Lekeplassen er på nytt fylt opp av nabobarn

Nå når skoleåret er godt igang, og temperaturen har sunket – fylles nabolagets lekeplass opp av nabobarna igjen. Det er hovedsakelig de yngste skolebarna som er der på ettermiddagen på ukedagene. Vi liker veldig godt å ta oss en tur til denne lokale lekeplassen og være sammen med dem som er der. Det er mange flotte barn der, og innimellom får vi hilst på foreldrene deres også. Lekeplassen er virkelig et flott sted å være for å få kontakt med naboer som vi eller ikke hadde klart å få kontakt med på andre måter. Kanskje noen av dem vil ende opp som våre venner, eller kanskje noen vil være med oss innom kirka og se hva som skjer der en gang. Vi koser oss uansett med å være der sammen med dem på lekeplassen uavhengig av hva fremtiden vil bringe.

IMG_2940IMG_2937IMG_2942IMG_2938

Og du vet du bor i Japan når husnøkler og barnemobiltelefonene ligger strødd utover hele lekeplassen. I dette landet behøver du rett og slett ikke passe på tingene dine så godt fordi det er ikke så mange som vil stjele dem. Det er flott å være vitne til det! Tenk å få lov til å bo i en millionby, også kan husnøkler og mobiltelefoner ligge slik uten å bli stjelt:

IMG_2963

Basar i Aotani kirke

På mandag (14.oktober) var det basar i Aotani kirke. Dette er det nærmeste man kommer den norske julemessa i Japan. Både nytt og gammel kunne kjøpes. Det var også barneaktiviteter med premier, og veldig mye god mat ble solgt.

Vi var alle med og ordnet i stand til basar på søndagen, og en av oss voksne hjalp til på mandagen under selve basaren mens den andre koste seg med guttene våres på basaren.  Det var virkelig folksomt på basaren, og vi skulle tro at det ble til en god inntekt til kirka og arbeidet der.

IMG_2907-2IMG_2922IMG_2887

IMG_2901-2IMG_2885-2IMG_2913IMG_2915

Dåp

Selv om Japan er et moderne og høyteknologisk samfunn er det ikke slik at alle ting går fort. Det å velge Jesus kan være en lang prosess, og man ser lite til de store vekkelsene. Derfor har det vært spesielt godt for oss å se at to av ungdommene i Aotani kirke har konfirmert seg og at en ungdom, etter 5 år, nå tenker på å døpe seg.

Sist søndag (13.oktober) var det dåp i kirka, for en fest! Det var mora til presten som ble døpt. Stort! Det er godt å være vitne til det Gud gir til mennesket i dåpen.

IMG_2864-2IMG_2892IMG_2894

Alltid flott å være i kirka på mange måter.

IMG_2860-2IMG_2853IMG_2875

Tyfon

Vi har fått en forståelse av at tyfonen Hagibis er blitt mye omtalt i norske medier. Og det kan vi forstå at den er blitt. Hagibis var virkelig en stor og ødeleggende tyfon. Hagibis betyr «hastighet» på fillipinsk. Vi som bor i Kobe fikk bare ytterkanten av tyfonen, og gjennom TV-skjermen kunne vi på direktesendingen følge med på alt det leie den la etter seg der den raste forbi. Våre bønner går til dem som nå har sine hjem ødelagte, som har mistet noen kjære eller savner sine kjære, bønne går til alle dem som ligger rundt på sykehusene og er hardt skadet etter uværet.

Seint på fredags (11.oktober) ettermiddag gikk vi opp på taket til et av nabobyggene rett over veien for her vi bor. Da kunne vi speide ut over en rød himmel, og kanskje skimte litt av det som var ytterkanten av tyfonen.

IMG_2816-2

Det blåste allerede godt, og vinden tok seg opp bare på den tiden vi var oppå dette taket. Vi var der oppå taket sammen med en nabogutt og hans mor.

