Takk for tålmodigheten

Ja, nå spørs det om det er noen igjen som følger oss på denne bloggen som plutselig ble liggende helt brakk så alt for lenge. Vi har alle vært og er friske!

Ole Bjarnes overgang til å være Stedlig Representant (SR) samtidig med at Caspian enda ikke hadde startet i barnehage og at Tone jobbet i 100% stilling – gjorde at det ikke ble tid til skriverier på bloggen.

Det har vært et savn for oss å ikke kunne dele alt det fine vi har vært med på jevnlig. Men nå får vi skrive litt innlegg om både det som har vært og det som skjer her og nå fortløpende. Takk for tålmodigheten.

Vi som familie har også en egen konto på Instagram Vi opplever det har vært noe lettere å holde den oppdatert da den bare krever bilder og lite tekst. Hvis du selv er på Instagram, må du gjerne følge oss. Instagram-kontoen heter: ferdige_fotspor.

Ole Bjarne er nå i full sving som SR her i Japan. Det vil si at han er lederen av alle misjonærene i Japan fra NLM (den misjonsorganisasjonen vi arbeider for) og han er leder for misjonsarbeidet i godt samarbeid med NLM i Norge så vel som i godt samarbeid med kirka her i Japan. Spennende arbeid! Da det er flere møter med folk i Norge, er det mer enn en gang at kontordagen strekker seg til ut over midnatt på grunn av tidsforskjellen. Vi opplever at vi har hatt et veldig realistisk bilde av hva Ole Bjarne har begitt seg ut på som SR og hvilke konsekvenser det får for familielivet vårt. Vi kan konstantere at vi så langt trives med den nye tilværelsen og de nye arbeidsoppgavene. Vi velger å takke Jesus for det.

Alf Ivar, Benjamin og Caspian er og besøker pappa på den nyoppussede kontoret. Det er fremdeles så nyoppusset at ikke alle tingene er kommet i stand, men det hindrer ikke Ole Bjarne i arbeidet sitt.

Våre to eldste gutter er nå begge skolegutter, og det merkes på familien. Og minstemann er en livlig liten glad gutt som ser ut til å trives i den japanske barnehagen vi har funnet til han. Han velsigner oss også med masse tålmodighet når mamma og pappa er litt opptatt med å støtte storebrødrene når leksene må gjøres.

Gode hverdager er vitige for alle familier. Og det er spesielt godt for oss å kjenne på at selv om Ole Bjarne er blitt mye travlere og mer vekke, så går det ikke ut over den gode hverdagen vår. Vi vil veldig takke dem som har støttet oss i bønn, det merkes.

Japan, piknikens land

Det går nesten ikke ann å bo i Japan uten å gå på piknik. Samtlige gjør det, og pikniksesongen starter med sakurablomstringen (kirsebærblomstringen) på våren og varer til langt ut på høsten.

Det japanske skoleåret går fra vårferie til vårferie. Og nå er vårferien her og med det er tiden for piknik kommet. Våres gutter som går på en internasjonale skole, har som i Norge skoleåret fra sommerferie til sommerferie. Det vil si at den internasjonale skolen ikke har like lang vårfeire som de japanske skolene. Dette gjorde at mens Alf Ivar og Benjamin var på skolen, fikk Tone og Caspian dra på piknik sammen med ei venninne i nabolaget og alle hennes tre barn. Veldig koselig.

Det å ha piknik under sakuratrærene er virkelig en opplevelse vi kunne ønske vi kunne delt med dere alle i Norge.

Det er noen ulemper med å ha storguttene våres på en internasjonal skole som ikke helt følger de japanske fridagene og feriene. Men vi er virkelig takknemlig for å ha funnet en plass til dem hvor de trives og lærer masse i sin hverdag. Vi opplever det også som en resurs å gi dem det engelske språket på denne måten. Det kan komme godt med den dagen langt der fremme i fremtiden der de skal måtte hoppe inn i den norske skolen i Norge.

Ut på tur med ungdommene

Å drive kristent ungdomsarbeid er veldig mye mer enn å lese bibelen sammen med ungdommer!

Både Ole Bjarne og Tone, vi har begge fått lov til å beholde troen på Jesus helt siden vi var små barn, gjennom ungdomsårene og frem til nå når vi er voksne. Når vi tenker tilbake på hva det var som bevarte oss som kristne i ungdomsårene, var det like mye de gøye aktivitetene sammen med de andre kristne som å lese i bibelen. Som ungdom trenger du å høre til i en flokk, du løsriver deg fra tankegodset til din egen familie – og dem du henger mest sammen med former dine nye tanker og meninger.

