English Cafe

Vi er godt i gang med å holde jevnlig English Cafe i Aotani kirke og i vårt eget hjem. Vi har en English Cafe i kirka midt på dagen og en i vårt eget hus på kvelden som er bare for ungdommer. Flere av vennene våre i nabolaget kommer jevnlig til Englsih Cafe, også flere av kirkas medlemmer deltar. Det kommer også flere til English Cafe som vi ikke kjenner fra før. Det har virkelig blitt et godt sted hvor vi hjelper hverandre til å snakke engelsk og hvor vi samtaler om tro og om Jesus. Vi opplever oss velsignet av det English Cafe har blitt. Og vi velger å takke Jesus for det.

Hvis du leser bloggen og ber til Jesus, kan du gjerne være med å be om at English Cafe må fortsette å være en plass for alle slags mennesker. At vi må fortsette å ha det godt sammen og fortsette med å bli trygge på hverandre og bli engasjert i hverandre. Vær også gjerne med å be om at det er en plass som tåler at enda flere kommer til.

Nå er det ny smittebølge av koronaviruset her i Japan også. Det gjør at vi ikke kan møtes til English Cafe nå lengre. Vi lurer veldig på om vi skal treffes på videochatteprogrammet ZOOM eller ikke treffes slik mens vi venter på å kunne møtes på nytt i kirka og i hjemmet vårt. Vi er redde for at det blir vanskelig for enkelte av deltakerne å komme tilbake hvis de ikke klarer å delta sammen med oss på ZOOM. Vi ønsker nemlig ikke å gjøre English Cafe utilgjengelig for noen. Vi får se hva vi finner ut etterhvert. Det er verken enkelt for oss eller for noen andre i denne verden når alt er så annerledes med dette koronaviruset.

Under kommer det fortløpende flere bilder fra English Cafe, både fra den vi har i huset vårt som er spesielt for ungdommer og den vi har i kirka midt på dagen. Vi har laget en gimmik pågå alltid ta en selfie av oss selv foran skiltet til English Cafe. Dette gjør det enkelt for oss å huske hvem som var der hvilken gang hvis det oppstår smitte av koronaviruset. Og det er veldig fint for alle å publisere slike bilder på sosiale medier for å vise hva man har deltatt på.

Tone vil overta som leder av English Cafe når Ole Bjarne går ut i pappapermisjon og videre over i SR-stillingen (Stedelig Representant, Lederen for misjonærene i Japan).

Ole Bjarne har fått seg ny jobb

Vi kan fortelle at Ole Bjarne starter i ny jobb. SR-stillingen (Stedelig Representant, Lederen for misjonærene i Japan) ble utlyst, og dette fikk oss til å tenke, be og samtale med hverandre. Vi opplever det som fint å leve sammen med Jesus, det dukker alltid mye spennende opp i livet når man lever for Han. Det er ikke nødvendigvis slik at livet bare blir godt når man lever sammen med Jesus, men vi opplever at livet med Jesus hovedsakelig er til stor velsignelse for oss som familie. Ole Bjarne søkte på SR-stillingen, og har fått anledning til å starte som SR fra kommende august etter at Eivind Jåtun da har vært vår SR i 3 år.

At Ole Bjarne vil bli leder vil kreve noe annerledes fra oss som familie. Hvis du leser bloggen og ber til Jesus, må du gjerne være med å be om at Gud må være oss nådige ved å gi oss en fin overgang. Tone vil fortsette å arbeide med utadrettet misjonsarbeid med tilknytning til Aotani kirke, også dette arbeide vil Ole Bjarne delta i når tiden strekker til. Vær gjerne med oss å be for Ole Bjarnes overgang fra å være kollega uten en spesiell lederrolle, til å være leder samtidig som kollega. Misjonærfellesskapet er ikke større her i Japan enn at man fort kan komme til å trykke noen på tærne både som kollega så vel som leder. Mye av jobben til Ole Bjarne vil også innbefatte NLM (Norsk Luthers Misjonsamband) sitt samarbeid med WJELC (West Japan Evagelical Lutheran Church). Være gjerne også med å be om at Ole Bjarne må få lov til å oppleve den rollen god og spennende.

