FAMILIEN TRÅSDAHL I JAPAN
Denne uka (uke36) har sommerferien tatt slutt, og vi har tatt imot hverdagen med åpne armer. Vi er spente på hva alle disse hverdagene vil bringe oss. Guttene fortsetter i Aobaen barnehage og vi voksne fortsetter med språkstudiet. De av dere som ber, må gjerne be spesielt om at guttene må få det godt i barnehagen. Idet guttene våre har gode hverdager, blir hverdagene gode for oss voksne også.
Språkskolens Facebook:
Ungdommer er flotte folk! Nært fellesskap, leker og Jesus er de nøkkelordene vi kan oppsummere denne årlige kristne ungdomsleiren med. Vi var så heldige at vi alle fire kunne dra på ungdomsleir, og vi storkoste oss alle fire på hver vår måte. Alf Ivar og Benjamin har mye energi og er glade i mennesker, så de gled godt inn i miljøet:
Noen fortalte at de fikk med seg ikke-kristne venner på leira akkurat fordi de fikk høre at Alf Ivar og Benjamin skulle være med på leira. De minste misjonærene er sannelig de største i Guds rike! Leiren var et godt sted å være uavhengig av hva du trodde på og hvor du kom fra, det var fint å være vitne til. Alle fikk lært noe nytt om Jesus gjennom organiserte samtaler rundt småbord, spørsmål som ledere i et panel svarte på, gjennom sang, i uformelle samtaler i fellesskapet og forkynnelse. Ole Bjarne var en del av forsangerteamet, og deltok både på piano og som forsanger.
Programmet for leira hadde mye innhold, samtidig som det også var perioder uten fast program. Vi synes det var en flott leir ledergruppen har stelt i stand.
Grilling er alltid godt, gøy og sosialt:
En planlagt tur til en bondegård for å plukke blåbær ble byttet ut til en iskremtur hvor det var hester på grunn av dårlig vær, det gikk jo helt fint:
Det er alltid gøy å leke på mange forskjellige måter:
Både Tone og Ole Bjarne kjenner på at det å være med ungdom og arbeide for ungdom ligger vårt hjerte nært. Å få delta på denne leiren gjorde dermed godt på mange måter. Felleskapet blir annerledes når man drar et sted og bor sammen døgnet rundt i noen dager, og vi synes det er så fint å bruke tid inn i et slikt fellesskap med ungdom. Noe er det lettere å snakke om når det er morgen enn midt på dagen, mens andre ting er det lettest å snakke om når det er kveld. Det å være litt trøtt sammen, det å vente på lunsjen sammen med romlende mager – det er noe unikt og godt i det hele. At vi som familie med hele oss fikk lov til å være der sammen, gjorde ekstra godt. Og vi fikk mye respons og spørsmål fra ungdommer omkring det å være kristen familie, å det å være gift og det å ha barn. Unikt å kunne dele liv og Jesus med hverandre på en slik måte. Vi kjenner på at vi er stolte over at den japanske samarbeidskirka (WJELC) har en slik flott leir hvert år for ungdommer. Vi håper og ber om at forskjellig ukentlig ungdomsarbeid må vokse frem i kirkene rundt om i landet. Ungdom er fremtiden!
Benjamin ble 3 år i løpet av leira. Gratulerer så hjertelig med dagen kjære minste gutten vår. Det så ut til at han storkoste seg som bursdagsbarn på ungdomsleir, mange gode fang å sitte på. Han fikk også bursdagssang og pakke av ungdommene på leira som kom fra Aotani kirke. Hjertelig tusen takk! Aotani kirke er den kirka vi bruker å gå i hver søndag.
We are proud of the Youth Camp that WJELC is holding each year. A place with a good fellowship, a lot of fun games and Jesus. It was a joy to attend the Youth Camp with our whole family, everyone of us had a good time. We will pray for the youth and the youth work within the WJELC. May it be big and bring glory to God.
Godt vær, god temperatur (dvs. over 30 varmegrader) og gode naboer på besøk skaper gode dager for oss alle fire. Vi klarer alle fire å si en god del på japansk, men det er fremdeles ikke enkelt å snakke japansk for noen av oss. Så istedenfor å invitere alle naboene våre på en gang, har vi invitert en og en av dem over tre dager i strekk i første omgang. Dette opplevde vi som et god måte for liten og stor. Det er også noe unikt å snakke enkeltvis med alle de flotte menneskene vi er blitt kjent med her i nabolaget. Utover disse naboene, har vi flere som ønsker å komme på besøk til oss igjen – og det gleder oss stort! Vi har knyttet mest kontakt med naboer med barn på samme alder med Alf Ivar, eller naboer med eldre barn enn våres gutter. Det er naturlig at vår egen 4 og 1/2 åring (altså Alf Ivar) ønsker og savner god kontakt med andre jevngamle barn, så det er en velsignelse at vi har knyttet kontakt til disse naboene. Det er også like artig og interessant å dele noe av det vi tror på i gjerning og bittelitt i ord. Og vi får lært så mye flott om japansk kultur og tro gjennom våre naboer.
