I mange av verdens land er man som nordmann rikest og har flest resurser. Det samme kan også gjelde flere av de landene vår organisasjon har misjonærer i. Men det er ikke alle land som er slik, Japan er et eksempel på et land der man som nordmann nødvendigvis ikke er rikest ei heller har flest resurser.

Det er spennende å drive misjonsarbeid i et land der menneskene verken trenger pengene våres ei heller utdanningen våres i utgangspunktet. Misjonsarbeidet for oss blir på en måte lignende på det vi allerede gjorde som helt vanlige kristne i Norge. Vi synes det er veldig fint. Godt å kunne være helt vanlige mennesker for de helt vanlige menneskene vi har rundt oss her i Japan. Fint å kunne oppleve å gi hjelp og å få hjelp av dem man har rundt seg helt jevnbyrdig. Her er det ikke noe oss og dem, det er oss.

I Norge engasjerte vi oss i mye frivillig arbeid i det kristne fellesskapet for ungdommer, det samme gjør vi her i Japan – vi bruker mye tid på å engasjere oss, bidrar inn og skaper nytt i arbeidet i kirka for ungdommer.

Ungdomsårene i et menneske liv er tidvis rimelig tøffe. Det å bli mer selvstendig, og å ha trygge steder å gå til hvor du kan utvikle deg selvstendig er virkelig noe vi finner stor glede i å støtte ungdommer i. Å bli mer selvstendig er ikke det samme som å kaste alt du har lært av verdier og tanker hjemmefra, men det må også være en tid der verdier og tanker bør settes litt på prøve slik at de blir sine egne. Vi mennesker er avhengige av å erfare at noe er sant før vi gjør det til vårt. Å tro at noe bare er sånn fordi noen har sagt det, er barn flinke til – men jo eldre man blir jo vanskeligere er det for oss å bare godta utsagn uten at vi klarer å plassere det inn i vår egen logikk. Hvor underfulle vi mennesker er!

Vi hjelper også til når det er tilstelninger for barn i kirka. Vi ønsker også å være med å skape plasser hvor hvem som helst frivillig kan komme til for å ha det gøy og å lære litt om Jesus hvis de ønsker. De engelske kafeene vi holder i kirka, er blitt slike plasser. Det er vi veldig takknemlige for. Og hjemmet vårt har virkelig blitt en slik plass der flere velger å komme til for å lære litt om Jesus når de ønsker det. Det synes vi er veldig fint.

«Kan du vi ikke snart bli invitert hjem til dere igjen, det er en så gøy plass for barna våres – også har mannen min et nytt spørsmål om Jesus han vil stille mannen din», sa ei venninne til Tone da hun møtte henne i gata.

«Er det virkelig sant at jøder og kristne har det samme Gamle Testamentet? Er det mulig at jødene fortsatt venter på Messias? Nå vet jeg enda ikke så mye men, jeg synes han derre Jesus virkelig høres ut som Messias jeg», sier en vi har besøk av.

«Det er så interessant at jeg har fått meg ei venninne fra Europa, jeg lærer så mye nytt. Men enda mer interessant er Jesus. Er han virkelig for japanere også?», sier et annet besøk vi har.

«Nei, nå må jeg prate om noe annet enn Jesus, det er for tungt for hjernen min å høre mer nå», beskriver et annet besøk.

«Du gjøre det så annerledes når barn gjør en feil. Du sier de må si unnskyld også gir du dem en helt ny sjanse, og det blir så godt å være her når det er sånn. Hvem har lært deg om tilgivelse på denne måten?», unders en annen mor.

«Før jeg kom på besøk til dere visste jeg ingenting om Jesus, nå forstår jeg at han er som en sterk, kjærlig far» sier en ungdom som er på besøk hos oss sammen med kompisen sin.

Vi velger å takke Jesus for dette vi opplever i hverdagen vår.