Dette avsnittet har stått i Utsyn, misjonsmagasinet NLM utgir:

Caspian har vært syk

Det har gått veldig lang tid siden bloggen våres har blitt oppdatert, og sånn kan det være av og til. Vi må takke for alle som har stått med oss i bønn uten å få noe særlig oppdatering om hva som skjer. Takk for utholdenheten. Vi vil også takke alle dem som har utvist omsorg ved å etterspørre om det snart kommer noe på bloggen. Både bønn og annen omsorg betyr mye for oss. Hjertelig takk.

Hvis det går som planlagt, vil vi nå en stund fremover legge ut blogginnlegg der vi også viser tilbake til mye spennende vi har fått lov til å ta del i. Men det blir naturlig nå å starte med å fortelle kort om at Caspian har vært syk.

Like før julaften fikk Caspian feber og begynte å spy. Da spysyka gikk rundt omkring i hele Kobe, ble det naturlig å anta først at også han hadde fått spysyka. Men da han ikke ble bedre på tre dager, fikk vi ved å gå til en klinikk i nærheten oppdaget at Caspian hadde en rask stigende CRP. Vi gikk dermed videre til et av de større sykehusene i byen. Her fikk vi påvist at lille Caspian hadde en urinveisinfeksjon som nå hadde endt opp i sepsis (blodsforgiftning, bakterier i blodet). Caspian sammen med Tone ble dermed lagt inn på dette større sykehuset for å få antibiotikabehandling rett i blodårene. Små babyer kan virkelig gå lenge uten å vise at de er syke før de er skikkelig syke.

Caspian fikk god hjelp på sykehuset. Når du er baby og får urinveisinfeksjon skylles dette oftest at det er noen utfordringer i enten nyra eller urinveiene. De fleste babyer vokser disse utfordringene fra seg. Det blir over nyttår før Caspian får reise hjem igjen. Caspian ble utskrevet av sykehuset med antibiotika han skulle fortsette å spise på hjemme. Og vi som familie hadde fått vite noe om Caspian sine nyrer og urinveiene hans. Det fantes ingen større utfordringer der enn at han mest sannsynligvis vokser det av seg.

Etter første sykehusinnleggelse ble dessverre Caspian syk på nytt. Og vi oppdaget at infeksjonen i kroppen til Caspian rett og slett ikke var under kontroll enda. Denne gang ble vi innlagt på et spesialisert barnesykehus i byen. På nytt fikk Caspian medisinen rett i blodårene, denne gang større dose med antibiotika. Flere bilder blir tatt av Caspian sin nyre og urinveiene hans som viste at det fremdeles var masse bakterier der. Ut over det ble det ikke oppdaget nye ting ved Caspians kropp. Han er en baby som lettere kan få urinveisinfesjon, men han vil mest sannsynligvis vokse det hele ifra seg. Denne gang reiser han hjem med en bredspektret antibiotikakur som han skal spise på i 14 dager.

Etter denne andre sykehusinnleggelsen ble Caspian syk for oss en tredje gang. Da medisinene ikke hadde klart å opprettholde kontrollen over infeksjonen etter første sykehusinnleggelse, fikk vi streng beskjed om å komme rett til sykehuset for kontroll dersom han på nytt skulle bli syk for oss da vi kom hjem. Så det gjorde vi. Undersøkelsene som da ble gjord denne tredje sykehusinnleggelsen viste oss at infeksjonen heldigvis fremdeles var under kontroll ved hjelp av den antibiotikakuren han spiste på. Og vi kunne dermed dra hjem igjen og kjempe videre med å bli frisk hjemmefra med den samme antibiotikakuren. Da er vi kommet langt ut i Januar.

Caspian frisknet til ettersom dagene gikk. Nå er det februar, og nå er han helt frisk og ferdig med antibiotikakuren. En livlig gutt med livsmot, energi og spiselyst.

Det gjør ikke godt for en familie når minstemann i flokken blir syk. Og når minstemann blir så syk at han må innlegges på sykehuset, gjør det ekstra vondt. Infeksjoner er skumle når man ikke får kontroll på dem. Men med god hjelp gikk dette helt bra for Caspian. Den medisinske hjelpen som er å få her på sykehusene i Japan er helt på linje med det man får av medisinsk hjelp i Norge. Også i Norge kan babyer med urinveisinfeksjoner oppleve å bli innlagt på sykehuset flere ganger før infeksjonen er godt under kontroll og ferdigbehandlet.

