Sakura・桜

Og der var Sakura i blomst her i Japan. Vi har klart å bli like glade i disse blomstene som japanerne. Nydelige!

Myndighetene fraråder folk om samle seg rundt i parkene for å spise piknik under sakuratrærne slik som tradisjonen er for japanerne. Men bare i gåavstand fra huset vårt, vokser det mange sakuratrær langs ei elv – dit gikk vi og det var lurt for der var det nesten ikke andre folk.

Ethvert land i hele verden har sannelig fått hver sine utfordringer i møte med koronapandemien. Vi ber jevnlig for dem som måtte oppleve å ha det vondt – for folk i Norge, for folk i andre land og for folk i Japan. Vi opplever oss ydmyket over å ha bodd her i Japan under pandemien. Viruset har virkelig spredt rundt seg også her, og veldig mange menneskeliv er gått tapt, bedrifter har gått konkurs, mennesker har hatt det vondt – likevel ser vi at tilfeldigheter har spart Japan for de største utfordringene som vi ser mange andre land har blitt utsatt for. Vi vet dog lite om hva fremtiden vil bringe. Vi velger å stole på Gud i møte med det som måtte komme vår vei i fremtiden.

Mens vi gikk og så på sakuraene, møtte vi en venninne sammen med barna sine fra nabolaget. Da vi stoppet opp og pratet med henne, spurte vi om hvordan det gikk for bedriften ektemannen arbeider i. Han arbeider nemlig i en bedrift som lager tog. Da mange har hatt hjemmekontor i veldig mange måneder og fremdeles har hjemmekontor – har bruken av kollektivtransport blitt kraftig redusert. Vi lurte derfor spesielt på om dette hadde påvirket denne type bedrift. Venninnen kunne beskrive at det ektemannens bedrift arbeidet med nå, var bestillinger som var kommet inn før koronapandemien startet. Derfor opplevde denne bedriften fremdeles vanlig drift, utover det at alle de ansatte arbeidet fra hvert sitt hjemmekontor. Men hun kunne meddele at det var ikke kommet inn en eneste ny bestilling på et helt år til bedriften. Hun var redd for at det trolig vil gå flere år før nye bestillinger kom til å komme til ektemannens bedrift. Dette fikk oss til å forstå at denne pandemien vil få veldig mange ulike ringvirkninger i veldig mange år fremover nå mens den fremdeles pågår og når den engang skulle bli ferdig.

Med riktig perspektiv.

Det er mange ganger godt å komme seg opp i høyden og med det få litt oversikt. Oversikt kan tidvis også være skremmende til tross for at den gjør godt.

Det er rart å bo i et området med en befolkning som er tilnærmet likt som hele Norges befolkning til sammen. Tenk så mange folk som vi har tilgjengelig rett rundt oss. Det er så mange å kunne møte, så mange å kunne snakket med – så mange vi kunne hjulpet. Men så er det jo slik at vi egentlig ikke kan noe som helst – og det er ikke koronaviruset som har skyld i det.

I taubanen opp til urtehagen som ligger oppe i fjellet et lite stykke unna her vi bor får vi en god utsikt over området vi bor i. De mange millionene av hus blir som små legoklosser jo lengre opp i fjellet vi kommer, og de enda flere millionene av mennesker blir som støvkorn der ned i gatene. Det er mer enn en gang Tone og Ole Bjarne har sagt til hverandre i denne taubanen: Jada, vi er bare to små støvkorn iblant millioner av andre – vi utgjør ingen forskjell.

Når vi så når toppen og går ut av denne taubanen – står blomstene, urtene og trærne der i urtehagen og viser seg frem for oss. Da fylles vi alltid av takknemlighet. Som kristne tror vi på Gud som skapte oss og alt rundt oss av ingenting. Gud gav liv der det ikke fantes noe, og det livet han skapte gav han verdi. Vi nordmenn bruker ord og fraser som menneskeverd og verdien i naturen.

Hvor taknemlige Tone og Ole Bjarne er for det livet Gud har gitt oss. Takknemlige for å ha to friske gutter, og en tredje gutt på vei. Vi er takknemlige for at Gud har gitt oss anledning til å være dem vi er her midt blant alle disse andre millionene av mennesker. Vi får aldri bli kjent med dem alle, men vi kjenner Gud som allerede før hver og en av dem ble født viste hvem de var – og som elsker dem like mye som oss. Gud utgjør forskjellen.

Norskt fellesskap på tvers

Bibelen snakker fellesskap opp, og det er vi veldig glade for. Vi synes selv å få mye godt av å være i fellesskap med andre.

