Caspian har fått visum til Japan

I dag fikk vi vite at Caspian også har fått visum til Japan. Hurra! Tusen hjertelig takk for forbønn fra mange hold. Vi har flybilletter til Japan 29.juli.

Takknemlighet over å høre til

I disse dager er det viktig å vite hvem som er sin mor og far. Det har vel vært viktig i alle tider, men nå har dette blitt borte for mange mennesker i verden – og da har vi kanskje mer enn tidligere virkelig sett hvor viktig det er å vite. Tone og Ole Bjarne innser at vi virkelig har noe unikt i vårt familiefellesskap. Ikke bare vet barna våre hvor de kommer fra, men også vi og tidligere generasjoner kjenner til hvor de kommer fra. Det har vært flott å samle storfamilien vår mens vi har vært her på ferie i Norge. En storfamilie i nord og en storfamilie i sør. Vi har trekk med dem som sammenfaller, men også ulikheter med dem alle. Både av det gode og av det litt mindre gode… Vi velger å takke Gud for storfamilien vår.

Mens vi har vært på feire her i Norge har vi også kjent på velsignelsen av å ha en utvidet familie i det kristne fellesskapet. Våre kristne brødre og søstre her i Norge er oss til stor velsignelse. Å høre til i en slik kristen storfamilie er virkelig unikt! Takk!

En flott søndag i Misjonssalen i Oslo – Forsinket utreise til Japan

Her ble det et blogginnlegg med to overskrifter. Det er jo litt slik livet er, det er sjelden bare en overskrift som kan romme alt i hverdagen.

I dag fikk vi ta del i fellesskapet i Misjonssalen i Oslo. Dette var flott! Det var i denne forsamlingen Tone og Ole Bjarne første gang ble kjent med hverandre, en forsamling vi begge to har gått mange år i. Vi husker Misjonssalen som et fellesskap med et stort hjerte for hovedstaden, og det var med glede at dette store hjertet fortsatt er godt synlig i fellesskapet. Hovedstader er ikke som andre byer, det har både Tone og Ole Bjarne kjent på etter å ha bodd i Oslo i flere år. Nye trender og nye holdninger starter stort sett i hovedstaden, også sprer de seg utover i landet. Misjonssalen står i så måte helt i plogspissen av der hvor mye starter for Norge. Vi heier på dem!

Så til forsinkelsen: Den har ene og alene sammenheng med at vi enda ikke har fått visum til Caspian. Vi håper og ber om at det vil komme hvert øyeblikk, fordi da kan vi dra i samlet flokk til Japan slik at Alf Ivar rekker skolestarten på den internasjonale skolen. Dere som leser bloggen og ber til Jesus, kan gjerne være med oss i bønn om at Caspian må få visum og at det ikke må drøye så alt for lenge før vi får det. Også i dette klarer vi som familie å kose oss sammen med det vi har rundt oss. Det er en velsignelse!

En flott søndag i Misjonshuset i Kristiansand

Det var virkelig flott for oss å møte fellesskapet i Misjonshuset i Kristiansand 11.juli. Det var lett å få øye på og kjenne på kjærlighet og engasjement fra fellesskapet. Det gjør godt for oss som familie. For liten så vel som stor i familien vår.

Vi ble intervjuet av møtelederen, og vi sang en barnesang på japansk som familie. Begge deler gledet oss som familie. På intervjuet kunne vi voksne få delt litt om det vi står i. Med sangen kunne barna få lov til å kjenne på at også de bidro med noe for andre.

Møtelederen introduserte intervjuet med oss ved å fortelle hvordan hun opplevde det som julaften hver gang forsamlingen hun gikk i som barn hadde besøk av misjonærer på et søndagsmøte. Ole Bjarne og Tone kunne kjenne seg igjen i møtelederens beskrivelse. Også vi som barn synes det var veldig eksotisk og spennende hver gang misjonærer var på besøk i forsamlingen vi gikk i. Dette hadde vi begge to glemt før vi fikk denne introduksjonen av møtelederen i Misjonshuset denne søndagen. Ydmyke kjenner vi på at vi er jo bare oss, to vanlige mennesker som ved å følge Jesus endte opp i Japan. Vi er jo ingenting uten alle de andre i Misjonshuset eller de andre forsamlingene. Og det er kanskje akkurat dette som skaper følelsen av julaften. Vi som misjonærer kjenner oss avhengig av Misjonshuset – og Misjonshuset kjenner seg kanskje litt avhengige av oss for å få til å dele Jesus der ute i verden. For mange kristne er julegavene som gis og fås på julaften et bilde på den største gaven de har fått, nemlig Jesus. Og Jesus er en så stor og flott gave som kristne ønsker å gi videre til dem som vil ta den imot. Dette er vel det misjon handler om. Ja, denne introduksjonen ble en hel andakt for oss.