IMG_2786-2

Fra alle de flotte informasjonskanalene som finnes her i Japan, kunne vi få god informasjon om at den tyfonen som nå kom til å komme var stor og ødeleggende. Det ble sendt ut varsel om evakuering for dem i de hardt rammede områdene i god tid, og det forelå gode råd om hvor folk helst skulle oppholde seg under uværet. Det ble meldt om at butikker i enkelte områder hadde gått tom for matvarer, så det var tydelig for alle at japanere forberedte seg på naturkatastrofen etter beste evne. Vi er imponert av dette folket!

IMG_2793

Vi i Kobe fikk merke tyfonen best natt til lørdag (12.oktober), lørdag morgen, lørdag formiddag og tidlig ettermiddag.  Vi var buden på bursdagselskapet til noen finske kollegaer i Okayama på denne lørdagen. Okayama ligger ca. 2 og 1/2 time med bil vest for Kobe. Vi var veldig spent på om vi fikk anledning å dra i denne bursdagen. Heldigvis fikk vi til å dra avsted før den absolutt verste vinden ankom Kobe, og siden Okayama er vestover – kjørte vi vekk fra det voldsomme uværet og mot godvær. Det var en flott bursdag. Det er noe godt og fint med å sette av tid til hverandre i et kollegial. Det er gøy å gjøre stas på folk ved å være med på bursdagsfeiring. Våre finske kollegaer heter Perendi til etternavn. Må Gud velsigne dem videre der de bor.

IMG_2827

Vi kom seint hjem fra bursdagen, så seint at barna sov i bilen. Da vi gikk til døra vår, møtte dette synet oss:

IMG_2833

Takstein hadde rett og slett blåst ned av hustaket vårt. Det var bare noen få som hadde falt av taket, og det var ikke oppstått noe lekasje inn i huset vårt. Igjen gikk bønnene våre til dem som var midt oppi denne veldige tyfonen eller som just hadde gjennomlevd tyfonen.  Når ungene var lagt satt vi oss og så på direktesendingen på TV. Der kom det mye god informasjon og råd til dem som var i områdene hvor tyfonen gikk.

IMG_2837

På søndag (13.oktober) på vei til kirka ble guttene forundret over hvordan taket hadde falt ned på bakken. Benjamin (3 år) sa hundre ganger: «Taket detta ned, taket detta ned, taket detta ned…», mens Alf Ivar (4 og 1/2år) spurte seg frem om hvordan slike store takstein kunne falle ned sånn liksom. Og da han hadde spurt seg ferdig ble konklusjonen hans: «Det blåste veldig, veldig, veldig, veldig mye i går, så mye at take kunne dette ned».

IMG_2844

IMG_2896

Igjen og igjen opplever vi et folk og en nasjon som er gode på naturkatastrofer. De har gode informasjonskilder, og oppfordrer ingen til å ta sjanser i et slikt uvær. Det finnes mange gode evakueringsplasser, og  myndighetene er ute med tydelige råd om hvor det er lurest å søke tilflukt under slike uvær. Denne gangen var det ikke vi som fikk uværet, men alt dette nevnte gir oss ro for det som eventuelt måtte komme i vår vei. Vi er stolte og glade over å kunne stå sammen med japanere i enn det måtte være fremtiden bringer. Og det beste av alt for oss, er at vi er på lag med Jesus i de gode stundene så vel som i de vanskelige stundene.

De av dere som ber må gjerne være sammen med oss i bønn for dem i nød etter tyfonen Hagibis.

 

Filmkveld er artig!

Atter en gang (fredag 4.oktober) fikk vi anledning til å invitere ungdommer hjem til oss på filmkveld. Denne gangen så vi den første filmen  av de mange Narnia-filmene, «Løven og heksa».

Vi har begge to en veldig glede i å bruke tid sammen med ungdommer. Vi opplever det som så fint å bli kjent med så mange ulike ungdommer. Det er ungdommene som går i Aotani kirke som vi direkte inviterer på disse kinokveldene, også sier vi til dem at det er lov til å ta med seg skolevenner eller andre venner som går i andre kirker på disse kinokveldene hjemme hos oss. Denne gangen var halvparten av dem vi fikk besøk av skolevenner av ungdommer som går i kirka. Noen flotte ungdommer alle sammen!

