Godt nyttår til dere alle fra oss fire i Japan. Vi opplever oss privilegerte som får lov til å bo her i Japan. Vi har blitt veldig glade i landet og menneskene som bor her. Å bo og leve i Japan har blitt meningsfullt for oss. Gjennom 2019 har vi møtt flere mennesker her i Japan som ikke før hadde hørt om Jesus før vi fortalte om Han. Vi har møtt mennesker som har tatt modige steg mot troen på Jesus. Vi har vært med på dåp. Det er dog ikke bare enkelt å være i Japan! Det har alle fire av oss erfart på hver vår måte. Likevel ser vi at Jesus er med oss, og Han har gitt hver og en av oss styrke ettersom hva vi har behøvd. Vi håper og ber om at det må forbli slik for både oss voksne og barna i 2020 og resten av tiden vi bor her i Japan.

Nyttårsfeiring i Japan er noe helt annet enn hva nyttårsfeiring er i Norge. Nyttårsfeiringen i Japan er stor, ikke på den måten at det er masse fyrverkeri. Feiringen skjer over flere dager, og det er ved nyttårsfeiringen at den japanske storfamilien kommer sammen. Det spises mye god tradisjonell mat. Mange butikker, flere sykehus, banker og blant annet posten holder stengt ved nyttårskiftet. Det er mye religiøsitet knyttet til nyttårsfeiringen i Japan.

Første nyttårsdag vandrer millioner av japanere til templene. Vi vandret til første nyttårsdagsgudstjeneste i kirka. Til vanlig pynter ikke japanere seg når de går til kriken. Flere menn har gått i dress hver eneste dag hele uka på grunn av arbeidet sitt, på søndagen tar de av seg dressen og kommer med ei vanlig bukse og genser. Japanere er til og med ikke særlig pyntet på selve julegudstjenesten som er fjerde søndag i advent. Men på første nyttårsdagsgudstjeneste har de aller fleste pyntet seg, enkelte kommer til og med med kimono.

Første nyttårsdagsgudstjenesten etterfølges alltid av at man tar bilder av hverandre i finstasen. Det er flott å begynne det nye året i kirka på denne måten. Her står vi sammen med ungdommene i Aotani kirke. Det er stort for oss å ha fått lov til å bli kjent med hver og en av disse! Vi har mye godt å si om dem, og vi heier på dem i det hver enkelt av dem står i hver dag.

Alf Ivar og Benjamin blir avbildet av ungdommene utallige ganger hver gang vi møtes, og det synes de er kjempegøy. Vi voksne synes det er festelig å se de mange bildene av guttene våre som publiseres av ungdommene på ulike sosiale medier etterpå. Ja, sånn skal det få lov til å være – det er en del av ungdomskulturen i Japan så vel som resten av verden. Vi liker ungdommer!