Vi fikk også anledning til å være i Misjonshuset i Kristiansand 18.juli. Virkelig godt å være med denne forsamlingen den søndagen også. Mange flotte omsorgsfulle mennesker.

Caspian Tråsdahl

28. mai kl.1730, en dag etter termindatoen, ble Caspian født på Universitetssykehuset i Tromsø. En noe brå og blodig start på fødselen gjorde at Tone ble fraktet til sykehuset i Tromsø sammen med Ole Bjarne med helikopter som fikk til å lande like ved huset vi bor i på Senja. Tre timer etter helikoptere landet i Tromsø på sykehuset, ble Caspian født på ei av fødestuene der. Alt gikk bare godt hele veien med både mor og barn – og far som fulgte med. Dette velger vi å takke Gud for.

En helt perfekt og frisk gutt fikk vi frakte med oss til Fødestua på Finnsnes allerede neste morgen. Og det til stor glede og begeistring for Alf Ivar og Benjamin.

1 dag og 17 timer gammel ble Caspian med oss hjem, for en velsignelse. Tenk at både Caspian og Tone skulle få lov til å være så gode i form slik at vi kunne gjenforenes som familie igjen så raskt. Vi opplever oss beriket, vi velger å gi all ære til Jesus for det.

Det er helt tilfeldig at våre to eldste gutter endte opp med navn i alfabetisk rekkefølge, Alf Ivar og Benjamin.

Alf Ivar er oppkalt etter sine bestefedre, far til Ole Bjarne og far til Tone. Det er noe fint med å ta opp navn som allerede finnes i slekta. Gud har nå ordnet verden slik at vi hører til i en familie. Vi synes derfor det var veldig fint å oppkalle vår første sønn på denne måten.

Benjamin er et navn vi har hentet fra Bibelen. Vi er veldig glade for alt det Bibelen lærer oss om Jesus først og fremst, men vi er også glade for alle disse vanlige menneskene Bibelen forteller om. Helt vanlige mennesker som Gud hjelper, bruker og velsigner. Vi synes derfor det var veldig fint å gi vårt andre barn et navn hentet fra Bibelen.

Og nå når vi atter en gang skulle få en sønn, ble vi fristet til å velge et navn på bokstaven C da den tilfeldige alfabetiske rekkefølgen mellom de to eldste sønnene allerede hadde oppstått. Alle mennesker er født inn i en søskenflokk, det er ikke noe man velger. Guttene våre vil alltid være første mann, andre mann og tredje mann. Caspian er et navn vi har hentet fra verden. Et moderne navn som mange kanskje vil forbinde med en av figurene i Narnia-bøkene til C.S.Lewis. Gud har nå satt oss i verden, og han har bedt oss om å forholde oss til verden. Vi synes derfor det var noe fint med å gi vårt tredje barn et navn hentet fra denne moderne verdenen vi lever i.

Vi er veldig takknemlige for mange gode ord, fint strikk og forbønn i disse dagene før fødsel og i etterkant. Det gjør godt å kjenne på omsorg og omtanke når man er midt på ferie mens man skal føde et barn. Ja, vi gjorde oss sannelig sårbare ved å bringe tredjemann inn i verden midt i en koronaviruspandemi. Vi er ydmyket over hvordan det hele frem til nå har godt helt godt nok i massevis. Og dere som leser bloggen og ber til Jesus, kan gjerne stå videre sammen med oss i bønn om at pass og visumpapirer må bli ferdig til 23.juli når vi drar til Japan igjen.

Misjonshuset i Kristiansand

8.juli har vi flybilletter til Kristiansand, og vi ser frem til å besøke familie, og treffe misjonsfolk og venner på Sørlandet. Selvfølgelig vil vi også på Sørlandet følge de koronavirusretningslinjene som blir gitt av myndighetene slik at det blir til det gode for oss og alle vi møter.

Vi ser frem til å komme til Misjonshuset i Kristiansand 11.juli og være sammen med dem der denne søndagen.

Misjonshuset i Kristiansand har ei flott hjemmeside. På denne hjemmesiden ligger det et skriv om oss. Du kan finne dette ved å trykke på følgende lenke:

http://www.misjonshuset.com/alt-er-klart-familien-trasdahl-japan/

En flott søndag i Finnsnes Misjonsforsamling.

Veldig flott for oss å være vitne til så mye omsorg og misjonsengasjement samlet i Finnsnes Misjonsforsamling (Fimis) i dag. I dag fikk vi nemlig lov til å forkynne om Jesus kombinert med å fortelle om Japan på søndagsmøtet med både barn og voksne tilstede i Fimis. Det gjør godt for oss å kjenne på hvordan kristne i Norge er veldig viktige for det vi står i når vi er i Japan. Slikt gjør Gud stor for oss.

