I Japan er egentlig hele juleferingen på 4. søndag i advent.  Og etter 4. søndag i advent begynner japanerne straks med forberedelsene til nyttårsfeiringen. Nyttår er en viktig høytid i den japanske kulturen. 24. desember og de andre juledagene vi har i Norge er ikke helligdager her i Japan. Det vil si at de aller fleste har helt vanlige arbeidsdager. I kirka i dag fortalte også et skolebarn oss at hun ikke startet på sin vinterfeire/nyttårsferie (det som vi kaller juleferie) før 28.desember.

Vi opplever å ha hatt en flott julefeiring fra morgen til kveld i dag sammen med dem i kirka. Ei julefeiring der Jesus ble satt i sentrum i alt. Dagen startet med søndagsskolen kl.0900, deretter julegudstjeneste og ettermøte med mat og underholdning.

Alf Ivar og Benjamin synes det var ekstra spennende når julenissen kom på besøk i kirka. I Norge har julenissen alltid gaver til barna, det ligger i den Norske kulturen å gi ekstra oppmerksomheten til barna på denne måten. I Japan var det et lotteri som bestemte hvem som fikk gave av julenissen. Denne gangen var det bare voksne som vant gavene av julenissen. Hirakiet i det japanske samfunnet der barn er på bunden og de eldste er på toppen former naturligvis alt som gjøres.

Moren til presten har vært lærer i tradisjonell japansk dansk. Hun danset to sanger for oss. Det var flott å se på!

Det var hun som nylig ble døpt i kirka. Selv om hun ikke jobber som danselærer lengre nå på grunn av sin høye alder, lærte hun villig vekk noen av bevegelsene i dansen til oss som ville høre og lære.

Etter dette deltok Tone på ungdommene i kirka sin juleavslutning. De hadde stelt i stand et artig program med ordlek, dekorasjon av kake, bingo, julegavelek og andakt.

Helt til slutt i dag, var Ole Bjarne med og sang julesanger sammen med kirkemedlemmer og ungdommer på en av byens togstasjoner.

Vi erfarer stadig at det å være en småbarnsfamilie og det å leve i et annet land gjør at ikke alt går som planlagt alltid. Det å få sendt julebrevet avsted tidlig nok har desverre ikke gått som planlagt for oss i år. Men hva gjør vel det, er det ikke dette som er livet!

Vær så god, i lenken under kan du lese julebrevet vårt:

JULEBREV FRA JAPAN 2019

God jul!

Vi er atter en gang blitt imponert over julespillet guttene våres og de andre barnehagebarna fremførte for oss (15.desember). Juleevangeliet ble fremført så fint for et relativt stort publikum av familie og venner til barnehagebarna og søndagsskolebarna i kirka.

Ole Bjarne åpnet hele julespillet med å synge solo:

Foruten å synge solo, ledet også Ole Bjarne foreldrekoret som Tone også sang i. Dette har vi naturlig nok ikke bilde av da vi begge var deltakere.

Vi var ellers veldig stolte foreldre til to hyrder i juleevangeliet:

Alf Ivar er i gruppen til de eldste barna i barnehagen, og har dermed uniformsplikt på slike dager som dette. Hele gruppa av de eldste barna stod fremme i uniformene sine og sang en flott sang for oss:

Benjamin spilte rytmeinstrument og sang sammen med gruppen av de minste barna i barnehagen:

Det kom også to bamser på besøk, den ene bamsen leste i Bibelen mens den andre bamsen spilte på mobiltelefonen sin. Dette var kjempeartig for barna. Disse bamsene delte også ut gave til dem som vant i et mini-lotteri. Og tror dere jammen ikke Alf Ivar ble en av dem som vant!

Det hele ble avsluttet høytidelig ved at barna overrakte en julegave til mødrene sine, og fikk en julesokk fylt med godteri i retur.

Vi har med andre ord hatt en fantastisk dag. Dette er et flott arrangement hvor julens kristne budskap kommer tydelig frem. For oss er det ingen jul uten Jesus. Vi synes derfor det er så flott at det finnes slike arenaer som dette hvor folk får høre om Jesus. Også må hver enkelt av dem som hører om Jesus velge helt selv hva de vil gjøre med det de hører om han.