IMG_2684Etter filmen spurte ungdommene hvordan vi ble misjonærer i Japan. Det korte svaret på det er Jesus. Vi gav et lengre svar på filmkvelden. For oss har det vært sterkt å oppleve Gud som levende, nådig, omsorgsfull, tålmodig og tydelig igjennom hele prosessen som var frem mot det at vi nå er misjonærer i Japan. En prosess som blant annet inneholdt å miste jenta vår, og å få våre to herlige gutter. Å være kristen er sannelig ikke det samme som å unnslippe det vonde i verden, men det handler om å få lov til å ha Jesus med seg gjennom det livet her på jorda byr på.

Movienight は楽しかったです。もすぐあそぼう。Bilderesultat for smiley

Språkopplæringen

Jada, vi forstår innmari godt at det japanske språket stadig kåres til verdens vanskeligste språk å lære – men vi er begge to fremdeles med godt mot midt i språklæringsprosessen. Å være med godt mot er ikke det samme som at vi hver dag klarer å være like engasjerte, men vi kjenner på at ønske om å lære mest mulig har vært og er der tydelig for oss begge to hele tiden. Det er til velsignelse!

En periode nå har vi hatt to til tre prøver hver uke, dette synes vi bare er flott! Dette viser oss at språklæringen vår stadig er i progresjon og vi får bevist for oss selv at vi stadig mestrer å bruke det vi just har lært på riktig måte. Vi er hvert øyeblikk ferdig med første lærebok på mellomnivået i språkopplæringen og vi nærmer oss å kunne 300 kanji (kinesiske tegn som brukes i skriftspråket i tillegg til de to alfabetene med tegn). Vi kjenner oss klare til straks å begynne på atter en ny lærebok og å begynne på en ny bok full av kanji (kinesiske tegn).

Vår nåværende læreboka har små tekster som er full viktig grammatikk og spennende nye ord. Japanere skriver opprinnelig tekstene sin uten å ha mellomrom mellom ordene i teksten. Dette har nok sin opprinnelse i at japansk tekst opprinnelig er skrevet nedover fra høyre mot venstre. Det er skriveprogrammene på datamaskinen som har gjort at mange japanske tekster nå skrives vannrett fra verste mot høyre. Fremdeles skrives det og finnes det mye japansk tekst som skrives loddrett fra høyre mot venstre.

Det er fascinerende hvordan man blir vandt til å lese ordene riktig i en tekst uten mellomrom. Idetdetkommerensetningmedveldigmangenyeord, kandettidvisværekrevendeåseordenesbegynnelseogsluttinnisetningen (hvordan var det å lese denne norske setningen uten mellomrom?). I en setning med mange nye ord er det ekstra fascinerende å erfare hvordan man på en merkelig måte har fått øvd opp en evne til å skille ordenes begynnelse og slutt ved å kjenne til de mange mulige måtene ord ender på og de mange små partikkeltegnene. Etter vi har jobbet oss gjennom en av lærebokas tekster, ser det slik ut i lærebøkene våre:

IMG_2529

En viktig del av språkopplæringen vår er å lære oss alle kanjiene. Kanjier er de kinesiske tegnene som brukes i det japanske skriftspråket. Vi har for lenge siden lært oss disse to alfabetene som skriftspråket også er bygget opp av, men vi kan ikke få til å lese noen ting uten også å kunne mange tusen kanjier. Når dere ser på bildene ovenfor av tekstene vi har i læreboka vår, kan dere se at teksten inneholder mange kanjier. Hvis vi ikke kan lese kanjiene vil vi stå igjen med en fullstendig uforståelig og uleselig tekst.

Kanjiboka vår brukes flittig og det noteres stadig noe inn i den. Den samme kanjien kan leses med ulike lyder ettersom hvilket ord den lager sammen med andre tegn fra alfabetene eller ettersom hvilket ord den lager sammen med andre kanjier. Dette gjør det mildt sagt litt komplisert, men vi liker begge to å pugge oss gjennom kanji for kanji. I dag (fredag 27.september) har vi lært 273 kanjier.