Forskjellige fellesskap gir oss ulikt. Fellesskapet på tvers av kultur med japanerne i kirka gir oss noe unikt. Fellesskapet på tvers av generasjonene i NLM sitt misjonærfellesskap gir oss like mye noe unikt. Lørdag 13.mars fikk vi være i et fellesskap på tvers av bosted og organisasjon, men alle var nordmenn og alle var barnefamilier – dette gav oss også noe unikt.

Kjekt å treffe og bruke tid sammen med en av barnefamiliene som er knyttet opp til Frikirka og driver arbeidet sitt i Nagoya. Kjekt å være med å heie dem frem i det de står i og godt å kjenne på at de heier på oss. Fint å dele tanker om barnefødsler og barneoppdragelse med andre barnefamilier som står i det samme som oss selv. Vær gjerne med oss i bønn for Frikirka sitt arbeid i Nagoya.

Bibel Club i stua vår, endelig er vi i gang!

Endelig er vi i gang med noe selvstendig arbeid som vi håper blir til velsignelse for våre naboer og kirka. I vår egen stue startet vi opp Bibel Club der vi studerer Bibelen og engelsk (fredag 12.mars). Foruten denne klubben i vårt eget hjem på kveldstid, vil vi også ha samme type klubb i lokalet til kirka på formiddagen og ettermiddagen.

Denne gang var det bare inviterte ungdommer fra kirka som kunne komme. Vi ønsket å vise dem hva Bibel Club er og håper de kunne gi oss en tilbakemelding på hvordan de opplevde Bibel Club sitt innhold og fellesskap.

Vi fikk fine tilbakemeldinger, og de sa dette var noe de kunne tenke seg å delta på sammen med vennene sine fra skolen. Ryktet om en fin Bibel Club hadde allerede nådd fellesskapet i kirka søndagen etterpå, og det ble uttrykt at flere kunne ønske seg å ha med seg vennene sine på en slik type klubb. Vi gleder oss til fortsettelsen. Vær gjerne med oss i bønn for dette og kommende arbeid.

English For Kids

Engelskklubben for barn i Aotani kirke har på nytt startet opp etter en lang pause på grunn av koronapandemien. Denne klubben var før pandemien et flott samlingspunkt for flere barn i nabolaget. Til vanlig kommer det en del barn fra nabolaget til søndagsskolen i Aotani kirke, men denne engelskklubben samlet andre barn som ellers ikke kom på søndagsskolen.

Flere kan vegre seg litt og velger fremdeles å ikke delta på slike fritidsklubber da koronaviruset fremdeles er godt tilstede i befolkningen i området. Men være gjerne med å be sammen med oss om at denne klubben atter en gang kan få lov ti å samle mange flotte barn fra nabolaget som får lære engelsk og lærer om Jesus.

Engelsklæreren som driver denne klubben i kirka hadde fått med seg en av ungdommene fra kirka til å være assistent på klubben fra nå av. Flott å se hvordan japanere er så flinke til å gi videre kunnskap mellom generasjonene gjennom å gå sammen.

Å uttrykke sin tro på et nytt språk i ny kultur

Aotani kirke er den av samarbeidskirkene som samler flest folk på søndagene. Derfor finnes det mange aktiviteter og samlingspunkter i denne kirka. Vi i Japan har som folk i mange andre land opplevd perioder der vi ikke kan samles som fellesskap i kirka og perioder der vi kan samles i kirka i forbindelse med koronapandemien.

Kvinneforeningen i Aotani kirke er et fellesskap for de kristne damene som til vanlig går i kirka. Foreningen holdes på formiddagen, og dermed er det bare de hjemmeværende damene som har anledning å komme til denne kvinneforeningen. Det er naturlig og fint å samles slik i mindre grupper når man er del av et større fellesskap i ei kirke. I det mindre felleskapet kan man enkelt få delt sin egen tvil og undring med andre, og man kan oppleve å hjelpe andre i sine undringer.

Tone har hatt stor glede av å kunne delta på denne kvinneforeningen en del ganger. Torsdag 4.mars møttes damene på nytt i kirka til kvinneforeningen etter en lang tids pause på grunn av koronaviruset. Foruten dem som møtte opp, var det også flere som deltok på kvinneforeningen hjemmefra via videochat på en iPad vi sende mellom oss.

Det tar tid å lære seg å snakke godt på et fremmed språk. Det å kunne fortelle om sin tro på et nytt språk inn i en ny kultur er ikke enkelt. Tone synes kvinneforeningen er en flott læringsarena for dette. Tone opplever mange ganger å bli spurt om å forklare hva hun tror på og hva hennes mening som kristen er i møte med mange ulike problemstillinger av venninner i nabolaget og mødre av barn som leker med Alf Ivar og Benjamin. Tone ønsker å kunne svare ærlig og godt på disse spørsmålene hun får fra dem hun møter. Hun ønsker å kunne svare med japanske ord og setninger som lett kan forstås.