De fleste barna på sykehusavdelingene her i Japan var imidlertid innlagt uten forelder tilstede. Foreldre kom på besøk til dem i noen timer, og gikk igjen. Dette er fremmed for oss å gjøre, så Tone var sammen med Caspian hele tiden. Tone fikk helt lov til å være med Caspian hele tiden, men systemet legger ikke tilrette for det. Når Caspian tok seg en middagskvil måtte Tone løpe til kiosken på sykehuset og kjøpe seg noe å spise på. Hun måtte spise dette i gangen før hun kunne gå inn til Caspian igjen. Naturligvis fører slikt med at Tone de fleste dagene bare fikk spiste noe godteri, chips og noen søte boller. Også toalettet Tone kunne benytte seg av, var i gangen – og hun måtte forlate Caspian for å bruke det. Dette gjorde at Tone gikk på do da Caspian sov. Tone fikk heldigvis lov til å sove i Caspian sin babyseng om natten, ellers var det en pinnestol å sitte på hele dagen lang. Ole Bjarne, Alf Ivar og Benjamin fikk ved det første sykehuset ikke lov til å komme inn i avdelingen. Ved det spesialiserte barnesykehuset fikk Ole Bjarne lov til å komme på besøk til Caspian, men Alf Ivar og Benjamin fikk ikke anledning å komme på besøk. Disse type regler var kommet til som konsekvens av koronaviruset. Her er et bilde fra det første sykehuset der vi møtes i døra til avdelingen. Ole Bjarne, Alf Ivar og Benjamin kom med noen nye klær til Tone og Caspian.

Det var naturligvis mest slitsomt for Caspian som var så syk, men det er ikke til å legge skjul på at det ble slitsomt for hele familien da sykehusinnleggelsene ble lange og mange. Likevel sitter vi igjen med takknemlighet over den gode medisinske hjelpa Caspian fikk. Takknemlige for at Tone kunne være med Caspian hele tiden mens han var innlagt på sykehuset. Takknemlige for to superstorebrorer som taklet hele situasjonen veldig godt nok. Takknemlige at vi som en hel familie klarte oss gjennom dette.

Nå koser vi oss med en frisk Caspian, og kjenner det er fint å vite litt mer om kroppen hans. Ved jevnlige kontroller vil vi nå kunne hjelpe Caspian til å mest sannsynligvis ikke bli like syk igjen på grunn av en urinveisinfeksjon.

Kalt til fellesskap

Fellesskap er noe Japan på en særlig måte har lært oss mye om. Japanere har helt tydelig oftest en gruppetilhørighet fremfor å være individualister. Vi opplever at nordmenn har sin grunnleggende identitet knyttet til seg selv som individ og ikke til en gruppe den tilhører.

Det at store deler av identiteten din defineres ut ifra din gruppetilhørighet, gjør noe med hvordan fellesskap er. Fellesskapet blir med en gang sammen ansvarlig for hverandre på en helt annen måte enn om fellesskapet egentlig bare inneholder mange individualister.

Japanere som alle folk, ønsker å lykkes i livet. Dette gjør at man ønsker å være i et fellesskap som lykkes. Med dette kommer det store nederlaget dersom du er den i gruppa som ikke lykkes, fordi din ulykke blir hele gruppas ulykke. Du påfører dine medmennesker i gruppa ditt nederlag. Du skuffer dem. Men igjen gir dette et fellesskap hvor medmenneskene faktisk jobber for fellesskapets beste og ikke bare tenker på seg selv. Du blir aldri bedre enn det fellesskapet du er en del av, og du vil dermed gi alt for fellesskapet ditt.

Jesus i Bibelen snakker mye om fellesskap, at vi mennesker er skapt og kalt til å være i fellesskap med Gud og med hverandre. Japan med sin fellesskapskultur har virkelig gitt oss et nytt perspektiv på hva fellesskap kan være. Dette er vi veldig takknemlige for.

Det er alltid både godt og fint å være i fellesskap med Gud og hverandre! Her er Ole Bjarne på bowling med ungdommer fra kirka og noen av deres skolevenner og naboer.

Takk, takk og takk.

