyst til å undersøke kristendommen videre fordi forskjellen var fascinerende for henne.

Vi er utrolig takknemlige for at språkskolelærerne turde å gi oss et slikt jobbrelatert tema avslutningsvis, til tross for at de visste lite om temaet selv. Det var flott å være vitne til at vi nå etter å ha studert japansk i 2 år kan fortelle noe om den kristne Gud som kan bli forstått av dem som ikke vet noe særlig om Gud i utgangspunktet. Dette velger vi å takke Gud for, han som har stått med oss gjennom denne lange språkopplæringen. Vi gleder oss til fortsettelsen! Og vi er klare til å fremdeles jobbe med å lære oss stadig mer japansk. Det gjør noe med oss, og det fortjener det japanske folk!

Introduksjonsdag for nyansatte

Tirsdeag 30.juni var vi med på introduksjonsdag for alle nyansatte i samarbeidskirka (WJELC) her i Japan. Her fikk vi masse nyttig og spennende informasjon.

30.juni er bryllupsdagen vår. Så vi fikk virkelig feiret vår 8 års bryllupsdag sammen med et flott fellesskap og med en riktig god lunsj.

Som dere ser av bildene, tas det fremdeles forhåndregler i forhold til at koronaviruset på ingen måte har dødd ut i Japan. Foreleser tok av seg masken da den satt bak pleksiglasset på talerstolen, maske var påbudt for alle og lunsjen ble spist med god avstand mellom alle deltakerne.

Vi erfarer stadig at ulike tilstelninger setter i gang ulike forebyggende tiltak selvom styresmaktene har gitt oss alle de samme rådene og anbefalingene for å hindre smittespredning av koronaviruset. Selvbestemmelsen står virkelig sterkt i den japanske kulturen. Koronapandemien har på en måte lært oss mye om hvordan denne selvbestemmelsen uttrykkes på ulike måter i ulike situasjoner av forskjellige folk. Vi synes Japan er et flott land!

Åkrene modnes…

Ingen bonde går ut på åkeren dagen etter han har sådd og forventet seg at grøden er der. Det må vokse opp og modnes. Derfor er vi i Japan. Her møter vi fremdeles mennesker som aldri noen gang har hørt noen ting om Jesus. Hvordan kan vekkelsen komme der hvor fremdeles mange ikke har hørt?

Mange ganger når Jesus forklarer noe viktig i Bibelen, så bruker han eksempelfortellinger. Vi har mange slike eksempelfortellinger i den norske litteraturarven, for eksempel de norske eventyrene. Eventyrene forteller en spennende historie, og med historien eksemplifiseres et moralsk ståsted. Espen Askeladden tar med seg masse rart i sekken på veien til prinsessa, og brødrene gjør narr av at han gjør det. Men Espen Askeladden får sannelig brukt alle de tilsynelatende ubrukelige tingene i møte med selveste prinsessen. Det som ser ubrukelig ut ved første øyekast, er det som får Espen Askeladden til å vinne prinsessen og kongeriket. Eventyret ønsker å lære oss noe. Dette eventyret er ikke bare en underholdende historie, det ønsker å lære oss noe om at din oppfatning av det du har rundt deg, behøver ikke være sannheten om hva det faktisk er. Akkurat slik som eventyr, virker de eksempelfortellingene Jesus bruker når han forklarer flere viktige ting i Bibelen. Jesus sine eksempelfortellinger kalles lignelser.

En av lignelsene til Jesus handler om flere såkorn som kastes ut i jorda. Jesus forklarer selv at såkornene er Guds Ord, også er jorda ulike mennesker. Guds Ord kan være utsagn som forteller noe sant om Gud, bibelvers, kristne sanger eller annet. Jesus har også forklart i Bibelen at det mange ganger kan være noen mennesker som planter, mens det er andre mennesker som vanner, og de menneskene som høster kan også igjen være forskjellige fra de som vannet og sådde. Det finnes også bibelvers som beskriver hvordan såkornet har spirekraften i seg selv. Det at et såkorn begynner å vokse gjør det i sin egen kraft. Det er med bakgrunn i dette at vi sier det vi sier innledningsvis her.