We are so happy for our neighbors. It is a big joy to have them over! We always learn something new about Japan, the Japanese culture and the religions in Japan. Soon we hopefully have the opportunity to keep inviting all of our neighbors! We are blessed by knowing you all! 楽しかった！
Etter bading ute i over 30 varmegrader, gjør det godt å komme inn i aircondition og leke litt.
Og tilslutt laget vi popkorn sammen og så en film, det var en kjempekoselig og fin aktivitet:
Sannelig har dagene blitt fylt med mye godt innhold for liten og stor. Blant annet ble det send opp fyrverkeri i en hel klokketime i Kobe (3.august). Vi fikk anledning til å kose oss sammen med alle de flotte menneskene i Aotani kirke før fyrverkeriet. Der grillet vi sammen og pratet sammen. Ingen av oss har tidligere sett et så stort, så spesielt og så langvarig fyrverkeri.
Fyrverkeriet ble sendt opp akkurat litt etter leggetiden til guttene. Vi tok likevel guttene med oss opp på taket til en av nabobygningene like ved her vi bor for å se på fyrverkeriet sammen. Alf Ivar hold seg våken gjennom hele fyrverkeriet, mens Benjamin sovnet etter kort tid. Vi tok en del film av det hele, men ikke så mange bilder. Bildene på dette innlegget er dermed bilder av filmene. Det er det som gjør at bildene har dårligere kvalitet enn vanligvis.
Da har vi altså kommet hjem til Kobe etter vår første ferietur i Japan. Etter mange gode anbefalinger dro vi til Nojiri. Det er lange tradisjoner for at misjonærene i Japan drar på ferie til Nojiri. Nojiri er som et borettslag med hytter i skogen ved et vann i nærheten av Nagano. Flere misjonærer har tidligere eid sine egne hytter der, også nå eier enkelte misjonærer hytter der. Vi leide ei hytte der i 14 dager.
Nojiri gav oss et godt fellesskap med misjonærkollegaer og ellers andre mennesker vi møtte på. Man kommer også nær naturen på Nojiri, og vi med to aktive gutter fikk stadige flotte opplevelser i skogen og langs med vannet.
Det yret av smådyr og insekter i alle størrelser rett utenfor hyttas husvegg, og det til stor begeistring for oss alle. Alle dyrene og insektene som vi fanget ble godt behandlet og sluppet ut hver kveld så det kunne få sove i fred i skogen. Her kommer det et lite utvalg av alle dyrene vi oppdaget sammen:
Det finnes mange ulike typer superhelter i Japan, deriblant Ninjaer. En dag dro vil til en Ninja-park i nærheten av Nojiri for å erfare disse superheltene. Dette medførte mange flotte hinderløyper som vi kunne brynes oss på. Hinderløypene var bygget slik at man flere steder faktisk kunne falle langt ned og slå seg. Det synes vi bare skaper god læring og spennende erfaringer for barna, vi voksne er jo med dem gjennom det hele:
En dag lånte vi en svanebåt som vi kunne bruke og padle rundt på vannet med. Dette var en artig aktivitet for oss:
Vi fikk også erfare at det er fint å bade på Nojiri:
Vi fikk med oss to søndagsmøter på Nojiri. På Nojiri er søndagsmøtene på engelsk. Det var en god opplevelse å delta på et søndagsmøte hvor man plutselig forstod hvert eneste ord som ble sagt. Det var et bibliotek i samme bygg hvor søndagsmøtet var, dette gjorde at guttene våre koste seg med bøker under søndagsmøtet.
Vi kan konkludere med at Nojiri er et fint sted å dra på ferie til på mange måter.
På vei hjem dro vi en snartur innom verdens største by (Verdens største by), nemlig Tokyo. Vi lot oss fascinere av Tokyo. Så mange mennesker i en by er voldsomt. Hovedsteder er i seg selv spesielle byer. De er på en måte nasjoners plogspiss og trendsettere på godt og vondt.
