Hver dag og flere ganger per dag ser vi folk som er ute med en en feiekost og feiebrett for å feie vekk løv, søppel og annet som har kommet i deres oppkjørsel siden sist de feiet. Siden det feies gjentatte ganger i løpet av en dag er det ofte bare bittesmå blader eller en liten papirbit som er kommet i oppkjørsel siden sist de feiet. Ingen av oss har sett reinere og ryddigere gater enn det vi ser og opplever her i Japan. Til og med turstien i skogen er ryddet fri for blader som har falt av trærne i løpet av vinteren. Langs hele turstien i skogen står det feiekoster og feiebrett klar til bruk.

Japanere er pliktoppfyllende og omsorgsfulle mennesker. De tenker alltid på hva som er til det beste for fellesskapet. Og vi opplever stadig nye måter dette uttrykkes på, deriblant  landets rene og ryddige gater så vel som turstiene i skogen. 

Februar er en av de kaldeste månedene i Japan, likevel ser vi spor i skogen av at våren snart skal kunne komme.

Når du går tur i skogen, kommer du forbi utallige små shintoistiske og buddistiske templer på veien. Offergaver i form av mat og drikke ligger alltid ved buddha skulpturene,  og mange bønnelappene henger i de shintoistiske templene langs veien.

Det er fint og grønt med bambusskog, til og med på vinteren er bambusen grønn.

Det har sannelig vært en tid med mye nordmenn rundt oss her i Japan!

Vi hadde just en ukes besøk av to elever og deres lærere fra Tryggheim Forus Ungdomsskole. De har valgt å skulle samle penger inn til misjonsarbeidet i Japan. Det er veldig gledelig! Vi hadde dem hjemme hos oss på et kveldsbesøk mens de var her i Japan, det var veldig koselig.

På en gudstjeneste for ikke så lenge siden i Aotani kirke kom hele Fjellhaug Bibelsskole sin gaminglinje på besøk. Flotte folk!

Også er vi jo velsignet av å ha dette temaet fra Bibelskolen i Grimstad hos oss fremdeles. Det er blitt mange flotte spillkvelder sammen med dem i stua vår.

Vi opplever det som positivt å motta slike ulike besøk fra Norge, det er berikende. Frem til nå har vi ikke hatt noe hovedansvar i møte med slike besøk – likevel har det vært artig å engasjere seg i dem som har kommet.

 

Enkelte lørdager innimellom er det English for Kids (EFK) i Aotani kirke. Dette har Alf Ivar deltatt på noen ganger. Det er populært å gå på klubber hvor man kan lære seg engelsk, så dette er et flott arbeid i kirka som på mange måter trekker til seg flere ulike mennesker fra nabolaget. Yanasesan leder EFK hver gang, og jobber til daglig som engelsklærer i den japanske skolen.

Hvert barn får en oppmøtebok hvor de klistrer en klisterlapp for hver gang de deltar på klubben. Når det er gjort setter vi oss ned og leser dagens bibelvers på engelsk som er skrevet på tavla. Deretter leker vi ulike leker som kan lære oss engelske ord, og vi synger engelske sanger sammen. Avslutningsvis forklares meningen med bibelverset på japansk. Helst til slutt får vi litt snacks å spise før vi går hjem.

At barna våre har blitt husvarme i kirka, ser vi bare som positivt. De vet hvor de har lov til å gå og hvor det ikke er i orden å gå. De vet hva som kommer til å skje i løpet av søndagen, og det ser ut som de trives med det hele. De tar og har kontakt med mange av de voksne og med barn som er innom i ny og ne, og med ungdommene i kirka.