Ikke bare får vi lov til å bli kjent med stadig flere i nabolaget vårt, men også gjennom den internasjonale skolen får vi bli kjent med folk fra hele byen vi bor i. Når det kommer til te-koppen, samtalen og leken har det heldigvis ingenting å si om du til daglig bor i en stor villa med mange biler, eller om du bor i en leilighet i et 100 år gammelt hus og har en bil. Vi som tror på Jesus tror jo også helt spesifikt at verdien vår ikke er gitt i det vi klare å oppnå i livet, men at lik verdi er gitt til alle mennesker av Gud fordi han elsker oss som dem vi er.

Denne gang er det Benjamin som har besøk av en barnehagekompis som han vil komme til å gå i 1.klasse sammen med til neste år. Og Tone fikk gleden av å bli kjent med en hyggelig mamma. Flotte folk!

Vi er i gang!

Engelsk, engelsk, engelsk. Ja, nå er vi i gang med nytt arbeid sammen med japanerne i kirka – endelig! Og ingenting er gøyere enn engelsk!

Ole Bjarne underviser også jevnlig i musikk på bibelskolen her i Kobe. Dette foregår imidlertid 100% på japansk. Det er flott å få lov til å bruke musikkutdanningen sin slik på denne måten. Tilbakemeldingene er gode, og da oppleves det godt å holde på med slikt.

Utover det har vi nå startet opp med English Cafe. Vi har en kafe for ungdommer i vårt eget hjem på kvelden, også en kafe på dagtid i kirka for dem som ikke er opptatt midt på dagen. Da vi sendte ut informasjon om kafeene til alle våre venner i nabolaget, var det mange som gav respons om at de hadde lyst til å komme når de var ledige. Vi er glade over å ha startet en møteplass hvor nabolaget har lyst til å komme. Vi vet hvor travle japanere er, så det går helt fint for oss at oppmøtet av folk vil variere fra gang til gang. Det som gledet oss spesielt mye, var at dem som kom med en gang tenkte på flere venner de ville spørre med neste gang. Tenk at vi trolig skal få lov til å bli kjent med enda flere gjennom English Cafe. Vi er heldige! Vi synes også at vi er heldige med at enkelte av dem som kom på English Cafe ikke går i kirka til vanlig. Fint at vi har laget en kafe som alle typer mennesker synes det er fint å komme på.

På English Cafe har vi fokus på å øver på å snakke engelsk. Vi er ikke så opptatt med å lære ny grammatikk eller å skrive engelsk, men vi øver på å snakke. Dette gjør vi gjennom å snakke om temaer og gjennom ordspill (slike som Alias og andre lignende spill som finnes). På hver kafe tar vi også å diskuterer og snakker litt om noe som står i Bibelen. Dette oppleves som fint og naturlig da kafeen finner sted i ei kirke og i et kristent hjem.

Også har vi for andre gang gjennomført English Service, altså en gudstjeneste på engelsk. Vi er imponert hvordan våre japanske venner fra kirka stiller opp og hjelper til med masse på engelsk. De er så flinke, og det gleder oss at de synes det er kjempe artig. Det ser ut som English Service har fanget opp noen av de ungdommene i kirka som nesten har blitt helt borte fra fellesskapet, dem som ikke lengre ønsker å være en del av det opplegget som allerede er i kirka. English Service sitt uttrykk er nok nytt og spennende nå, så vi håper videre at det hele kan bli et etablert sted hvor mange kan oppleve at det er godt så vel som gøy å være med på. Også denne gangen opplevde vi at folk som ellers ikke går til kirka kom og deltok på English Service. Vi er glade for å ha funnet et møtepunkt der alle slags mennesker fra nabolaget kan komme.

English Service er som et kristent ungdomsmøte, det vil si at sanger, musikk og tale bærer preg av å være for ungdommer. Noen ganger synger vi bare med piano, men andre ganger også med trommer og gitar hvis anledningen byr seg. Det er en tale hvor det snakkes om noe fra Bibelen. Den som taler får beskjed om å bruke enkel engelsk og ha et budskapet som er lett tilgjengelig. Alle som kommer på gudstjenesten får talen på japansk på et ark som de kan ta med seg hjem. Dem som kommer kan velge hvor aktive de vil være. Man kan være med å synge på de engelske sangene, eller man kan bare sitte å høre på.

Dere som leser bloggen og ber til Jesus kan gjerne være med å be over disse aktivitetene. Måtte de få lov til å være noen møteplasser for alle slags mennesker fremover også. Måtte de få lov til å være til velsignelse for både kirka og nabolaget. Måtte vi som ledere være kjærlige og kloke. Takk.