Vi begge to synes det har vært og er godt å investere så mye vi makter inn i språklæringen vi har nå mens vi går på språkskole. Det er godt synlig for oss at dette er en viktig investering for det som kommer i fremtiden. Vi blir ikke ferdig utlært mens vi går på språkskolen, det japanske språket er for komplisert til at det er mulig. Det gjør oss godt å kjenne på at vi begge to er motivert til å lære språk videre ved siden av alt det andre vi skal få lov til å være med på i fremtiden.  Vi kjenner på stor takknemlighet til NLM (den norske organisasjonen vi jobber for) som legger til rette for denne gode starten på språkopplæringen ved å sende oss på språkskole i 2 år.

IMG_2230-2

Guttene våres er også i en flott prosess i sin språkopplæring. Alf Ivar og Benjamin leker stort sett bare på japansk med hverandre uansett hvor de er. Vi opplever at de forstår svært mye av det som blir sagt til dem på japansk. Vi kan stadig oppleve at de kan forstå ord som ikke vi forstår. En festlig episode er at vår eldste gutt, Alf Ivar, kom hjem og fortalte om en pinne som barnehagelæreren hadde holdt opp i lufta i barnehagen. Pinnen hadde ulik farge på endene sine, og den ble brukt for å kommunisere når barna skulle løpe og når barna skulle stoppe opp. Alf Ivar fortale at når læreren holdt opp det røde endestykket på pinnen måtte de stoppe å løpe, også fortalte han videre at når læreren holdt oppe det endestykket som hadde «den andre blå» så måtte de løpe. Vi voksne undret oss litt over hvorfor det var «en annen blå», hva betydde det?! Alf Ivar forklarte til oss på nytt at det var blå, men det var liksom den andre blå – den blå som liksom ikke var helt blå. Noen dager senere så vi denne pinnen til barnehagelæreren. Fargene på endestykkene var rød og grønn. Når vi så dette ble vi imponert over Alf Ivar! Japanere sier nemlig at trafikklysenes farge er rød og blå. Jeg kan fortelle dere at trafikklysene i Japan er helt like dem vi har i Norge, fargene i trafikklysene er røde og grønne. Rød lys når du skal stoppe, og du får grønt lys når du kan kjøre. Men altså japanere kaller dette grønne trafikklyset for blått. Det er rart, men det er rett og slett bare sånn. Barnehagelæreren hadde da altså sagt at det grønne endestykket på denne pinnen var blått – noe vår Alf Ivar helt tydelig ikke var enig i, samtidig som han hadde en forståelse av at sin japanske barnehagelærer brukte ordet for blått om det grønne endestykket. For en flott måte Alf Ivar taklet dette på ved å forklare det grønne endestykket som «den andre blå». Alf Ivar er en gutt som helt tydelig har kontroll på navnene på fargene både på norsk og på japansk. Vi er imponerte og stolte over det både Benjamin og Alf Ivar er!

De av dere som ber må gjerne be for vår videre språkopplæring, både for barnas og for oss voksnes språkopplæring. De av dere som ber kan også gjerne be spesielt om at barna må få lov til å få flest mulig gode dager i barnehagen sammen med de andre barna. Vi er evig takknemlig for alle dere som står sammen med oss i bønn. Og dere skal vite at også vi ber for dere i Norge mens vi bor her i Japan.

Urtehagen i Kobe

Det er ikke få ganger vi har tatt oss en tur til Nunobiki Herb Garden her i Kobe. Vi har kommet helt ut av tellingen på hvor mange ganger vi har vært der. Vi opplever det som fint å dra med taubanen opp til denne hagen som er i fjellet. Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor enkelte plasser på en lett måte har skapt mange gode opplevelser og minner. Vi tror denne plassen har gjordt det fordi vi aldri har dradd dit med bare oss selv. Dette er et av de stedene vi gledelig har vist frem til besøkende fra Norge. Vi har dradd hit med besteforeldre, med studenter og andre besøkende. Det er kanskje derfor det er blitt et slikt fint sted for oss. Det er et sted vi forbinder med alle slags flotte mennesker som vi har fått lov til å bruke tid sammen med. Og det er et sted vi ser frem til å dra til sammen med alle andre flotte besøkende som vi skal få lov til å bruke tid sammen med i fremtiden.

IMG_2230-2

IMG_2201IMG_2308

IMG_2265IMG_2233IMG_2293