Det er med stor glede at vi nå på nytt kan sette igang med masse god aktivitet for ungdommer så vi på nytt kan samles og med det lettere dele tanker og meninger på en god måte. Det er langt ifra det samme å møtes jevnlig på chatteprogram en kort stund.

Lørdag 2.april fikk vi være en hel dag sammen på tur til to forskjellige blomsterparker. Vi spiste sammen, snakket sammen, gikk på tur sammen og hadde konkurranser sammen. Ungdommer fra nabolaget var også med oss, veldig koselig. En flott dag som best beskrives gjennom bilder. Og bilder er jo kjempeviktige i ungdomsarbeid. Det er virkelig viktig å ha gode bilder å kunne dele på sosiale medier:

Misjonærkonferanse på Hiruzen

Onsdag 23.mars gikk startskuddet for årets Misjonærkonferanse på Hiruzen. Ekstra kjekt var det for oss alle at familien Barlaup endelig har klart å komme seg inn i Japan, og med det kunne være med oss på konferansen. Velkommen inn i misjonærfellesskapet!

Her er de avbildet på fornøyelsesparken på Hiruzen som vi alle på konferansen dro til. En god aktivitet for et fellesskap med både barn og ungdommer.

Vi opplevde en spennende konferanse med flere viktige samtaler og diskusjoner. Vi er alle klare til å møte fremtiden med friskt mot, og vi er alle veldig glade for at vi også inn i fremtiden er på lag med den levende Jesus.

Mye godt fellesskap også på konferansen både for barna, ungdommene og for oss voksne.

Lek i gata

Med stadig varmere vær og synkende Covid-statistikk, kommer vi og alle andre i nabolaget vårt ut av husene igjen. Vi har hatt mange flotte lekestunder i gata hvor vi stadig får lov til å møte på og prate med nye mennesker her vi bor. Nå er vi jo også så velsignet av å kjenne mange, så det er ikke lenge vi er ute før vi også får treffe på kjentfolk.

En av vår nye favorittaktivitet når vi er i gata og leker, er blitt å tegne med kritt. Alf Ivar og Benjamin har ørene og øynene på stilk når det lekes midt i gata, de oppdager fort når en bli kommer og lette på foten er de også – så å leke i gata mestrer de veldig godt. Å leke midt i gata er blitt normalen. Men når Caspian også er med på leken ute i gata, må mamma eller pappa være med.

Vi er klar over at vi kom i skade for å gjøre en grammatisk feil i setningen vi endte opp med å skrive på gata. Det heter «Jesus loves you». Det var guttene som ville at vi skulle skrive dette på gata. De har blitt så glade i sangen «Jesus meg elsker», og den heter på engelsk «Jesus loves me, this I know». Denne sangen finnes også på japansk. Sangen ble sunget med høy røst da vi skrev setningen, ja – vi hadde det riktig så gøy og fint.

Det er Caspian som liker å se på denne sangen på YouTube som har gjort at storguttene har lært seg denne sangen.

https://www.youtube.com/watch?v=owx3ao42kwI

Så ble det Tone sin tur å preke på japansk

Vi opplever det både spennende og interessant å leve som misjonærer i et annet land. Vi får brukt oss selv og hele vår familie på en helt annen måte enn om vi fortsatt hadde vært i Norge og jobbet. Vi opplever oss privilegerte over å kunne få lov til å være dem som har dradd. At vi er dem som får bli brukt i et fremmed land. Vi er evig takknemlig for den støtten vi har fra Norge i møte med det hele. Både støtte fra forsamlinger og fra enkeltpersoner, både støtte i gode ord, gode tanker, bønner og penger. Vi merker godt at vi ikke lever et liv her i Japan på egenhand, og det er til velsignelse. Takk.

Søndag 20.mars hadde vi en spennende dag i krika helt fra morgenen av og helt frem til langt ut på ettermiddagen. Det er lenge siden vi har fått anledning til å være samlet så lenge i kirka, og masse stod på programmet.

Klokka 9 på morgenen samlet søndagsskolen seg, og det synes vi er kjempekjekt. Der får vi møte mange barn fra nabolaget, høre om Jesus og være i aldersinndelte grupper etterpå.

Samtidig med søndagsskolen har ungdommene samlet seg til ungdomsgudstjeneste. Den japanske kulturen åpner så fint opp for å ikke bare sitte passivt å lytte på noen som snakker om Jesus, men det er alltid gruppe etterpå hvor man kan spørre og samtale videre om dem man just har hørt om.

