I dag (17.01.19) er det 24 år siden det store jordskjelvet rammet Kobe. Før dette jordskjelvet var den japanske jordskjelvskalaen fra 1 til 6, etter dette jordskjelvet fikk den japanske skalaen lagt til enda et intensitetsnivå 7. Dette sier litt om hvor kraftig jordskjelvet i 1995 var.

Det har gjort inntrykk på oss å snakke om dette jordskjelvet med tidligere misjonærer som var her da det skjedde. Det er livsforvandlende å oppleve en naturkatastrofe på den måten. Misjonærene dengang evakuerte ikke til Norge etter jordskjelvkatastrofen, men de ble igjen og hjalp til med opprydding. Det at de norske misjonærene ble igjen vet mange japanere den dag i dag. De uttrykker takknemlighet for det!

I dag ble det gjennomført en nødvarseldrill. Det vil si at alle fikk varsel på telefonen sin som om det var et jordskjelv. Slik ser det ut på telefonen:

På språkskolen gjennomførte vi en jordskjelvøvelse idet vi fikk nødvarselet. Alle satt seg under pulten en stund, for deretter gå ut av bygningen og høre på det som ble sagt over høytaleranlegget som er overalt i byen. Vi opplevde det som fint å gjennomføre en slik øvelse. I klasserommet fikk vi blant annet snakket om hvordan man opptrer ettersom hvor man er i byen når det er tsunamivarsel, at det er viktig å ha satt noen vannflasker utenfor huset sitt i tilfelle vannettet blir ødelagt og huset ditt raser sammen under et jordskjelv og mye annet.

Språkskolelæreren fortalte også sin historie fra 17.januar 1995. Hennes historie gjorde også inntrykk på oss. Da vi spurte henne om vi kunne legge ut bilder fra undervisningen om jordskjelvet på bloggen, ba hun oss om å skrive om at Norge på mange måter har hjulpet Japan etter jordskjelvet og det er de veldig takknemlige for. Norge har både hjulpet med penger, mennesker, redskaper og kunnskaper. Læreren mente at Norge pekte seg ut som det mest hjelpende lande i deres nød etter katastrofen.

Todays teacher said that Japan is thankful for all the help Norway has given after the earthquake in 1995. She told her story about 17.january 1995. This kind of story always make a big impression. We are thankful for knowing her story.

Læreren skriver opp på tavla statistikken over antall mennesker som ble hjemløse, skadet og døde etter jordskjelvet i 1995:

Oversettelse av statistikken i notatene våre:

Avslutningsvis viste læreren bilder av ødeleggelsene rundt om i byen, og deretter viste hun bilder av hvordan disse stedene ser ut i dag. Vi begynner å bi godt kjent i byen, og det er voldsomt å se et sted du kjenner helt ødelagt.

Foruten gramatikklekse, fikk vi i hjemmelekse i dag å lese en «Disaster Preparedness Guide» (en katastrofe forberedelaesguide):

Det er dette med jordskjelv som kanskje var det mest skremmende å tenke på før vi kom til Japan. Men nå når vi er her har vi fått ro og fred med det hele. Det er noen voldsomme ødeleggende krefter i jordskjelv, men man kan aldri vite når de kommer og derfor kan man ikke gå rund å lure på om det kommer et om 5 minutter. Komme det som komme må. Vi har fred med Gud og vi har gjort de forberedelsene som er anbefalt. Det skaper trygghet for liten og stor i familien Tråsdahl i Japan.