Som tidligere nevnt har våre gutter vært de eneste barna som ha deltatt på gudstjenestene i kirka en lang stund. Gudstjenesten er lagt opp til å være et sted for voksne, og det kan dermed være naturlig for mange å ikke ha med barna inn på den. Likevel har det nå etterhvert vokst frem et ønske om å delta på gudstjenesten hos andre mødre som følger barna til søndagsskolen som er før gudstjenesten, og flere av de små barna fra nabolaget som kommer innom søndagsskolen uten følge av foreldre har spurt om de kan få være med sammen med våre gutter inn på gudstjenesten før de går hjem. Ungdommene i kirka synes det er gøy å ta med seg inn på gudstjenesten de litt eldre nabobarna som kommer på søndagsskolen uten følge av foreldrene. Tidligere brukte ungdommene å leke med alle barna som kom på søndagsskolen utenfor kirka eller i kirkens foreningssal, men dette har rett og slett endret seg. Vi har med guttene våre på gudstjeneste fordi vi synes det er godt som voksen å delta på gudstjeneste. Hvis vi ikke hadde tatt dem med inn på gudstjenesten hadde alltid en av oss måttet passet på dem et annet sted mens gudstjenesten pågikk. Vi synes også det er fint å vise gudstjenestefellesskapet til guttene våre, vi tenker det har en verdi i seg selv. Det er på samme tid viktig for oss at gudstjeneste ikke skal være bare kjedelig for dem, derfor har vi som nevnt i annet blogginnlegg en egen gudstjenesteveske som bare er full av småe leker som er enkle og gøye å leke stille med i benkeradene. Disse lekene i denne veksa får ikke guttene våre lov til å leke med hjemme. Vi er imponerte hvordan guttene våre evner å dele disse lekene med hvem som helst som kommer innom sitteplassen vår for å leke en liten stund for deretter gå avsted igjen eller dem som leke seg gjennom hele gudstjenesten sammen med oss.

På gudstjenesten har mange en tendens til å sette seg på den samme plassen hver gang, og det har vi også endt opp med å gjøre. Slik kan det jo være i Norge også. Rundt oss og speiselt bak oss er det alltid flere av de samme voksne damene som sitter. Barnas lek i benkeradene skaper litt urolighet, og kan lett ta oppmerksomheten fra både den ene og andre av oss alle sammen. Tone har derfor enkelte ganger unnskyldt barna for være forstyrrende, da har disse damene hver gang utelukkende snakket positivt om at barna er med i gudstjenestefellesskapet. Vi vil være et fellesskap for store og små, responderte dem nærmest i kor den ene gangen. Vi er begeistret over deres overbærenhet!

Å være misjonær vil si å ha mange mennesker nært innpå seg. Hjemmet ditt blir en arena hvor du kan la mennesker komme nærme. Filmkvelder er virkelig blitt til noen fine kvelder i hjemmet vårt for oss alle fire i familien. Våre to gutter gleder seg hver gang over ungdommene som kommer inn i hjemmet vårt relativt seint på kvelden, og de synes det er helt i orden å gå inn på kjøkkenet for å spise kveldsmat når filmen starter i stua. De gleder seg til å stikke hodet inn i stua for å si «god natt» før de legger seg i senga. Bakgrunnslyder av filmen sovner begge guttene lett ifra. Vi voksne er blitt glade i ungdommene som kommer, vi rett og slett koser oss sammen med dem. Ekstra gøy er det å stadig få lov til å bli kjent med nye som kommer, og det å få lov til å være sammen med dem alle i sitt eget hjem er til velsignelse.

Kultur er interessant! Endelig ser det ut som vi har klart å få filmkveldene til å bli kvelder der ungdommene tørr å komme når de kan komme og gå når de må gå. Det vanlige i Japan er å komme og gå etter de oppgitte tidspunktene verten kommer med. Hvis du ikke kan innfri å være der hele det oppgitte tidsrommet melder du avbud. Vi oppgir klare tidspunkter for når tid filmkvelden starter og avslutter slik det forventes, men nå har mange ungdommer frimodighet til å komme både for seint og gå for tidlig. Denne friheten har nok ført til at vi stadig opplever at mange kommer innom på en filmkveld. Det er veldig kjekt! Både ungdommer vi kjenner fra kirka og deres skolevenner kommer igjen og igjen inn i hjemmet vårt når vi snurrer film.

Vi har startet på Narnia-filmene, og denne lørdagen (1.februar) var det den andre Narnia-filmen vi så. Etter filmen kunne Ole Bjarne på japansk med sannhet slå fast at vi tror på Gud som tilgir oss det gale vi gjør. Det er ingenting som er for galt så Gud ikke kan tilgi. Og Guds tilgivelse gjenoppretter og gjør godt, den krever ikke vellykkethet. Guds tisgivles er kjærlighet. Dette budskapet er virkelig det motsatte av hva japanske ungdommer får høre om til daglig. Det er bare vellykkethet som fører vil noe godt i livet. Og i denne vellykketheten ligger æren av å være den du er. Det vil si at om du ikke er vellykket vil skammen ramme deg. Vi tror Gud elsker mennesket og har gitt det en verdi foruten å se på hva mennesket gjør. Japanere tenker at de er hva de gjør. Når vi sier til en japaner at du kan være god og gjøre gale ting, blir de forvirret. Når vi så sier at onde mennesker kan gjøre gode ting, blir de helt rystet. Vårt håp er at stadig flere japanske ungdommer kan få øye på deres egenverdi i hva de er. Altså at ikke deres verdi bygger på hva de gjør. Guds tilgivelse opplever vi som et sterkt vitnesbyrd på at vår egentlige verdi ligger i hva vi er, og ikke i hva vi gjør.

