Vi har herved fullført begynnerklassen på språkskolen! På fredag som var (15.mars) hadde vi muntlig fremlegg på språkskolen, etter det kunne vi gratulere oss selv med å ha nådd mellomnivået på språkskolen.

Vi kjenner på at vi har mye igjen å lære! Vi håper og ber om at vi må få oppleve at vi henger godt med på studiet på dette neste nivået også.

Til nå ha vi gjennomgått 4 gramatikklærebøker med gode forklaringer på engelsk sammen med en lærebok med de kinesiske tegnene (kanji) som finnes i det japanske skriftspråket. Vi skal fortsette med læreboka med kanjier, men vi ser at vår neste lærebok ikke har et eneste ord på annet språk enn japansk. Dette blir virkelig spennende! Nå skal vi altså fortsette å lære japansk av lærene våre på japansk, men nå også med en lærebok på bare japansk!

Gramatikklærebøker har vi vel alle vært borti, men det er kanskje litt vanskelig å forstå hva en lærebok med kanji er for noe. Slik ser den ut:

Bildet er fra språkskolens facebookside:

Vi er imponert over guttene våre som er blitt kastet inn i en japansk barnehage sånn midt i barnehageåret. Om vi ikke fikk med oss starten på dette barnehageåret, har vi definitivt fått med oss den flotte avslutningen på det hele.

Barnehage ansees som en del av barnas utdanning her i Japan. Barnehageåret avsluttes dermed med en høytidelig seremoni hovedsakelig for de barna som er ferdig med barnehagen og skal begynne på skolen etter noen uker med ferie nå. Disse avgangselevene i barnehagen kalles 桜 (Sakura) etter navnet på de verdensberømte blomstene som kommer på trærne her i Japan nå på våren.

Det er ikke like enkelt å bry seg med alle disse høytidelighetene for guttene våre, men de sitter nå på stolene sine som de skal og venter på at det hele skal være over:

Alle har pyntet seg til ære for dem som er ferdig i barnehagen. Både Ole Bjarne og guttene våre hadde dress på, og Tone hadde pen svart kjole på. For oss voksne gjorde det inntrykk på oss da hele seremonien ble startet med følgende sang:

1.Jesus elsker meg, jeg vet; han er full av kjærlighet! Barna hører Jesus til. Han er sterk og god og snill.

Ref.Jesus meg elsker! Jesus meg elsker! Ja, han meg elsker! Min bibel sier det.

2.Jesus elsker meg, så stort! All min synd har han tatt bort. Han tok verdens straff på seg Da han åpnet frelsens vei.

3.Jesus elsker meg, han er Aldri borte, alltid nær. Jeg er også glad i ham, Følger ham på veien frem.

Bildet over er av barna som er ferdig med barnehagen. De har på seg barnehageuniformen og hver og en av dem har fått en blomst i skjorta. Vår kjære kollega Ingebjørg Hildre deler ut vitnemål til alle barna som er ferdig med barnehagen. Hvor vi i Norge ville gitt hverandre en klem, bukkes det i Japan:

Etter den høytidelige seremonien var det selskap:

Vi var omgitt av flotte dekorasjoner som alle var laget helt for hånd av papir. Dette kan ingen bedre enn japanere! Vi er imponert!

Det er like gøy og spennende hver gang å invitere ungdommer fra kirka hjem til oss. Mange av dem tar med seg studievenner og andre venner som vi ikke møter på i kirka. Flotte mennesker alle sammen! Uansett om de tror på Jesus eller ei er de veldig velkomne på besøk.

So fun to have guest at our house. We like it, and we hope they will com again and again and again.

