At barna våre har blitt husvarme i kirka, ser vi bare som positivt. De vet hvor de har lov til å gå og hvor det ikke er i orden å gå. De vet hva som kommer til å skje i løpet av søndagen, og det ser ut som de trives med det hele. De tar og har kontakt med mange av de voksne og med barn som er innom i ny og ne, og med ungdommene i kirka.

Som tidligere nevnt har våre gutter vært de eneste barna som ha deltatt på gudstjenestene i kirka en lang stund. Gudstjenesten er lagt opp til å være et sted for voksne, og det kan dermed være naturlig for mange å ikke ha med barna inn på den. Likevel har det nå etterhvert vokst frem et ønske om å delta på gudstjenesten hos andre mødre som følger barna til søndagsskolen som er før gudstjenesten, og flere av de små barna fra nabolaget som kommer innom søndagsskolen uten følge av foreldre har spurt om de kan få være med sammen med våre gutter inn på gudstjenesten før de går hjem. Ungdommene i kirka synes det er gøy å ta med seg inn på gudstjenesten de litt eldre nabobarna som kommer på søndagsskolen uten følge av foreldrene. Tidligere brukte ungdommene å leke med alle barna som kom på søndagsskolen utenfor kirka eller i kirkens foreningssal, men dette har rett og slett endret seg. Vi har med guttene våre på gudstjeneste fordi vi synes det er godt som voksen å delta på gudstjeneste. Hvis vi ikke hadde tatt dem med inn på gudstjenesten hadde alltid en av oss måttet passet på dem et annet sted mens gudstjenesten pågikk. Vi synes også det er fint å vise gudstjenestefellesskapet til guttene våre, vi tenker det har en verdi i seg selv. Det er på samme tid viktig for oss at gudstjeneste ikke skal være bare kjedelig for dem, derfor har vi som nevnt i annet blogginnlegg en egen gudstjenesteveske som bare er full av småe leker som er enkle og gøye å leke stille med i benkeradene. Disse lekene i denne veksa får ikke guttene våre lov til å leke med hjemme. Vi er imponerte hvordan guttene våre evner å dele disse lekene med hvem som helst som kommer innom sitteplassen vår for å leke en liten stund for deretter gå avsted igjen eller dem som leke seg gjennom hele gudstjenesten sammen med oss.

På gudstjenesten har mange en tendens til å sette seg på den samme plassen hver gang, og det har vi også endt opp med å gjøre. Slik kan det jo være i Norge også. Rundt oss og speiselt bak oss er det alltid flere av de samme voksne damene som sitter. Barnas lek i benkeradene skaper litt urolighet, og kan lett ta oppmerksomheten fra både den ene og andre av oss alle sammen. Tone har derfor enkelte ganger unnskyldt barna for være forstyrrende, da har disse damene hver gang utelukkende snakket positivt om at barna er med i gudstjenestefellesskapet. Vi vil være et fellesskap for store og små, responderte dem nærmest i kor den ene gangen. Vi er begeistret over deres overbærenhet!