Vi har valgt å pynte mye til jul i hjemmet vårt her i Japan selv om japanere generelt ikke pynter så mye til jul i sine hjem. Det er så fint å kunne invitere folk hjem til et slikt julepyntet hjem. Det har vekket begeistring av dem som har kommet på besøk. Andre som ikke har vært på besøk enda, har hørt om julepynten vår av andre som har vært på besøk –  og sagt at de så gjerne også ønsker å komme på besøk. Dette synes vi er bare flott! Vi vil gjerne invitere flere hjem til oss på besøk innimellom når vi har tid til det. Vi liker å ha folk på besøk.

Julepynten vår i stua er hovedsakelig mange julekrybber. Dette er kanskje det som gjør det mest spesielt for japanerne. Selv om ikke mange japanere pynter i hjemmene sine til jul, har butikkene julepynt. Butikkenes julepynt er hovedsakelig av den amerikanske typen, altså den amerikanske julenissen og de amerikanske lysdekorasjonene i mange blinkende farger. Julefeiringen har lange kristne tradisjoner som mange japanere ikke kjenner til, det er fint å vise det på en enkel måte gjennom et julepyntet hjem.

Ei av julekrybbene våre har vi satt frem under juletreet. I Norge er det jo tradisjon for å putte julegavene under juletreet. For oss er Jesus vår beste julegave.

Ungene har også bidradd med julepynt som de har laget i barnehagen:

Og i vårt hjem er det lov til å leke forsiktig med julekrybbene. Dere skulle hørt på alle de flotte versjonene av juleevangeliet som kommer fra guttene våre under lek.

Enkelte har også i år spurt etter postadressen vår så de kan sende julekort til oss. Da vi fikk noen norske julekort i posten i fjor gjorde det virkelig god. Disse julekortene henger fremdeles på veggen vår:

Vår postadresse her i Japan er:

Tråsdahl, Norwegian Lutheran Misson, 2-3-5 Nakajimadori, Chuo-ku, Kobe-shi, 651-0052, Japan.

Vi øsnker alle en god adventstid!

I Japan er det rundt denne tiden på året seremonier i templene for barn i bestemte aldre. Kirka har valgt å komme med et alternativ til dette. På søndag (17.november) ble Alf Ivar og Benjamin sammen med jevngamle barn velsignet og bedt for av presten og medlemmer av eldsterådet i kirka.

Dette kan minne om de mange forskjellige tilbudene som også finnes i den norske kirke, f.eks. å gå til kriken for å motta 4-årsboka osv. Selv om dette kan minne om noe i kirka i Norge, har dette ingen sammenheng. Her har den japanske kirka sett på sitt eget samfunn og samfunnets religionsutøvelse – og bestemt seg for å gi et alternativ til noe som for mange japanere er en viktig markering. Dette synes vi er spennende og flott! Selv om du er kristen kan du rett og slett få lov til å gi barnet ditt en flott og verdig markering i fireårsalderen i kirka.

Guttene våre er stolte av å ha disse ungdommene fra Bibelskolen i Grimstad med oss her i Japan. Også i dag var de i Aotani kirke sammen med oss og snakket med de ungdommene som allerede går i denne kirka.

Vi har blitt velsignet med en gjeng BIG-elever som skal være her i Japan i flere måneder. BIG står for Bibelskolen i Grimstad. De skal være med og hjelpe til rundt forbi som for eksempel i barnehagen, eldresenteret, i ungdomsarbeidet og annet som dukker opp underveis. Vi opplever dem som en virkelig flott gjeng, og vi kjenner på at det vil være lett å motta hjelp av dem i stort og i smått. Vi gleder oss til å invitere dem med på det vi holder på med ved siden av det å være språkstudenter. Disse BIG-elevene vil også være med på det våre andre kollegaer gjør i sin misjonstjeneste. Det er sannelig en god ressurs for oss alle å få ut fire flotte ungdommer på denne måten.