Takknemlighet over å stadig bli kjent med nye mennesker

Takk, takk og takk! Tenk at vi enda får lov til å bli kjent med nye mennesker. Da vi kom til Japan kjente vi jo ikke et eneste menneske. Det er nesten litt rart å tenke over.

Vi opplever det som en stor velsignelse at vi for lov til å ha et hjem som mange gjerne vil besøke og att på til at alle har lyst til å besøke oss igjen og igjen. Vi velger å takke Gud for dette. På bildene er det en skolekompis til Alf Ivar som er på besøk sammen med mammaen sin. Flotte folk!

Hiruzen

Fellesbildets fotograf: Marius Bergersen

Vi sammen med resten av verden har mer enn før forstått viktigheten av å komme sammen og å være sammen. Det har gjort noe med oss å ha fått dette frarøvet over så lang tid. Og ingen av oss vet vel om det skal bli frarøvet fra oss noen ganger til i fremtiden.

I anledning den internasjonale skolens høstferie som flere misjonærbarn går på, samlet vi oss på Hiruzen for fellesskap og påfyll for barn, ungdom og voksne. Vi var samlet misjonærer både fra FLM, FLOM, ILM og NLM. Det vil si at vi var både folk fra Norge, Island og Finnland samlet.

Dette storfellesskapet vokser stadig, og det opplever vi som positivt og godt. Vi opplever oss privilegerte å være på lag med alle sammen. Å få lov til å gi omsorg og kjenne på å få omsorg gjør godt.

Vi hadde søndagsskole for barna, bibeltime for de voksne og ungdomsgruppe slik at alle generasjoner skulle få lov til å få påfyll.

På søndagen hadde vi en stor familiegudstjeneste ledet av familien Nævdal. Barna var folkemengden, ungdommer var Jesus og fariseere, mens noen voksne kom og firte ned en lam man gjennom taket til Jesus. Historien som ble fortalt står i Bibelen, Matteus 9:1-8.

Vi liker denne bibelhistorien fordi den handler om så mye mer enn en lam mann som Jesus gjør frisk. Jesus starter hele møtet med denne lamme mannen med å tilgi det gale han har gjort. Man skulle ikke tro at en lam man kunne gjøre så mye galt, men Jesus så at mannen trengte det og kunne gi det til han. Det var protester av andre som ikke trodde at Jesus kunne tilgi andre på denne måten som gjorde at Jesus også gjorde mannen sin kropp frisk. Jesus ønsket virkelig å vise at han var kommet for å gi alle mennesker tilgivelse og en ny start.

Hver kveld etter de små barna hadde lagt seg til for å sove, hadde vi en samlingstund med kake, kaffe, lovsang og fellesskap.

Vi tror flere enn oss fikk batterier ladet i dette fellesskapet. Hvis du leser bloggen og ber til Jesus, må du gjerne være med å be for alle og enhver som er her i misjonprfellesskapet i Japan.

Fotograf: Marius Bergersen.

Japansk ingen hindring!

Endelig fikk vi invitert en klassekompis av Benjamin hjem på besøk til oss. Det er ikke gitt at alle foreldrene som sender barna sine til den internasjonale skolen sin barnehage kan engelsk selv. Mange ønsker å gi barna sine det engelske språket som de selv ikke kan, og med det spanderer de å sende barna sine til en internasjonal skole. Vi er heldig som er en familie som også kan snakke japansk slik at vi kan invitere alle slag folk på besøk. Virkelig en koselig mor på besøk sammen med en gutt som er jevngammel med Benjamin og en lillebror. Kjekt å bli kjent med mennesker som bor i andre bydeler i Kobe. I denne byen finnes det virkelig bydeler med hus i alle prisklasser.

Piknik

Litt etter litt ser det ut som livet stadig normaliseres også her i Japan. Stadig flere har fått vaksinen, og vi håper alle på at det vil utgjøre en synlig forskjell etterhvert som livet normaliseres. I dag fikk vi endelig dra på piknik med disse flotte vennene våres fra nabolaget. Disse har vi fått lov til å ha som venner helt siden vi kom hit til Japan. En velsignelse, og vi håper vi er til velsignelse tilbake til dem. Det var iallfall virkelig godt å få møte dem slik igjen!