På lørdag (12.januar) inviterte あおたにkirke til Mochi-laging. De japanske tegnene i overskriften uttales Mochitsukitaikai, og forkortet kan man kalle det Mochi. Mochi-laging er å lage en slags japansk riskake. Hele barnehagen hvor Alf Ivar og Benjamin går, var også invitert til Mochi-lagingen. Det var dermed mange fremmøtte som vi nå kjenner mer eller mindre godt. Flotte folk er de!

Kokt ris puttes i en stor steinskål, denne risen bankes slik at den blir til en klebelig deig.

Benjamin og Tone stilte seg i kø, og fikk hamret ti ganger på deigen før det ble nestemann sin tur. Alf Ivar var hjemme med Ole Bjarne denne lørdagen på grunn av litt feber.

Denne deigen blir så stykket opp og rullet til små kaker:

Denne lørdagen ble disse riskakene spist sammen med en liten dott med kokte bønner, innpakket i sjøgress og dyppet i soyasaus. Konsistensen på riskakene er det seigeste du kan tenke deg. Vi har aldri smakt noe som ligner på dette, og på den måten er smaken ukjent og interessant. Vi har konkludert med at Mochi smaker søtt og godt!

Flott å kunne bruke tid sammen med de menneskene vi har blitt kjent med i kirka så vel som de vi er blitt kjent med gjennom barnehagen. Vi oppdager stadig at vi faktisk kan klare å kommunisere med enkle setninger på japansk. Dette gjør at vi stadig kan utvide kontaktflaten vår til dem som ikke snakker engelsk i det hele tatt. Det liker vi!

I dag tok vi oss en dagstur til Ako. I Ako bor og arbeider vår kollega Kari Opperud, det var henne vi dro på besøk til. Kari har kjent Ole Bjarne siden han var liten.

Alf Ivar og Benjamin er flinke til å kjøre bil! iPad med film og øreklokker bidrar fint med passende underholdning på slike bilturer over flere timer. Det er likevel alltid interessant å kjøre bil med to småunger i baksete. Alltid noe å bryne seg på! Denne gangen ble det flere stopp både på veien til og fra Ako. Vi liker det!

I Ako fikk vi plukket mikan og mandariner hos noen bekjente av vår kollega Kari. Mikan er i slekt med og ligner på mandariner. Det var koselig! Deilig å få med seg en eske full av helt ferske frukt i bilen. Tusen takk!

Etter en nydelig lunsj hjemme hos Kari, gikk vi til en flott park hvor vi voksne så vel som barna fikk beveget oss.

Kari er flink til å ta bilder! Vi synes ikke det er like enkelt å ta bilder i alle situasjonene. Tidvis har man nok med å passe på og hjelpe til i situasjoner. Kari sa hun skulle sende oss noen av de bildene hun tok fra denne dagen. Dette gjør kanskje blogginnlegget vil få enda flere bilder etterhvert. Følg med! Kari har en flott blogg som det også går ann å lese på: Kari i Japan

Takk for en hyggelig dag, Kari!

 

 

 

 

Du vet du oppdrar unger i Japan når du serverer boller formet som Pikachu. Pikachu er en av figurene du finner i Pokemon. Pokemon er en animasjon som er kjent over hele verden.

Nyttårsaften i Japan er en rolig kveld og natt. I Kobe var det ingen fyrverkeri ved midnatt. Japanere legger seg til å sove til vanlig tid, og dermed sover de seg inn til det nye året. Men feire gjør de virkelig 1. Nyttårsdag! Det er mange gamle tradisjoner både i forberedelsene til 1. Nyttårsdag og selve nyttårsfeiringen denne dagen. Vi har bare så vidt fått med oss litt av alt det de fleste japanere gjør i anledning nyttår.

Vi satt oppe til midnatt nyttårsaften sammen med norske kollegaer. Vi er to barnefamilier i kollegialet som har unger i alderen hvor det er enklest å sove i sin egen seng, vi er den ene av disse familiene. Vi løste det hele slik at mennene var i heimen til den andre familien og damene var samlet i vårt hjem. På den måten fikk alle barnevakt og alle fikk være med noen på nyttårsaften. Vi synes det var artig å sende meldinger med ønske om God nyttår! til folk i Norge når midnatt var passert i Japan. Vi fikk da virkelig kjenne på at vi er 8 timer før Norge. Like artig var det å få nyttårsmeldinger fra Norge på morgenen 1. nyttårsdag!

Det var en skikkelig festgudstjeneste i あおたにkirke i dag 1. Nyttårsdag. Flere hadde kledd seg opp i kimono. Nydelige!

Og atter et flott møte lekte Alf Ivar og Benjamin seg rolige igjennom.

Etter møtet ble det arrangert en rekke gruppebilder fremme i kirken. Det var flott å se på de festkledde menneskene stille seg opp og smile. Og vips ble vi spurt om å være med på ungdomsgruppebildet. Det var jo hyggelig! Det er noen flotte mennesker som gjemmer seg bak disse fine smilene:

Behind these smiles there are wonderful people! Nice to be at the picture together with you!

Alf Ivar og Benjamin får masse god oppmerksomhet av disse ungdommene, de storkoser seg!

En av ungdommene viste Alf Ivar hvordan han skulle spille trommer. Alf Ivar er en svært musikalsk gutt. Derfor forundret det oss ikke at han presterte godt på trommene til å være 4 år og aldri gjort det før på denne måten:

Benjamin vet å smile seg til mange gode venner:

アルフ  and ベンジャミン are so happy for everyone smiling to them and playing with them.

(アルフ = Alf Ivar //// ベンジャミン = Benjamin)

På grunn av språkbarrieren er det ikke like lett å bli kjent med alle i kirka, men det at vi hele tiden kan si flere ting på japansk og forstå mer fører til at vi stadig blir bedre kjent med de fleste. Presten i あおたにkirke er en av dem som vi stadig får til å bli bedre kjent med. Vi har gode ord å si om han:

We have many good words to describe the priest at あおたにchurch. We are happy to get to know him more and more.

Vi er spent på hva som kommer til å skje i år 2019. Vi velger å ha Jesus som sjefen i livet vårt også i 2019. Det opplever vi som trygt og godt.

 

 

Gøy med papir!

Noen ganger er det gøy å klippe og lime. Alf Ivar og Benjamin liker det svært godt. Denne gangen laget vi et stort vennskapsplakatkort.  Det var kjempe fint og gøy å gå til naboen med det ferdige produktet. Og det syntes for oss at naboen likte det hun fikk.