Det er interessant å snakke om mange forskjellige ting på japansk med dem vi har på besøk. Vi kjenner på at vi stadig har nytt å lære om den japanske kulturen. Vi savner litt å kunne få til å snakke konkret om vår egen tro på Jesus på japansk. Vi har rett og slett ikke lært de japanske ordene som brukes til denslags enda. Vi har fått konkrete spørsmål rettet mot vår tro på Jesus, men grunnet språkbarriere har det vært utfordrende å svare avbalansert og  godt. Vi håper at vårt åpne hjem og vår oppførsel i første omgang kan vise litt hvem Jesus er til dem som lurer på hvem han er . Så kommer det nok en dag der vi skal få til å si hvordan det er for oss å tro på Jesus, og fortelle om hvorfor vi gjør det.

Hvor heldige vi er som bor i en by med hele to dyreparker!

Gode stunder med hverandre gir viktige krefter til gode stunder med alle andre!

 

Da er vi igang med siste innspurt av nybegynnerkurset på språkskolen. Og det hele skal avsluttes med at vi har muntlig fremføring om et tema for flere lærere og alle klassene som studerer japansk på skolen. Vi nybegynnere har fått som tema å snakke om hva vi har lyst til å gjøre i Japan. Det er fint å erfare at man nå kan skrive en lengre tekst (manus til fremføringen) på japansk med japanske tegn. Fremdeles er teksten skrevet på et relativt enkelt språk, men vi kan se en god utvikling siden sist vi skrev manuset til en slik fremføring. Det tar virkelig tid og krefter å lære språk. For oss er det godt å erfare at vi enda finner glede i det å lære oss japansk.

Ole Bjarne er i dyp konsentrasjon når manuset for fremføringen skrives ned på PCen.

Mens Tone valgte å skrive sitt manus for hånd. Vi lar oss fascinere at vi begge to ikke kunne et eneste ord på japansk for litt over et halvt år siden – og nå kan vi skrive slike tekster på japansk og snakke med våre japanske venner på japansk. Vi er under opplæring, så det forekommer naturligvis feil både i det vi skriver og i det vi sier.

Lærerne på språkskolen retter med flotte røde penner som tydelig viser oss hvor vi har gjort feil. Det er jo i feilene man får lært aller mest, så dette liker vi!

 

 

Fredag som var (1.mars) var vi på tur med språkskolen. Lærerne våre tok oss med til 東山市場 (Higashiyamaichiba). Dette er et av de eldste handlegatene som finnes i Kobe, og tidligere var dette området byens sentrum. På vår vandring gav lærerne våre oss stadige språklige utfordringer.

En av lærene stoppet ved noen som solgte fisk. Det er så mange forskjellige typer fisk som brukes i matlaging her i Japan som vi enda ikke kjenner navnet på. Men en type fisk som japanere lager mye god mat ut av kjenner vi godt, laksen! Ole Bjarne spurte på japansk hvor laksen kom fra, joda – den kom fra Norge! Det er ikke første gang vi oppdager at laksen som selges i Japan kommer fra Norge. Vi har sett det både på supermarkedet, nærbutikken og i slike handlegater.

Det blir stadig færre slike handlegater i Japan. Store kjøpesentre med butikkjeder overtar. Slike handlegater er overbygd med tak. Denne vi besøkte her er veldig smal. Det er mange forskjellige små butikker på rekke og rad i slike handlegater. Noen selger sokker, mange selger grønnsaker, noen selger klær mens mange andre selger fisk eller kjøtt. Det kan være vanskelig noen ganger å forstå hvordan de kan livnære seg på sin spesifiserte lille butikk, men løfter man blikket og ser inn vinduene i 2 etg finner man svaret. Flere av dem som driver butikken eier og bor i huset butikken er i.

Godt å ha en pause på kafe før skoledagen ble avsluttet.

Språkskolen har skrevet om turen på sin facebookside:

 

En ting som gir oss energi og som gleder oss er det å være med mennesker! Og det er med stor glede at vi stadig har fått anledning til å være med og blitt kjent med så mange forskjellige mennesker. Det er heller ikke annet vi ønsker oss enn akkurat det! På samme tid kjenner vi på at det er viktig å ha hverdager med hverandre som kjernefamilie innimellom.