Gulrøtter og poteter

Dette er hva man kan kalle en god opplevelse delt med gode venner! Mens vi var på besøk hos våre kollegaer Bergersen, inviterte naboen deres oss alle til sin lille åker som var 5 minutter unna med bil for å plukke gulrøtter og poteter der sammen. Dette brukte guttene våre å få gjort hvert år med bestefar i Tortenlia da i bodde i Norge. Det ble derfor spesielt for oss å få oppleve akkurat dette så kort tid etter vi på en måte har innsett at vi ikke kan dra til Norge denne sommeren.

Vi ble også invitert inn i verkstedet hans, der var det mye flott! Og med oss hjem fikk vi en fin fugl laget i tre hvor vingene blåser rundt med vinden. Guttenes oldefar Olaf (Tones morfar) var også en som tryllet frem masse flott i tre.

Etter en slik dag som dette, kjenner vi på at vi sannelig har en Gud som har omsorg for oss i alt. Hvorfor skulle denne naboen akkurat i dag invitere oss alle på denne måten til åkeren sin? Kunne han ikke like godt invitert bare Bergersen en annen dag? Nei, han gjorde rett og slett ikke det.

Det er flott å se og erfare hvordan også våre kollegaer har fått god kontakt med mange flotte mennesker rundt seg. Vi har mye å være takknemlige for her i Japan!

Vi reiser ikke til Norge i sommer

Koronapandemien koster mye på det menneskelige plan for mange mennesker i hele verden. Per nå kan vi kan ikke finne opplysninger som indikerer at Japans landegrenser vil bli åpnet med det første. Dette betyr at forlater vi Japan nå, kommer vi oss ikke inn igjen på kanskje veldig lang tid. Det er flere grunner til at vi ønsker å være i Japan når høsten kommer, blant annet Alf Ivar sin oppstart av Kindergarden Class (tilsvarer 1.klasse i den norske skolen) på en av de internasjonale skolene her i Kobe.

Det er trist at vi ikke får reise. Det har gått hele 2 år siden vi har vært i Norge, og nå ser det ut som det må gå hele 3 år før vi får dradd til Norge. Vi kjenner på at 2 år er lenge, men 3 år er veldig lenge. Norge er i utgangspunktet veldig langt borte fra oss når vi bor i Japan, men når det blir slik utilgjengelig å dra til Norge – kjennes Norge enda lengre borte. Vi synes ikke følelser er farlige. Så vi voksne får bare gå rundt og kjenne på disse ulike følelsene som kommer og ta dem for hva de er. Begge guttene våre er vel uvitne om det hele, og det synes som de har det godt slik som situasjonen er nå for oss her i Japan. Det er til velsignelse å ha to livlige gutter i hus!

Vi vet også at de fleste av våre japanske naboer som vi er blitt venner med bare skal være hjemme hele sommeren. Dette gir oss gode muligheter til å ha gode dager ute sammen med mange forskjellige mennesker i løpet av sommeren. Så får vi se om situasjonen i Japan tillater oss etterhvert til å kunne ta en liten ferietur her innenlands.

Vi har fremdeles vår tillit til Gud, han som vet av morgendagen. Dette gir familien vår fred. Vi ønsker alle i Norge velsignet sommerferie! Forhåpentligvis kan vi møtes i Norge neste sommer.

«Velkommen hjem»

Søndag 7.juni fikk vi som familie på nytt gå til gudstjeneste i kirka sammen med alle de andre. 5.april var sist gang noen av oss fikk gått til kirken her i Japan.

Et ektepar i fellesskapet hadde sydd et skilt som ble hengt opp ved inngangsdøra til kirken: «おかえりなさい» stod det på skiltet. I ordboken blir dette uttrykket oversatt med det norske ordet «velkommen». Det er på sett og vis det uttrykket betyr, men man kan ikke si det andre steder enn i sitt eget hjem når man ønsker noen velkommen hjem til hjemmet sitt. På den måten kunne uttrykket like gjerne vært oversatt til «velkommen hjem». Det var med andre ord en veldig fin symbolikk i det å henge opp dette skiltet med dette uttrykket på ved inngangsdøren til kirka.

