Alf Ivar sine gjevngamle lekekamerater i nabolaget og deres familier er en vidunderlig gjeng som vi er så takknemlige for. Det er like flott hver gang å bli bedt med inn i felleskap med dem. Og det er like kjekt å invitere dem igjen til fellesskap med oss. For ikke så lenge siden ble vi bedt med på piknik, og vi valgte å bli med til tross for det økende omfanget av koronasmitta mennesker i Japan. En lang stund har det ikke vært lett å ta alle disse hverdagsavgjørelsene der man må ta hensyn til å leve sammen med mennesker i et land der restriksjoner fremdeles ikke er gitt av myndighetene samtidig som man med det lille man er ønsker å hindre at smitten sprer seg ytterligere i befolkningen. Men vi lever greit med at det ikke er lett å vite det riktigste i enhver situasjon, det hører med til det å være menneske.

Vi hadde en flott dag med flotte folk.

Vi har også blitt velsignet med å stadig bli mer kjent med jevngamle lekekamerater i nabolaget til Benjamin. Vi ser frem til å knytte enda nærmere relasjoner til disse ettersom Benjamin også er kommet i den alderen der kamerater tydeligere er viktigere. Benjamin er imidlertid veldig velsignet i utgangspunktet med å ha Fillip i misjonærfellesskapet. Fillip og Benjamin er like gamle: