«Vi har egentlig veldig kule naboer, mamma!», Benjamin ser på hvordan den svarte Spiderman-roboten er satt opp oppå legoborgen. Det var guttene fra nabolaget som hadde plassert Spidermanen der på den måten.

Det bor så tett med folk i nabolaget vårt at nå etter nærmere å ha bodd på samme sted i 5 år, så møter vi fremdeles nye folk vi er naboer med.

Alf Ivar og Benjamin gikk ut for å leke med sine radiofjernstyrte biler. Caspian og Tone skulle komme etter. Å være ute å leke er noe alle våre gutter setter stor pris på. Men da Tone og Caspian kom ut etter hvert var verandaen full med gutter fra nabolaget som kjørte Alf Ivar og Benjamin sine radiofjernstyrte biler. Guttene fra nabolaget tittet jevnlig inn i stuevinduene våres. De hadde fått øye på legoen på bordet innafor vinduet. «Mamma, kan jeg ikke få lov til å vise dem legoen min», spør Alf Ivar pent.

Naboguttene tittet forsiktig rundt i huset vårt, men det tok ikke lang tid før legoen tok hele deres oppmerksomhet. Tone fortalte om at barna i kirka snart skal ha piknik, og at de gjerne kunne være med på den hvis de fikk lov av foreldrene sine.

Vi viste naboguttene ringeklokka på bakdøra når de måtte gå hjem. De vil alltid være velkomne til å ringe på den hvis de vil leke mer eller hvis de trenger hjelp med noe annet.