Det kjennes rett og slett godt ut når vi fire i familien Tråsdahl klarer å gi hverandre noen av disse viktige hverdagene med hverandre! Og vi håper og ber om at alle de som eventuelt venter på sin tur til å bli invitert på besøk for første gang eller på nytt må klare å vente på oss.

Hverdager med hverandre gir rom for hytte i stua:

Slike dager gir rom for to ivrige Bakemester Harepuser som arbeider livlig på kjøkkenet og lager de beste fantasikakene du kan deg:

Dinosaurer er veldig populært i hjemmet vårt for tiden. Hverdager gjør at den ene kan uavbrutt være dinosaur med hele seg, mens den andre kan få være helt oppslukt i leken med dinosaurfigurene:

Slike dager med oss selv gir rom for plutselig å lage noen enkle rislapper med risen som ble til overs etter middagen. Og guttene påtar seg gledelig jobben med å spise ut av lapperørerestene i bolla før den blir vasket:

We love to be together with people. It gives us energy and happiness. We are thankful for every relationship we have with other people. But sometimes we have some days alone and it feels good. We are looking forward to find the opportunity to invite people to our house soon.

 

Det gjør godt å bli ledet av en som har ledet mange før og som kjenner Japan godt. Bård Hauge er stedlig representant for NLM her i Japan i år. Både Bård og kona Astrid har på en unik måte sammen og hver for seg bidradd til trygghet for liten og stor i familien Tråsdahl. Det har rett og slett vært til velsignelse.

For hver dag forestiller man seg hvordan den skal bli og hva den skal inneholde. Ingenting er så fint som når dagen blir annerledes enn forestillingen på grunn av folk som plutselig bare kommer på besøk! Det er artig for både liten og stor!

Og når det bare kommer flere, er det bare enda hyggeligere!

I dag var det også et ungdomsopplegg arrangert av kirka. Ole Bjarne ble med ungdommene på opplegget! Fine greier!

We love people just coming and visiting us! Thank you! Nice people!

Japan er flott med sin kollektive tanke i alt! Vi i Norge lar hvert barn ha brusdagsbmarkering hver for seg på sin dag i barnehagen. Her i Japan ordner de til en bursdagsmarkering i barnehagen for alle barna som har hatt bursdag de tre siste månedene sammen. I går (22.februar) var Alf Ivar et av bursdagsbarna i bursdagsmarkeringen! Det er alle mammaene til bursdagsbarna som lager til maten og kaka for markeringen i barnehagen, så det ble en hyggelig barnehagedag for Tone denne fredagen:

Munnbind, plastikkhansker og forkle er nødvendig påkledning når maten skal lages. Det tas også prøver av maten som lages til myndighetene som tester den for bakterier og annet. Flotte ordninger som gjør godt når mødre stadig lager mat i barnehagene i Japan.

Vi laget ei flott bursdagskake som hadde katt som tema. Selvfølgelig brukes spisepinner når kaka skal pyntes:

Ei god karri-gryte med kjøtt og grønnsaker lagde vi også:

Foruten å lage maten til bursdagsmarkeringen, blir også mødrene med på å danse sammen med bursdagsbarnet og det gjøre noen leker med bursdagsbarnet. Blant annet får alle mødrene bind foran øynene, så får de kjenne på skinnene til tre barn – også skal de gjette hvem som er sitt barn. Alf Ivar hjalp Tone godt ved å si halvhøyt: «Mamma tar på MEG!» når hun strøk han på skinnene sine.  Tone synes det var litt godt å få hjelp av Alf Ivar selv om hun lett kjente forskjell mellom et norskt barn og to japanske barn.

Lunsjen får også mammaene spise sammen med bursdagsbarnet sitt. En hyggelig opplevelse for liten og stor:

 So nice to make food together with the other mother. Lovely people!