Et smittevernstiltak her i Norge er å tallbestemme hvor mange mennesker et lokal egner seg til å ta imot. Dette er for å sikre at sosial distanse opprettholdes. I dag fikk vi høre om at det var flere som hadde kommet til dette søndagsmøtet, men som måtte snu i døra og gå hjem igjen da allerede lokalet var fylt opp med det antall mennesker som var bestemt. Vi kjenner på stor takknemlighet for alle som ønsket å komme.

Vi kledde oss opp i Yukata da vi stod på scenen. Dette er en sommerdrakt japanere kan bruke når de er på festivaler eller i forbindelse med at de bader i varme kilder. Yukata kan ligne litt på den mer kjente drakten Kimono.

Men japanere går jo ikke rundt i Yukata eller Kimono hver dag, og dette valgte vi å gjøre et poeng ut av. Det tok derfor ikke lang tid før vi tok av oss draktene igjen. Japanere kler seg jo nemlig akkurat slik som vi kler oss i Norge.

Vi tok utgangspunkt i et bibelvers som forteller oss at Jesus ønsker å gi oss hvile. Et bibelvers som forteller at Jesus ønsker at vi kommer til han når vi strever og har det tungt.

«Kom til meg alle som strever, og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Mateus 11.28)

Vi opplever at japanere går rundt med mange byrder i sin hverdag. Det har dermed vært stort for oss å kunne være i Japan for å fortelle om Jesus til dem. Jesus som på underfullt vis kan gi hvile midt i byrden og strevet i alle våres liv. Jesus som elsket oss først, slik at vi kan elske hverandre. Vi har sannelig fått så mye fra Jesus helt ufortjent.

Helt avslutningsvis sang vi en japansk barnesang som handler om Jesus og hva han er.

Vi må konkludere med at det var godt for oss å kjenne på et nært fellesskap midt i den sosiale distanseringen som er nødvendig nå under pandemien. Det går ikke ann skjule for oss at det er spesielt godt å kjenne på omsorgen i dette kristne fellesskapet mellom generasjonene som er i den kristne forsamlingen. Vi velger å takke Gud for dette.

Vi er i Norge

Da ble det vår tur til å dra til Norge på sommerferie. Vi er virkelig takknemlig for at både turen og karantenetiden har gått godt for oss alle. Alf Ivar og Benjamin er virkelig noen herlige turister i eget land. Ingen av dem kan huske noe ting fra Norge, og det er ikke så rart når det ble hele 3 år siden sist vi har fått vært her.

Vi startet å fly fra Japan til Dubai ved midnatstid japansk tid. Noen trøtte gutter ventet så fint mens vi sjekker inn i Japan, og med lite folk på dette flyet ble det fint for dem begge å sove i vannrett stilling over tre stoler hver ved siden av en av oss voksne. Det ble et godt utgangspunkt for den videre lange reisa.

I Dubai møtte vi en flyplass med lite folk og lett fremkommelighet. Det var ikke krav om noe koronavirustesting av oss på der da vi bare skulle rett videre med nytt fly.

Da vi var våkne på flyturen fra Dubai til Oslo, satt vi oss sammen på en rad. Dette flyet var også litt fullere, men ikke fullere enn at vi som en familie på 4 mennesker hadde 2×4 seter i flyet til disposisjon.

Vi er imponert over Alf Ivar og Benjamin som gjorde det som må til når man er på et fly i så mange timer.

Da vi ankom Oslo var vi veldig spent på hvor vi fikk beskjed om at karantenetiden vår måtte bli avlagt. Vi var forberedt på et av karantenehotellene rundt flyplassen, men håpet på å kunne reise helt til Nord-Norge for å ha karantenetiden der alene i en enebolig. Både barnefamilier før oss i køen og ved siden av oss i køen ble vist til diverse karantenehotell. Den høygravide Tone som var i grenseland med å kunne fly videre med innenlandsfly til Nord-Norge etter en eventuell karantene på karantenehotell, gjorde at vi fikk reise direkte videre med flyet til Nord-Norge. Dette gjorde oss godt, det tar på å reise så langt med fly høygravid – godt å komme helt frem til der man allerede har en avtalt svangerskapskontroll og et avtalt fødested. Samtidig er vi veldig ydmyke over utfallet. Det er mange andre som desverre har måttet tåle en mye mer kompliserende reise enn det vi fikk på mange måter. Og det er mange som rett og slett er helt forhindret fra å kunne reise. Vi velger å takke Gud for muligheten til å dra til Norge og for at vi fikk en så ukomplisert reise.

Etter negativt resultat på koronavirustest tatt på Gardermoen, og etter at bagasjen ble hentet og levert videre på neste fly, måtte vi ta en jubel-selfie. På det siste flyet nordover hadde vi vindusplasser. Det var flott å se ned på Norge mens vi fløy.

