På søndag som var (3.november) var det allehelgensdag i kirka. De døde har generelt stor plass i den japanske kulturen. Mange japanere oppsøker gravplassene for å ofre og be. Andre japanere har også et alter hjemme for den døde hvor ulike rituelle handlinger utføres. De aller fleste japanere begraves etter buddistisk skikk.

Allehelgensdag i kirka i Japan vil si at alle i slekt med dem som ligger i urnene i kirkas urnerom blir invitert til gudstjeneste.

De i kirkas urnerom har hatt en kristen begravelse. Kirka var helt full av folk denne søndagen, det satt folk fra første til siste rad, og mange satt på galleriet. Den var rett og slett full av folk som til vanlig ikke går i kirka. Vi som går i kirka til vanlig ble bedt om å sette oss bakerst eller på galleriet. Dette blir for oss et vitne om at det er mange kristne i Japan som er alene om sin tro i familiene sine. Hvor tøft det må være! 

Våre egne barn, Alf Ivar og Benjamin, kan sannelig ikke bare arve troen på Jesus av oss. Troen på Jesus må de finne og velge helt på egenhånd. Og slik er det for japanere og alle andre mennesker i verden også. Det kan se ut til at mange japanere kan ta seg god tid før de tar en avgjørelse i livet. Dette kan vi se avtrykk av i flere av vitnesbyrdene til kristne japanere.  De kan fortelle om en lang periode fra de første gang hørte om Jesus til de bestemte seg for å tro på Jesus. Og slik skal japanere få lov til å være. Vårt håp og vår bønn er at mange av disse menneskene som var i kirka denne søndagen kan få lov til å bli så mye kjent med Jesus at de kan få anledning i sin tid til å ta en avgjørelse om å tro på Jesus eller ei på et godt grunnlag. Men tilslutt så tror vi på at det er Jesus selv som kaller på mennesker til å tro på seg.

Navnene på alle som har hatt sin begravelse i akkurat denne kirka ble lest opp, det var flere sider med navn. I Norge er vi vandt med å nevne ved navn dem i forsamlingen som har dødd kun dette året.

Etter gudstjenesten sang kirkekoret utenfor urnerommet, og det ble holdt te-seremoni.

For å ikke oppta plass for fremmøtt slekt, gikk vi rett hjem etter gudstjenesten. Og da fikk vi følge av noen ungdommer som gjerne kunne tenke seg å komme på besøk til oss. Vi ser det som en veldig verdifull ting å ha fått så god kontakt med ungdommer.