 

Det har blitt en fin tradisjon før jul for oss å gå ned til sentrum av Kobe sammen med mange tusen japanere for å se på lysene som er midlertidig satt opp til minne om det store jordskjelvet som Kobe ble så hardt rammet av for 25 år siden.

Etter den lange gåturen, gjorde det med litt snacks før vi dro hjem:

Lekeplassen i nabolaget som for et øyeblikk siden var full av barn nesten hele tiden, er nå mange ganger helt uten barn. Været har blitt kaldt, og det er ikke like vanlig for japanske barn å gå ut for å leke når det er kaldt. Barn kommer fremdeles til parken for å leke, men nå når det er kaldt er de ikke i parken over lang tid. Men vi synes er det godt å komme seg ut og leke lenge i nabolagets lekepark selvom de er kaldt.

Et sikkert vintertegn i Japan har blitt dette her:

Dette vokser i hagen rett utenfor huset her i bor. Ser det ikke godt ut?!

Livet i Japan er travelt. Småbarnslivet er travelt. Det tar krefter å lære seg et nytt språk. Det tar krefter å bo i et annet land. Vi liker det! Vi opplever at vi er på et godt sted. Vi takker Gud for at det ser ut som han gir nok krefter for hver dag både til liten og stor i familien. Og de av dere som leser bloggen og ber for oss, må gjerne være med å be om at både liten og stor i familien må få lov til å oppleve det videre også.

Språkstudiet vi går på er bygget opp av flere semestre. Mellom semestrene er det noen fridager. På disse fridagene tok vi denne gang en 4 dagers tur til Okinawa som er den sydligste japanske øya (24.-27.november). November er langt utenfor turistsesong, det er rett og lett det man kaller lavsesong. Dette gjorde at reisen og oppholdet ikke kostet oss så mange penger.

Det er stor enighet i familien om at turen gjorde oss godt. Spesielt godt gjorde det å komme til en plass som var varmt synes vi.

Okinawa mest kjente landemerke var Shuri Castle, men dette brant dessverre ned for ikke så lenge siden: Shuri Castle, once the heart of… Vi opplevde likevel å få se mye annet som Okinawa er kjent for, og vi satt også av god tid til å bare slappe av.

Da vi var på Okinawa gikk det plutselig opp for oss at øya Okinawa er litt mindre enn øya Senja hvor vårt norske hus er. Men Okinawa har 166 ganger flere innbyggere (ca.1,3 millioner). Disse tallene og beregningene her er bare gjennomført ved et enkelt søk på Google. Nøyaktige tall omkring dette må hver enkelt leser søke opp og beregne selv på egenhånd.

 

Jevnlig møtes misjonærene som bor i Kobe og omheng til fellesskap og bønn. Det er noe unikt å komme sammen for å være sammen og for å be sammen. Vi er takknemlige for å få lov til å være en del av dette fellesskapet.

Bildene er fra den gang vi var sammen og ba sammen i vår stue 21.november.

Jesus betyr mye for oss. Det at vi lever livet vårt sammen med Jesus, gir oss noe som vi er veldig takknemlige for. Det har derfor vært stort for oss å stadig erfare at vi klarer å si mer om hva Jesus betyr for oss på japansk. For flere måneder siden ble vi spurt om vi kunne holde hvert vårt vitnesbyrd på japansk i ei av kvinneforeningene i Aotani kirke 5.desember. Vi sa ja til det dengang vi ble spurt, og har siden levd i det håpet om at vi tidsnok fikk lært oss nok japansk til å klare å holde hvert vårt vitnesbyrd denne dagen.

Det tok sannelig både tid og krefter å forberede et slikt vitnesbyrd på japansk, men nå i ettertid har det sannelig også blitt til velsignelse for oss begge to. Det var rett og slett godt å  dele noe om hva Jesus er for oss på morsmålet til dem som var kommet for å høre. 

Ole Bjarne sang også flere sanger:

Det var flott å delta på kvinneforeningen på mange måter. Det ble også servert god mat og vi spilte bingo sammen. Alf Ivar og Benjamin synes spesielt at bingo var kjempegøy.