Foruten å se på film spiste vi frukt og popkorn, snakket og tøyset vi, og vi spilte ulike brettspill sammen. En flott kveld!

Atter en gang fikk vi oppleve en kirke full av nabobarn og foreldrene som laget Mochi sammen. Det er mange som har tradisjon for å gjøre det rett utpå nyåret. Mochi er en tradisjonell japansk kake som er laget av kokt ris som du dunker sammen, også kan du spise den med forskjellig tilbehør.

Alle de fremmøtte kunne stille seg i kø for å slå risen og med det hjelpe til med å lage Mochi.

Det er flott, travelt og kaotisk å være med på slike dager som dette. Det liker vi!

 

Mandag 13.januar var en fridag i Japan. Da feires og hylles alle 20 åringene i hele Japan. I Norge blir man myndig idet an fyller 18 år, i Japan blir man det når man fyller 20 år – og det er dette som feires. Alle 20 åringene blir invitert til et stort selskap av byen de bor i, og det er der blir de hyllet. En 20-åring viste oss film av årets selskap i Kobe som hun selv var en del av. Den filmen skulle dere sett! På filmen kunne vi se at her i Kobe ble sitteplassene til over en halv gigantisk stadion fylt opp av alle 20-åringene som er i følge med en forelder. Og alle satt der fint pyntet med kimonoer og dresser.

Søndag 12.januar ble alle 20 åringene i kirka bedt for under gudstjenesten og hyllet. I Aotani kirke som vi går i, er det 3 stykker som fyller 20 år i løpet av dette året. Se så fine de er:

Vi opplever oss velsignet av å være en del av dette kristne fellesskapet i Aotani kirka. Alf Ivar og Benjamin har lenge vært de eneste barna som har vært med foreldrene sine på gudstjenesten i kirka. Flere barn har dradd hjem med foreldrene sine etter søndagsskolen, eller sittet med foreldrene sine i kirkas kjeller og ventet på at gudstjenesten skal bli ferdig for så spise lunsj sammen med oss alle. Vi som familie har hatt stor glede av å være samlet som familie hele søndagen, altså delta på alt i kirka sammen alle fire av oss.  Vi tar med oss en kjempestor veske på gudstjenesten, denne er stappfull av små leker. Lekene i denne veska får ikke våre gutter leke med noen andre ganger enn når de er på gudstjenesten. Guttene elsker å leke med disse lekene i benkeradene, synge med på allsangen og titte opp når kirkekoret synger en sang for oss. I det siste opplever vi stadig at flere foreldre kommer med inn på gudstjenesten med barna sine. De setter seg ofte i nærheten av oss, eller ved siden av oss. Og vi deler gledelig ut leker fra den store veska til dem vi har rundt oss. Det er flott å se hvordan flere barn koser seg midt blant de voksne i benkeradene.

 

Ole Bjarne var med på bordtennisturnering sammen med ungdommene i Aotani kirke hvor han også holdt andakt for dem på japansk. Ungdommene som går i kirka til vanlig har alltid med seg noen av sine skolevenner når det er slike arrangementer som dette i kirka. Det er så flott å være vitne til det store hjerte ungdommene har for å dele Jesus med sine nærmeste venner. Og vi er like imponerte hver gang hvor flinke de er til å inkludere alle og enhver som kommer inn i fellesskapet sitt.

For at alle skulle få være med på bordtennisturneringen og for at den skulle bli ferdig i rimelig tid, laget de bordtennisbord ut av alle de vanlige bordene i lokalet. En smart og artig løsning.

Helt mot slutten av turneringen kom Tone med Alf Ivar og Benjamin innom.

Alltid flott å være sammen med ungdommene! Vi heier på dem!

Siste dag av ferien ble godt brukt. Tone og guttene koste seg i mange timer i dyreparken i nabolaget, mens Ole Bjarne ordnet alt som må ordnes av papirer og søknader ved et årsskifte hjemme. Godt teamwork! Nå håper vi og ber vi om at vi alle kan få oppleve flest mulig gode dager i barnehage og på språkskole. De av dere som ber, må gjerne være med å be for guttene våre spesielt.