De av dere som har lest en del på bloggen har nok forstått at vi har et stort hjerte for ungdommer. Vi har stor glede i å sette av ettermiddager og kvelder der vi har ulike ungdommer på besøk. Det var skikkelig gøy å ha disse BIG-elevene på besøk hjemme hos oss. Men enda artigere var det å vise disse norske ungdommene de japanske ungdommene i kirka på søndag (10.november). Og like artig var det å vise de japanske ungdommene i kirka disse norske ungdommene. Gud blir stor på en spesiell måte når du plutselig møter en jevngammel person fra et annet land som også tror på Jesus slik som du selv gjør.

Denne søndagen var det den nye ungdomslederen i kirka som talte, Shinki Takahira. Det gleder oss stort hvordan han fremtrer som den aller første ungdomslederen denne kirka noen gang har hatt. Og det gleder oss hvordan det ser ut til at han blir mottatt. Dette er spennende og flott! De av dere som leser bloggen og ber, må gjerne be for Shinki Takahira og den tjenesten han har begynt på.

Styret i Aobaen barnehage som guttene våre går i, spurte om vi ikke kunne holde en familiekonsert til støtte for barnehagen. Når spørsmålet kom opp, syntes vi det var fint å kunne bidra inn slik i miljøet rundt barnehagen. Det er barna i barnehagen og deres foreldre som hovedsakelig er blitt våre japanske venner. Vi har også flotte japanske venner i Aotani kirke som vi går i hver søndag. Men i kirkens fellesskap finnes det nesten ikke småbarnsfamilier. Det har dermed vært så flott å hatt guttene våre i denne NLM-eide (Norsk Luthersk Misjonssamband) japanske barnehagen. Det har gitt oss så mange spennende og fine relasjoner og vennskap med småbarnfamilier i nabolaget.

Barna i barnehagen gjorde først en liten opptreden sammen med barnehagelærerne. Deretter sang Ole Bjarne ulike sanger hvor Christoffer Nævdal spilte til. Christoffer sang også noen sanger.

På to av sangene kom vi alle sammen opp på scenen og sang sammen, oss voksne og barna.

Det er gøy å gjøre noe sammen alle sammen! Vi er superimponert over barna og hvordan de bidro inn i denne konserten.

På fredag (8.november) var det Alf Ivar sin tur til å være et av bursdagsbarna i barnehagen. I desember fyller Alf Ivar 5 år, og vi merker at han er blitt en stor gutt som plutselig har begynt å interessere seg for bokstaver. Litt forvirret er han når han lærer et sett med japanske tegn i barnehagen for deretter komme hjem til to foreldre som ønsker å lære han et annet sett med bokstaver (romanske bokstaver).

Det å ha et bursdagsbarn i barnehagen vil si at mammaen stiller opp og lager til lunsjen og bursdagskaka. Tone synes det er flott å være sammen med de andre mødrene.

Bursdagssangen ble sunget, og lys på kake ble blåst ut. Det gjør godt for en liten gutt å få slik god oppmerksomhet:

Når det er bursdag, må man selfølgelig leke. Alle bursdagsmammaene fikk bind foran øyene, også skulle man kjenne på hendene til fire forskjellige barn – for deretter fortelle hvilken hånd som var sitt eget barn.

Tone klarte å gjette riktig! Alf Ivar er en gutt som ofte er god og varm på hendene sine, så Tone gikk for å velge den hånden som var varmest.

Et stolt bursdagsbarn og en stolt bursdagsbror koste seg med kake:

Det er flott å se hvordan guttene våre stadig blir mer integrert i barnehagen. Fremdeles finnes språkbarriere der, men den er betydelig mindre. Fremdeles finnes det kulturkrasj, men guttene våre forstår stadig mer hvordan de skal oppføre seg slik at det blir til det beste for sine medmennesker.  Dere som leser bloggen og ber, kan gjerne be om at guttene våre må få lov til å få flest mulig gode hverdager i barnehagen fremover.

På søndag som var (3.november) var det allehelgensdag i kirka. De døde har generelt stor plass i den japanske kulturen. Mange japanere oppsøker gravplassene for å ofre og be. Andre japanere har også et alter hjemme for den døde hvor ulike rituelle handlinger utføres. De aller fleste japanere begraves etter buddistisk skikk.

Allehelgensdag i kirka i Japan vil si at alle i slekt med dem som ligger i urnene i kirkas urnerom blir invitert til gudstjeneste.

De i kirkas urnerom har hatt en kristen begravelse. Kirka var helt full av folk denne søndagen, det satt folk fra første til siste rad, og mange satt på galleriet. Den var rett og slett full av folk som til vanlig ikke går i kirka. Vi som går i kirka til vanlig ble bedt om å sette oss bakerst eller på galleriet. Dette blir for oss et vitne om at det er mange kristne i Japan som er alene om sin tro i familiene sine. Hvor tøft det må være! 

Våre egne barn, Alf Ivar og Benjamin, kan sannelig ikke bare arve troen på Jesus av oss. Troen på Jesus må de finne og velge helt på egenhånd. Og slik er det for japanere og alle andre mennesker i verden også. Det kan se ut til at mange japanere kan ta seg god tid før de tar en avgjørelse i livet. Dette kan vi se avtrykk av i flere av vitnesbyrdene til kristne japanere.  De kan fortelle om en lang periode fra de første gang hørte om Jesus til de bestemte seg for å tro på Jesus. Og slik skal japanere få lov til å være. Vårt håp og vår bønn er at mange av disse menneskene som var i kirka denne søndagen kan få lov til å bli så mye kjent med Jesus at de kan få anledning i sin tid til å ta en avgjørelse om å tro på Jesus eller ei på et godt grunnlag. Men tilslutt så tror vi på at det er Jesus selv som kaller på mennesker til å tro på seg.

Navnene på alle som har hatt sin begravelse i akkurat denne kirka ble lest opp, det var flere sider med navn. I Norge er vi vandt med å nevne ved navn dem i forsamlingen som har dødd kun dette året.

Etter gudstjenesten sang kirkekoret utenfor urnerommet, og det ble holdt te-seremoni.

For å ikke oppta plass for fremmøtt slekt, gikk vi rett hjem etter gudstjenesten. Og da fikk vi følge av noen ungdommer som gjerne kunne tenke seg å komme på besøk til oss. Vi ser det som en veldig verdifull ting å ha fått så god kontakt med ungdommer.

Vi opplever å ha et godt misjonærfellesskap med våre nærmeste kollegaer her i Japan. Vi er 10 misjonærer sendt ut av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) i Japan nå. Det er ikke flere mennesker enn at vi opplever det som fint å knytte relasjoner med misjonærer fra andre organisasjoner og fra andre land der det faller seg naturlig.  Den finske misjonær Asta Vuorinen utsendt av FLM ble vi kjent med på språkskolen. Hun gikk i språkklassen over oss, og er nå ferdig med språkskolen. I dag (søndag 27.oktober) startet hun på sitt arbeid plassert i ei WJELC-krike (Vest Japansk Evangeliske Lutherske Kirke). Dette er også den japanske kirka NLM samarbeider med. 

Vi er veldig takknemlige for å være utsendt av NLM som misjonærer til Japan. Og vi synes det som stort å se hvordan Gud har sendt ulike mennesker fra ulike nasjoner og organisasjoner til Japan. Det var derfor en glede å ta del i seremonien i dag hvor Asta ble plassert inn i ei av samarbeidskirkene. Størstedelen av tiden vår går med på å studere japansk og på å forsøke å bevare og utvikle de skjøre relasjonene vi allerede har fått til flere japanere. Likevel ser vi det som verdifullt å sette av tid til å heie frem andre misjonærer i det arbeidet som legges foran dem slik som vi gjorde i dag ved å delta på denne seremonien. Måtte Gud velsigne det arbeidet Asta nå går inn i, og må Gud gjøre oss klare til det kommende arbeidet vi blir satt inn i om under et år til.

We had a nice time in the church at HAT-Kobe today. So nice to cheer on Asta.

På mandagen i denne uka (21.oktober) tok vi oss en dagstur til Kyoto. Kyoto er bare den 9-ende største byen i Japan. Likevel har Kyoto hele 1600 buddhistiske templer og 400 shinto shrines. Vi er glade over at Japan har religionsfrihet. Men en slik frihet er ikke en reell frihet før man vet hva man har å velge mellom. Det er så alt for mange japanere som bare kjenner til Shintoisme og Buddhisme. Jesus sier: «Jeg er veien sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg».