Dette innlegget kunne vært skrevet for en stund siden, men vi har valgt å vente. Noen ganger er det fint å vente. Vente bare for å vente kjennes ikke produktivt, men det kan være nyttig likevel. Venting gav oss muligheten til å oppleve litt av det hele før vi skrev noe om det. Det tok imidlertid ikke lang tid før vi forstod at Japan var nevnt på den norske Dagsrevyen. Vi er veldig takknemlig for den omsorgen som utøves i de mange meldingene og spørsmålene fra Norge. Og vi er ydmyke siden vi vet at det er enda flere enn dem som skriver meldinger til oss som utøver omsorg for oss i bønn eller med gode tanker. Tusen takk!
6.april tok den japanske statsministeren til ordet og fortalte om myndighetenes beredskapsplan hvor det ble ønsket at unntakstilstand skulle bli iverksatt i 7 fylker. Disse 7 fylkene utgjør de tettest befolkede områdene i Japan. Vi bor i en by som heter Kobe. Fylket som Kobe ligger i heter Hyogo. I Hyogo fylke bor det over 5 millioner mennesker. Flesteparten av disse menneskene bor i tre byer som har vokst inn i hverandre. Kobe er en av disse byene. Kobe er ansett som et område i Japan som er veldig tett befolket. Etter statsministeren hadde snakket på TV fikk vi tilsendt flere meldinger av våre japanske venner om at han talte godt og at var en god leder for landet. Vi kunne også lese på de sosiale mediene at mange japanere synes godt om landets statsminister.
På kvelden den 7.april kom guvernøren i Hyogo med uttalelsen: Hold dere hjemme, ikke gå ut med mindre du må! Og denne uttalelsen vil gjelde i en hel måned for oss. Etter en måned vil guvernøren komme med en ny uttalelse. Selvbestemmelse står sterkt i det japanske samfunnet. Myndighetene kan ikke pålegge folk å være hjemme, men folk flest hører på myndighetenes anbefalinger.
Så hvordan ser det ut i byen vår nå? Flere arbeidsgivere har bedt sine ansatte om fortsatt å komme på arbeidsplassen for å gjøre jobben sin, mens andre arbeidsgivere har bedt sine ansatte om å ha hjemmekontor. De fleste skolene er stengt, samtidig som mange skoler har latt førsteklassingene komme til skolen for å ha noen få skoledager slik at deres skolestart på en tydelig måte kunne bli markert og feiret. Enkelte barnehager holder stengt, noen er i full drift – mens andre barnehager er bare åpne for de barna som ikke har mulighet til å være hjemme med foreldrene sine fordi de fremdeles må på jobb. Det er færre folk ute i gatene og på lekeplassene. Folk vi kjenner som fremdeles kjører tog for å komme seg på jobb, forteller om at det er færre folk også i togene. Butikker holdes åpne, posten holdes åpen – men i kirkene samles ikke folk lengre. Men flere kirker har imidlertid valgt å lage gudstjeneste som sendes over internett eller at kirkas medlemmer møtes på et videochatteprogram hvor de holder gudstjeneste sammen. Det er nok mange eldre som sitter hjemme uten mulighet til å delta i det kristne fellesskapet som nå kun fungerer via internett. SommerOL i Tokyo er avlyst.
12.april kunne vi plutselig lese i nyhetene om at det var 743 nye tilfeller av mennesker som hadde fått påvist at de var smittet av koronaviruset på en og samme dag. Vi kjenner ikke til hvor tilgjengelig det er å få lov til å ta testen hvor du kan få påvist eller avvist at du er smittet med koronaviruset. I nødinformasjonen gitt til oss som bor i Kobe sies det at mennesker ikke får ta virustesten før man blant annet har hatt feber i en hel uke. Men vi kjenner altså ikke til hva dette vil si i praksis. Koronaviruset har kommet til Japan for lenge siden, men nå er krisen her. Sykehusene fylles opp. Guvernøren i Kobe sammenlignet det vi nå opplever med det som ble opplevd da det store jordskjelvet rammet byen hardt i 1995.
Kilde: https://www.worldometers.info/coronavirus/
Så hvordan ser det ut for oss som familie? Vi opplever ingen redsel. For å si det rett ut så har vi det jo egentlig veldig luksuriøst. Vi har lønn samtidig som vi kan isolere oss slik myndighetene ber oss om å gjøre. Vi har det jo på mange måter overmåte godt, men med det synes vi ikke det er like enkelt å være vitne til de mange menneskene som er permittert uten lønn, også innenfor vår egen organisasjon. Det er heller ikke enkelt å se de mange japanske arbeidstakerne som fremdeles er bedt om å gå til arbeidsplassene sine. Også i samme åndedrag er vi utelukkende takknemlige for å kunne få lov til å være her i Japan akkurat nå. Det at vi ikke har dradd hjem til Norge er godt synlig for mange, og vi har fått flere spennende tilbakemeldinger fra folk vi har rundt oss. Vi opplever å ha kommet nærmere våre medmennesker midt i isolasjonen. Tusen takk til dere som gjør dette mulig for oss!
Reint praktisk fører vi livet vårt hjemmefra. Vi har kontakt med våre naboer, venner og ungdommer fra kirka via meldingstjenester, videochatter og andre sosiale medier. Alf Ivar har på en måte startet på den nye Kindergarden på den internasjonale skolen over internett med hjemmelekser hver dag. Det er forvirrende! For å rydde litt opp tok vi oss en biltur til den internasjonale skolen, og der tittet vi inn i sprekkene i gjerde slik at Alf Ivar fikk sett at den nye Kindergarden faktisk er et fysisk sted. Stedet hadde til og med blant annet to sklier på uteområdet sitt. 
Benjamin har fått barnehagens oppmøtebok hjem på døra av barnehagelæreren sin. Der klistrer han inn et klistremerke hver dag og er ellers helt fornøyd med å være hjemme. Vi voksne har i dag (15.april) startet opp igjen med språkstudiet vårt der undervisningen nå foregår via videochat. Siden vi har barna hjemme, har vi måtte splitte lag og ikke ha undervisning på samme tid. Vi håper undervisningen vil gi oss riktig mye god læring nå på slutten av vårt toårige språkstudie.
Ellers har vi mye god familie tid inne og ute rundt det 100 år gamle huset vi bor i. Vi bor i husets 2.etg.
Vi får det jo ikke gøyere enn vi lager det selv. Og hva er gøyere enn å filme oss selv der vi voksne er armene til Alf Ivar og Benjamin som skal kamme håret og pusse tennene:
Tusen takk for den innsatsen mange av dere har gjort i Norge. Dere har hold dere hjemme, og nå holder vi pusten sammen med dere: Vi håper at Norge får lov til å bli friskmeldt igjen om kort tid på en ukomplisert måte. Dere er i våre bønner. Resten av verden er også i våre bønner. Vi er klare til å fortsette å gjøre vår innsats her i Japan. Vi er takknemlige over å kjenne Gud som er den samme til alle tider.
Ferdige fotspor 