Det var kjekt for guttene våre og møte igjen nabobarna som jevnlig kommer til søndagsskolen i kirka. Denne søndagen var det flere barn som kom på søndagsskolen. Etter bibelundervisningen og sangen på søndagsskolen bruker barna å sette seg til med hver sin lærer og studere det de just har lært. Vi lever fremdeles under mange restriksjoner her i Japan. Etter søndagsskolen ble barna bedt om å dra hjem til foreldrene sine med en gang. Etter litt lek sammen med oss utenfor kirka, dro barna hjem. Alf Ivar kommenterte kort at han ser frem til at disse barna på nytt kan være med han i benkeradene under gudstjenesten for å leke videre der sammen med han. Benjamin ble også lei seg for at de andre ungene måtte dra hjem til foreldrene sine så raskt.

Som sagt er det fremdeles mange restriksjoner i samfunnet her. Aotani kirke informerte om at alle som kom til kirken måtte ha maske på. Utover det ble vi bedt om å utføre håndvask og hånddesinfeksjon flere ganger. Vi spritet av stolen som vi satt oss på, og alle vinduer og dører i hele kirkebygget var åpnet for ventilering. Stolene i møtesalen var satt lengre ifra hverandre enn vanlig, og folk kunne bare sitte på annenhver stol. Vi fikk plass i et hjørne på galleriet denne søndagen. Alle ble bedt om å dra rett hjem etter gudstjenesten.

Det var godt å møte våre brødre og søstre i Kristus. Vi er imponert hvordan kirka har stått opp i denne utfordrende tiden. Kirka for eksempel har kjøpt inn flere iPad som kan lånes av kirkemedlemmene. Dette gir gode muligheter for at alle skal kunne se på overføringen av gudstjenesten på YouTube som fortsatt gjennomføres.

Vann er gøy!

Alltid kjekt å invitere nye mennesker på besøk hjem til oss. Og ekstra gøy er det å leke med vann ute! Gutten vi har på besøk her sammen med foreldre og lillesøster er på alder med Benjamin. Det oppleves som velsignende å etablere kontakt med noe familier som har barn i hans alder også!

Også kjekt å spille noen runder Lotto!

Vi har også hatt kjempekoselig besøk av familien Nævdal. Å leke med vann med de er også kjempegøy!

Vi skal helt sikkert ha flere besøk hvor vi skal være ute og leke med vann. Men vi vil på samme tid fremdeles vise hensyn til det japanske samfunnet som helst ikke skal ha en ny smittetopp av koronaviruset. Disse menneskene vi har hatt besøk av her, har en eller flere i sin familie som går i samme barnehage som Benjamin. Derfor er vi allerede i kontakt med hverandre i utgangspunktet.

Velsignelser i hverdagen!

Den gode hverdagen der Alf Ivar løper etter nabobarna som av seg selv har kommet på bakdøra vår og spurt om å få låne sparkesykkelen hans uten at foreldrene deres vet at de gjør det. Vi har utallige ganger hilst kort både på barna og foreldrene så lenge vi har bodd her, men vi har aldri fått snakket sammen.

Vi er så takknemlige for de mange naboene vi er blitt kjent med gjennom den japanske barnehagen begge guttene har gått i her i nabolaget, nå er det bare Benjamin som går i denne barnehagen. Denne japanske barnehagen de har gått i her i nabolaget drives av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband).

Men det gjør også godt å få den naturlige, tilfeldig og gode kontakt med folk i nabolaget bare av den grunn at vi bor på samme plass. Bildet under viser et slikt øyeblikk:

Vi imponeres over hvor mange flotte folk vi har rundt oss! Vi opplever oss velsignet. Og håper vi kan være til velsignelse tilbake. Vi savner vennene våre i Norge, men vi håper at Gud kan gi oss mange venner også her vi bor nå.