I Japan finnes det lite sauer. Mange japanere har aldri sette en sau i hele sitt liv. Men Israel, der Jesus ble født og levde, er imidlertid et land med mange sauer. Derfor står det mye om sauer i Bibelen. Jesus kan ofte bruke sauer som eksempler for å forklare noe i Bibelen. Det er interessant å lese bibeltekster som forteller om sauer sammen med japanere slik vi gjorde på kvinneforeningen 4.mars. Vi leste i Matteusevangeliet om forfølgelse av kristne, altså det at kristne ble plaget, fengslet og drept av andre mennesker i samfunnet på grunn av sin tro. Jesus forklarer at de kristne blir sendt ut som sauer blant ulver i Matteusevangeliet (Mat.10.16). Da det heller ikke finnes ulver i Japan, ble Jesus sin forklaring på forfølgelse noe uforståelig, selv for disse damene som har vært kristne i mange år. Vi som bor i Norge forstår denne forklaringen umiddelbart. Hvor mange ganger har vi ikke lest avisoverskrifta: «Fem sauer drept av ulv på en natt». Vi nordmenn vet at for ulven er sau et lett bytte. Når en sauebonde får høre at det er en ulv i området, vet han ganske sikkert at noen av sauene hans vil miste livet sitt de nærmeste dagene. Akkurat dette er det Jesus prøver å forklare: Han visste at de kristne han snakket til i dette området da levde i et samfunn som dessverre kom til å ta livet av enkelte av dem fordi de valgte å tro på han. Også forklarer Jesus videre i Matteusevangeliet at de kristne ikke trenger å være så redd for å bli drept, fordi i Jesus var livet deres berget selv om noen av dem kom til å dø (Mat.10.28).

Vær gjerne med å be for Tone og Ole Bjarnes videre språklæring. Språklæring gjennom språkskolen er avsluttet for nå, men likevel er japansk et såpass utfordrende språk at både Tone og Ole Bjarne aktivt i sin hverdag arbeider videre med språket for å stadig kunne det bedre. Vær også med å be for Alf Ivar og Benjamin sin språklæring. Da begge to nå går til den internasjonale skolen er de i gang med å lære sitt tredje språk (norsk, japansk, engelsk). Be om at de må få lov til å møte tålmodighet fra sine jevngamle venner og sine voksne medmennesker i møte med sin språklæring.

Bibel Class, studie av Bibelen og engelsk

Hva er det nordmannen gjør når han har fritid? Gå seg en fjelltur? Sitte på verandaen i sola og i le av nordavinden? Ordne i hagen? Invitere noen på besøk? Nordmenn er ulike, og gjør derfor ulikt – men mange nordmenn bruker fritiden sin utendørs.

Hva tror dere japanerne gjør på sin fritid? Har japanere fritid? Akkurat som nordmenn, er japanere ulike og gjør derfor ulikt. Men mange japanere liker imidlertid å gå på fritidsklubber i fritiden sin. Det er med utgangspunkt i dette at mange misjonærer i Japan driver flere klubber i krikene. Det er både artig og meningsfylt å drive klubber da menneskene som bor her i Japan liker å gå på slike klubber.

Misjonærer er også ulike, og har dermed drevet flere ulike klubber rundt i krikene her i Japan. Noen har bakeklubb, andre har engelskklubb. Noen har hatt bibelklubb, sangklubb, barneklubb, mens andre har hatt leksehjelpklubb.

Onsdag 3.mars deltok vi på vår finske kollega Lea Lukka sin Bibel Class som hun jevnlig har i Seishin kirke. Her kommer flere kvinner til kirka for å studere bibelen på engelsk. En fin klubb du kan delta på når du kanskje synes det er litt voldsomt å bare studere Bibelen, men samtidig så er du litt interessert i Bibelen – så hvorfor ikke gjøre det i kombinasjon av å lære engelsk. Det var flott å delta på en klubb hvor engelske verbbøyninger ble gjennomført kombinert med spørsmålet om Jesus virkelig ble forlatt av Gud da han hang på korset. Det blir et naturlig rom for både læring og undring med en slik klubb, det blir en gøy klubb.

Lea Lukka skal reise hjem til Finland nå til sommeren etter lang og tro tjeneste her i Japan. Tanken er at Tone skal få lov til å videreføre denne klubben Bibel Class i Seishin kikre etter sin mammapermisjon. Tone gleder seg! Vær gjerne med å be for alle de forskjellige klubbene misjonærer driver rundt i krikene her i Japan. Måtte klubbene være gode fellesskap som er til velsignelse for de menneskene vi har rundt oss.