Her er det også flere ungdommer fra nabolaget som jevnlig kommer for det er et kjekt fellesskap og fordi at de lurer litt på hvem Jesus er.

På søndagsgudstjenesten var et Tone som preka på japansk denne søndagen. Tidligere i uka hadde Tone tilfeldigvis nevnte for ei av venninnene sine i nabolaget at hun skulle preke på søndagsgudstjenesten denne søndagen, og at søndagstalen ville bli lagt ut på Aotani kirke sin YouTube-kanal. Denne informasjonen hadde spredt seg rundt som brann i tørt gress til samtlige av Tones venninner i nabolaget og andre bekjente damer i nabolaget. Dagene etter søndagsgudstjenesten møtte Tone stadig venninner og damer i nabolaget på butikken som hadde hørt talen hennes på YouTube. Det er i disse øyeblikkene man oppdager at det egentlig ikke er så mange utlendinger som bor i nabolaget, og at mange naturlig nok er nysgjerrige på hva vi egentlig står for – hvem vi er, vi som en av disse de få utenlandske familiene i nabolaget. Å høre min søndagspreken på YouTube lærte dem jo masse om det vi tror på, og det er blitt så mange spennende og interresante korte og lengre samtaler i etterkant med mange.

https://www.youtube.com/watch?v=IF6i52f0Iiw

Tone talte over teksten som står i Mateusevangeliet kapittel 15 vers 21 til 28, og det er på mange måter en litt rar tekst om ei dame som på mange måter maser på Jesus for å få hjelp fra han. At Jesus ikke gir henne hjelp med en gang, er underlig ved første øyekast – men hennes pågangsmot og tro på at Jesus virkelig kan hjelpe henne er så fint. Japansk er et vanskelig språk, og nå etter nærmere 4 år i landet er det fremdeles masse vi enda ikke kan av grammatikk og ord. Dette gjør at både Tone og Ole Bjarne ender opp med et enkelt språk når vi preker, enklere språk enn det japanerne selv vil bruke når de taler. Tone opplevde etter å ha preka i kirka at en 85 år eldre dame kom bort til henne og sa: Endelig forstod jeg hva denne bibelteksten forteller oss, det har plaget meg helt siden tenårene at jeg ikke har forstått denne bibelteksten.

Utpå ettermiddagen hold vi engelsk gudstjeneste også. Dette er noe som vi har tatt initiativ til å starte som en forlenget arm til de engelske kafeene vi også driver på med i kirka og i vårt eget hjem. Vi synes menneskene i kirka har vært så tøffe til å stille opp og snakke engelsk, og med det har den engelske gudstjenesten blitt et fint samarbeid. Vi opplever stadig at mennesker fra nabolaget eller bekjente kommer innom gudstjenesten for å sjekke ut hva den er og for å lytte til engelsk tale. Det krever mye menneskelige ressurser å gjøre en engelsk gudstjeneste, så på sikt får vi se om det er verdt å holde den i gang eller om den bare skulle være for en stund. Denne søndagen var det tale av Eivind Jåtun på engelsk.

Vi velger å takke Gud for alle de vennene og kontaktene vi har til folk i nabolaget og for å få lov til å være tilknyttet ei kirke i nabolaget her vi bor.

English Cafe

Stor glede for oss å kunne starte opp igjen med English Cafe. Både med den kafeen som er midt på dagen i kirka og den som er på kvelden i vårt eget hjem. English Cafe har blitt et fint sted for mange å komme. Det har blitt et sted der folk kan bli bedre kjent med oss uten å måtte bli venner med oss. Et sted der de kan lære litt engelsk så vel som lære noe om Jesus. Et utforskende sted der man ikke er forpliktet på noen måte. Et fristed.

Vi velger å takke Jesus for muligheten English Cafe gir oss og kirka. Takke for gode fellesskap på kafeene, og takke for den gode praten.

Det har vært en stund nå der vi ikke har fått anledning til å møtes. Årsaken har vært at det har vært unntakstilstand (State of Emergency) i området vi bor i. Men vi håper når vi nå starter opp igjen, at vi kan komme sammen igjen alle dem som var sammen før unntakstilstanden. Kafeene har vist seg å samle voksne som unge. Folk som allerede går i kirka kommer også på kafeen, men de fleste folkene som kommer på kafeen er folk fra nabolaget.

Endelig ferdig med onlinekirke, nå er vi samlet igjen

Å ha søndagsskole over chatteprogrammet Zoom har vært en spennende erfaring.