I Tokyo gikk vi til det verdensskjente krysset Shibuya, og vi gikk i en gammel japansk hage:
Utover det tok vi oss en liten dagstur innom Disneyland før vi kjørte videre hjem til Kobe:
Nå koser vi oss i Kobe resten av ferien. Vi har allerede fått invitasjoner av naboer som gleder seg til å komme på besøk til oss igjen. Så det lover godt for gode og innholdsrike dager frem til barnehage- og språkskolestart.
Etter ferien opplevde vi også stor gjensidig gjensynsglede med unge som gamle i Aotani kirke som vi har gått fast i. Dette opplever vi som en velsignelse.
Vi ber om at Jesus må være oss nær gjennom de oppturene og nedturene som kommende barnehage- og språkskoler skal måtte by på. Vi er glade for at vi kan få være på lag med kongenes konge i stort og smått i livet.
Det er mange ulike ting man kan gjøre i en millionby på en regnværsdag, og det vet japanerne å benytte seg av. Guttene våre liker å se på film, så hva er bedre enn å dra på kino sammen med japanerne! Det er både god underholdning og god språklæring – ja, for vi så selvfølgelig filmen dubbet til japansk!
Vi elsker bøker, og ingenting er bedre enn å finne så mange gode bøker om Jesus for barn, ungdom og voksne på japansk. Sommerlektyren er herved sikret! Hurra!
Hvis noen lurte, så spiser vi majoriteten av måltidene våre med spisepinner. Og det er sannelig veldig praktisk! Når du spiser med kniv og gaffel, er begge hendene okkuperte med spiseredskapene. Når du spiser med spisepinner, har du en hel hånd helt fri.
Vi opplever at spiseferdighetene med spisepinner stadig øker, og det medfører at vi stadig oppdager nye ting vi kan gjøre med spisepinnene. Spisepinner er et genialt spiseredskap!
Lørdag (6.juli) inviterte vi til filmkveld på nytt i leiligheten vår. Også denne gang kunne vi ha det hyggelig med en gjeng ungdommer. Vi så filmen «Risen», som viser deler av evangeliet sett gjennom øynene til en romersk soldat. Det er en sterk og tydelig film. En film vi kan anbefale: Risen, filmanmeldelse
We are so happy for having these kind of movie-nights. A great bunch of youth came, we love them!
Denne gangen kom en pastor tilreisende med ungdom i bilen. Ungdommene på filmkvelden er en blanding av døpte og ikke døpte, vi liker å ha alle sammen av dem på besøk.
Benjamin og Alf Ivar er virkelig så samarbeidsvillige når vi har slike kvelder som dette, det er en fryd. Bakgrunnen ligger nok i at guttene våre er blitt like glade i ungdommen som oss voksne er blitt. Alf Ivar og Benjamin ønske alltid hver og en av ungdomen hjertelig velkommen når de kommer inn døra. Når filmen starter, sier de fint fravel og er med Tone inn på kjøkkenet hvor vi koser oss sammen frem til leggetid.
Vi er så taknemlige for å ha så mange flotte mennesker i livene våre. Og vi ser frem til neste gang hver og en av dem får anledning til å komme på besøk til oss på nytt.
Fredag (5.juli) var siste dag på skolen før sommerferien, og med det er vårt første år på språkskolen fullført. Det er fremdeles like rart at det bare er for et år siden at vi ikke kunne et eneste ord på japansk. Ja, vi hadde jo aldri vært i Japan før vi dro hit for å bo her i minst 6 år. Og nå har vi mange japanske venner, og vi kan kommunisere med dem, ikke alt blir like riktig da men… Vi kjenner på at det sannelig er godt at vi skal studere japansk et år til. Det er sannelig litt av et språk dette folket har!
To flotte gutter var med oss på denne siste skoledagen, de var noen supre elever:
Ellers holdt vi alle sammen et foredrag om jordskjelv på japansk for lærere og andre fremmøtte:
Og det hele ble avsluttet med stående snacks-og-kake-bord ute i gangen:
En finsk medmisjonær avsluttet sitt andre år på språkskolen sammen med oss denne fredagen. Det har vært sterkt å stå ved hennes side og heie på henne. Det kan ikke legges skjul på at det er en overgang å gå fra å være språkstudent til å være i jobb og snakke dette kompliserte språket der i jobben. Vi er imponert over henne! Lykke til!
Vi har valgt å ha sommerferien vår her i Japan, og det vil forhåpentlig hjelpe oss til å holde språket ved like gjennom ferien. God sommerferie fra oss:
Ferdige fotspor 