«Har jeg gjort noe veldig galt siden barna mine drar til andre land for å gå på bibelskole?», spør moren Tone. Det er ikke veldig mange ungdommer i Japan som drar til et annet land for å gå på bibelskole, så vi kan forstå morens spørsmål godt.

Tomoki må komme frem i kirka, forsamlingen vil be for han og ønske han god tur til Taiwan hvor han vil gå på bibelskole et drøyt halvt år. Storesøstra til Tomoki har gjort det samme for litt under et år siden. Hun dro på bibelskole i Sveits.

Vi synes storesøstre til Tomoki var veldig modig da hun dro, og likeså synes vi Tomoki også er modig. Storesøstra hadde bodd hos foreldre siden helt frem til hun dro på denne bibelskolen. Hun hadde grått flere ganger i starten. Ikke bare måtte hun bo alene på et internat, men hun bodde også i et annet land langt vekke fra foreldrene sine. Men hun hadde hatt det så flott på bibelskolen på slutten. Hun fikk seg venner for livet der på bibelskolen. Og når hun kom hjem til Japan igjen, hadde hun et flott vitnesbyrd i kirka og hun brenner virkelig for misjon.

Tomoki innrømmer at han nok også kommer til å synes det er tøft å plutselig ikke bo hos foreldrene sine. Men han har forventning om at også han vil få det godt tilslutt på sin bibelskole slik som storesøstra fikk det.

Hvor flott det er at disse ungdommene våger seg slik ut av landet. Det er mektig når de kommer tilbake og kan fortelle om alle disse kristne de har møtt der ute i verden. Det er mektig hvordan de er satt i brann for å dele Jesus med andre når de er kommet tilbake. Det er virkelig fremtidshåp for neste generasjon kristne i Japan.

Japan har den eldste befolkningen i verden. Og det er en stor bør som henger over ungdommene i Japan. Hvordan skal det gå når alle de eldre dør ifra, og de står igjen som så få.

Vær gjerne med oss i bønn for Japan sin fremtid.