Vi er imponert over hvordan kirka har jobbet frem sine løsninger underveis, men det er alltid veldig godt når noe kan komme tilbake til normalen. Søndag 13.mars var dagen der søndagsskolen begynte å på nytt kunne samle seg i kirka igjen. Mange av barna fra nabolaget kom. Vi var alle enige om at det var mye enklere å snakke sammen og å leke sammen når vi nå var samlet i kirka igjen.

Også ungdommene syntes det naturlig nok var godt å komme til kriken igjen. Japan har på ingen måter hatt veldig strenge regler fra myndighetene for hva som ikke kan gjøres når det har vært unntakstilstander (State of Emergency). Men mange har bært på en tung frykt for å komme til å sverte det gode rykte kirka har i nabolaget hvis man ikke har vært strenge med hvordan man har drevet kirken når det har vært unntakstilstand. Mange av ungdommene har dermed mistet sine vanlige kristne samlingspunkt, og det i flere år nå da pandemien har vart lenge for Japan. Vi opplever flere ungdommer som nå er ferdig med sine utdannelser, og på full fart inn i arbeidslivet – men som har fått lite anledning til å være sammen med andre kristne jevnaldrende. Arbeidslivet binder tiden deres på en helt annen måte enn et studie gjør. Hvis du leser bloggen og ber til Jesus kan du gjerne være med å be sammen med oss for ungdommene som nå har erfart å mistet fellesskapet sitt med andre kristne ungdommer for så lang tid. Be om at arbeidslivet ikke videre må ta dem vekk fra Jesus.

Det har vært sårt for oss å se hvordan ungdommene i kirka en lang stund nå har vært ganske så alene med sin tro i sin hverdag. Kristne i Japan er en minoritetsgruppe, noe som gjør kristne japanere ofte alene som troende i de fleste sammenhengene de er i sin hverdag. På den måten er kirka en veldig viktig plass for de kristne i landet. Det er viktig for dem med ei kirke som samler troende, ei krike som er full av mennesker som støtter og bygger hverandre opp.

Det må nevnes med tydelighet at krikene vi samarbeider med har selvstendig styring over hva de har kunne velge å gjøre og ikke gjøre når myndigheten har bestemt unntakstilstand. Blogginnleggets bygger på den relasjon vi har til Aotani kirke og sier ikke noe sikkert om hvordan alle kristne ungdommer har hatt det i Japan.

Millionbyen hvor barn trygt kan kjøre toget alene

Mye flott som skjer i livet vårt, og dermed blir det ikke alltid like god tid til på oppdatere bloggen vår. Takk for tålmodigheten deres.

Vi er veldig takknemlig for at våre to eldste gutter har funnet seg godt tilrette på den internasjonale skolen. De både lærer masse og skaffer seg gode venner. Vi velger å takke Jesus for dette. Og det er gjennom det at barna våre har det trygt og godt i sin hverdag at vi som familie kan fortsette å være her i Japan.

Det er flott å bo i en millionby hvor det er helt trygt for barn å kjøre toget helt alene, her er Alf Ivar på farten med venner.

Over halvparten av elevene på den internasjonale skolen er japanere. Så guttene våre har veldig mange japanske venner. Men det finnes også elever fra andre land. Her er Benjamin på besøk hos noen vi kan kalle verdensborgere. Mannen i huset er fra Frankrike, damen i huset er fra Sør-Afrika og sønnen har helt frem til nå bodd i USA.

De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med oss å be om at storguttene fortsatt må få lov til å trives og ha det trygt i sin hverdag. Og vær gjerne med å be om at vi må finne en trygg og god barnehage til minstemann Caspian når den tid kommer slik at også han kan ha det godt her sammen med oss.

Musikklæreren på bibelskolen

Ole Bjarne har nå vært musikklærer på bibelskolen her i Kobe en god stund nå. Når han nå hvert øyeblikk skal ut i pappapermisjon og deretter over i SR-stillingen, vil det være en misjonær fra Finland som overtar som musikklærer.

Torsdag (3.mars) fikk Tone og Caspian anledning til å være på mini-konsert med bibelskoleelevene ledet av Ole Bjarne. Og de sang altså så fint! Tone synes det virkelig var en velsignelse å være på konsert slik.

Det er flott å kunne bidra på forskjellige måter her i Japan. Måtte bibelskolen bli fylt opp av elever igjen og igjen, elever som er hekta på Jesus og som vil utgjøre en forskjell der de er etterpå.