Og på Bardufoss ventet en bil på oss som vi kunne kjøre helt alene frem til Senja og eneboligen til Ole Bjarne sine foreldre hvor vi kunne oppholde oss helt alene og isolert hele karantenetiden.

Og at det er snø her i Nord-Norge fremdeles, ble bare en god bonus for oss i karantenetiden. Vi har blitt velsignet med mye gøy lek utendørs i hagen disse karantenedagene.

Avsted dro vi for å få testet oss en siste gang for koronaviruset slik at karantenetiden kunne ta slutt. Negativt svar fikk vi dagen etterpå vi tok testen. Nå ser vi frem til en salig blanding av misjonsmøter, svangerskapskontroller, familiemiddager, fødsel, vennetreff, tannlegetimer og helsesjekker på helsestasjon. Først nord i landet (Finnsnes/Senja), deretter sør i landet (Kristiansand/Søgne). Vi vil selvfølgelig følge de regler og retningslinjer som er da vi har stor respekt for våre medmennesker og koronaviruset. På den måten blir det vel kanskje mest korrekt å si at vi ser fremover med forventning om at det hele blir godt nok uavhengig av om vi får møtt og gjort absolutt alt vi nå ser frem til.

Gratulerer med dagen!

Tirsdag 6. april hadde vi Kari Opperud på besøk til lunsj i leiligheten vår her på Aotani. Kari reiser hjem til Norge for godt torsdag 8.april. Da er det 41 år siden hun kom til Japan første gang. Hun skal ha litt jobb i Norge før hun går av med pensjon senere i år.

Siden Kari hadde bursdag 6. april måtte vi kjøpe kake som vi koset oss med etter lunsjen.

Takk for godt fellesskap, Kari. Og lykke til med alt det foreliggende i Norge.

English Service, gudstjeneste på engelsk

Vi opplever at det er mye spennende som har lagt seg til rette for oss her i Japan frem til nå. Og med blikket festet på Jesus, blir det spennende å se hvordan fortsettelsen blir. Vi er virkelig takknemlige og glade for de mange forskjellige relasjonene vi har fått med ulike mennesker i nabolaget vårt og ellers rundt i byen. Dette gjør det ekstra spennende når vi sammen med kirka nå stadig får anledning til å skape nye ting sammen som vi alle håper blir til velsignelse for de menneskene vi har rundt oss.

Fra september vil vi ha gudstjeneste på engelsk i Aotani kirke på ettermidagen etter den vanlige søndagsgudstjenesten som er på japansk. Søndag 4. april gjennomførte vi en prøve av en slik gudstjeneste med flere flotte bidragsytere og deltakere. Den engelske gudstjenesten vil ha et ungdommelig uttrykk. Det vil også være fokus på å bruke enklest mulig engelsk språk slik at både den som verken kan så mye om Jesus eller engelsk skal kunne oppleve gudstjenesten som et godt sted å være.

En engelskstudent som til vanlig går i kirka var møteleder, en annen student som bruker å gå i kirka hadde vitnesbyrd på engelsk for første gang i sitt liv. Så hadde vi videre også hjelp av tre staute gutter som også er studenter og går i kirka til vanlig – en på trommer, en på PC og en som lydtekniker. En student var også med å ledet lovsangen sammen med Ole Bjarne, og NLMs ettåring Steinar hjalp til med kollekt og bønn. En av ungdommenes mor spilte pianoet, og en annens ungdoms far hadde oversatt den engelske prekenen til japansk som man fikk utdelt på papir når man kom til denne gudstjenesten. Ole Bjarne talte. Et virkelig flott og velsignende samarbeid på tvers av generasjonene i kirka. Vi er imponerte over alle dem som ble med på dette arbeidet som vi håper blir et interessant og godt sted å komme til for kirkas naboer og bekjente.

En bekjent som har vært på besøk i stua vår en del ganger i følge med kirkas ungdommer, kunne meddele etter denne engelske gudstjenesten at han syntes det var fint å delta på en gudstjeneste som hadde denne type uttrykk og fokus. Han hadde lært noe nytt om Jesus, sa han. Vi har også ellers fått mye positiv respons av ungdommene og de voksne i kirka. Mange uttrykker at de opplevde denne engelske gudstjenesten som en plass hvor de kunne vokse i tjenesten og som kristne. Vi velger å takke Gud for disse fine tilbakemeldingene.

Vær gjerne med oss i bønn for fortsettelsen.

Noe vi også velger å takke Gud for, er Alf Ivar og Benjamin sin store tålmodighet på søndagene. Her sitter de på sin andre gudstjeneste denne søndagen, og som dere ser – rolig og fortrolig med at deres innsats er gull verdt. Ja, dette er en gave til oss som familie.