Storebror Steinar

Det har vært til velsignelse for mange å få ettåringen Steinar ut på feltet her. Ettåring er en stillingstittel NLM bruker på dem som arbeider på et misjonsfelt med en arbeidskontrakt for kun 1 år. Ettåringers arbeidsoppgaver er ofte knyttet til diverse oppfølging av misjonærbarn som for eksempel misjonærbarns norske skolegang via internett og annet. I tillegg til dette kan også ettåringens arbeidsoppgaver knyttes opp til ungdomsrettet arbeid på felt og arbeid for barn som gjøres på felt. De fleste som søker på og blir ansatt som ettåringer på et misjonsfelt har ung alder.

Det tok ikke lang tid før Steinar ble en helt både for Alf Ivar og Benjamin. Alf Ivar som lærer seg å lese på to språk parallelt i tillegg til å lære seg lydene til et av de japanske alfabetene (engelsk og japansk på den internasjonale skolen og norsk via internett fra Norge), synes det har vært godt at Steinar istedenfor mamma skal hjelpe han med å øve på å lese på norsk. Benjamin har også stor glede av å ha Steinar i misjonærfellesskapet og i kirka.

Steinar er med oss i Aotani kirke hver søndag hvor han deltar på ungdomsarbeidet der. Japansk ungdom synes alltid det er spennende å knytte kontakter med kristne ungdommer fra et annet land. Litt skummelt er det å måtte snakke engelsk – men det tok ikke lang tid før Steinar ble gitt tittelen お兄さん (oniisan), som betyr storebror. Steinar hiver seg også lett med i leken utenfor kirka sammen med ungdommene og barna som er kommet til søndagsskolen. Steinar bidrar på en flott måte inn i det kristne fellesskapet i og rundt kirka som den han er.

Steinar er også ofte innom NLM sin japanske barnehage, Aobaen, for å hjelpe til der. Og det tok ikke lang tid før vi som familie fikk høre fra de andre mødrene i nabolaget med barn i denne barnehagen: «Det er så gøy at det igjen er en norsk ungdom innom barnehagen ved jevne mellomrom, også en お兄さん». Det er mange japanske barn som har fedre med lange arbeidsdager og det er få mannlige barnehagelærere, det er derfor mange positive sider ved at Steinar kommer og er en del av fellesskapet i barnehagen ved jevne mellomrom.

I tillegg til dette går også Steinar noen dager i uka på språkskole for å lære litt japansk. Japan er et land med lite engelskspråklige kunnskaper i befolkningen, derfor blir det nødvendig å lære seg noe japansk for alle på felt.

Vi velger å takke Gud for at Steinar kom som ettåring til Japan i år. Og vi håper og ber om at han må få lov til å trives i det han har fått å gjøre på og trives i de fellesskapene han har blitt en del av. Vær gjerne med å be sammen med oss for Steinar.

Søndagsskolen, en plass hvor nabobarna kommer

Før i tiden var det vel litt slik i Norge at hvem som helst i bygda eller i byen sende barna sine til søndagsskolen i kirka eller på bedehuset uavhengig av om de selv gikk til kirka eller ei. Det kan godt være at det er slik fremdeles enkelte steder i Norge. Det er fint hvordan kriker og bedehus kan få lov til å være være et trygt og fint samlingssted for barna i nærområdet.

Aotani kirke sin søndagsskole får jevnlig besøk av forskjellige barn fra nabolaget. Mange av barna kommer fra familier som ikke tror på Jesus, men foreldrene sender dem likevel avsted til kirka. Søndagsskolen er et trygt sted for barna, det er mange flotte voksne og ungdommer der som tar barna godt imot – barna blir sett og hørt. Barna får høre spennende historier fra bibelen, jobbet med morsomme oppgaver – og det er alltid masse kjekk leketid på slutten. Kommer du riktig mange ganger på søndagsskolen, får du til og med premie av søndagsskolelæreren. Søndagsskolen er virkelig et flott samlingspunkt på søndagsmorgenen for nabolaget vårt.

Når barna på søndagsskolen kommer hovedsakelig fra hjem hvor foreldre ellers ikke går i kirka, vil oppmøtet på søndagsskolen variere fra søndag til søndag. En dag med fint vær må mange av barna heller være med sin egen familie på en utflukt for eksempel, og da får de ikke tid til å komme på søndagsskolen. Men på tross av varierende oppmøte av barn på søndagsskolen, står de voksne og ungdommene klare hver eneste søndag til å ta imot barna. Vi beundrer deres overgivelse inn i dette arbeidet, og vi ber om at søndagsskolen også langt inn i fremtiden skal få lov til å være et lite samlingspunkt for barna i nabolaget. Vær gjerne med oss i bønn om dette.

Å vokse opp i en millionby i Japan

Igjen og igjen har vi sett hvor viktig det er ¨å ha kvalitetstid med hverandre så vi får gode krefter til å bruke på alle andre. Og ingenting er bedre enn å benytte solrike dager utendørs rundt forbi i byen.