Det er mange ganger vi hører: «Er dere misjonærer i Japan, det må være vanskelig – der skjer det aldri noe stort». Vi må si oss uenige i at det ikke skjer stort i Japan.

Det er sant at Japan i liten grad har opplevd at veldig mange på en og samme plass har begynt å tro på Jesus på en gang, det vi kaller vekkelse. Dette har jo Norge opplevd ved ulike anledninger opp igjennom tidene, og vi synes det har gjort godt for Norge. Vi kan derfor forstå ønske om at også Japan skal få oppleve vekkelse og alt det positive og kaotiske som kommer i kjølvannet av en vekkelse. Vi kan til og med innrømme at vi jevnlig ber til Jesus om vekkelse i Japan. Men igjen og igjen blir vi minnet om at Norge og Japan ikke er et og samme land. Å tenke at det bare finnes en vei til tro på Jesus for en et folk, for en nasjon – er en tanke som begrenser Gud. Men selve bønnen om vekkelse i Japan begrenser ikke Gud. La oss stå sammen i en slik bønn, også får Gud selv designe hvordan en vekkelse i Japan ser ut.

Store ting som skjer. Ja, nå skal vi fortelle om en virkelig stor ting som skjedde for litt under 3 uker siden. Hver dag triller Tone Caspian i vogna til sin japanske barnehage. Hun triller i ca 20 minutter før hun kommer frem. Og denne trilleturen har blitt et fantastisk møtepunkt mellom Tone og mange ulike japanere i byen. Noen møter hun hver dag fordi vi er på samme sted til samme tid hver dag, noen møter hun i ny og ne, og noen møter hun bare den ene gangen.

For litt under 3 uker siden kommer det en voksen dame og spør om hun kan ta et bilde av Caspian. Caspian har da lenge før vi var kommet frem til damen, vinket til henne og hun til han. For ei nydelig dame! Det er helt vanlig for oss at japanere vil ta bilde av barna våre. Helt siden vi kom til Japan har japanere rundt oss tatt bilder av barna våre mens vi er på lekeplassen, på en gåtur, på kjøpesenteret, på spisesteder osv. Barna våre er eksperter på å bli tatt bilde av!

Damen lurte på hvorfor jeg bodde i Japan. Jeg fortalte at jeg jobbet som misjonær, at jeg jobbet sammen med ei kirke. Hun visste ikke så mye om hva ei kirke var, fantes det i Japan liksom. Og da jeg spurte om hun visste hvem Jesus var, visste hun ingenting om Jesus. Dette er ikke første gang Tone møter på folk som aldri har hørt om Jesus. Siden Jesus er så viktig og god for Tone, blir det ganske så stort hver gang å være den første som forteller hvem Jesus er til et menneske. Du som er kristen og leser bloggen, hva ville du sagt? Og du som ikke er kristen og leser bloggen, hva hadde du synet var riktig å si om Jesus i en slik situasjon?

Avslutningsvis delte jeg posteren om den engelske kafeen som jeg har i kirka. Der kunne hun møte meg igjen hvis hun ville prate mer.

Den første kafeen etter møtet med henne kom hun ikke til, men kafeen etter det kom hun til kirka for første gang i sitt liv. Vi har det jo så koselig på English Cafe, og det så ut som om hun koste seg masse sammen med oss.

Tone har alltid en liten mini-andakt på English Cafe som hun har en helt spesiell struktur på. Hun viser først et ark med et påskrevet ord som da er tema for mini-andakten. Og denne gangen var det «Kindness» (godhet, vennlighet, omsorg). Dette temaet skal være noe alle skal kunne noe om, tenker Tone. Deretter snakker Tone litt om temaet. Det står jo veldig mye om vennlighet og omsorg i Bibelen, og det står ofte i sammenheng med tilgivelse: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre» (Ef.4.32), står det blant annet i Bibelen. Tone delte at hun syntes at det ikke er noen annen vennlighet som har vært bedre i sine vennskap enn tilgivelse. Ingenting i sitt eget ekteskap som har vært viktigere enn tilgivelse for bevare den god omsorg for hverandre. Det er oftest ikke de store tingen som trenger tilgivelse. Men de små smertefulle tingen trenger også tilgivelse før de kan leges. Også er det så fantastisk at Tone ikke bare har opplevd tilgivelse fra mennesker rundt seg, hun har også fått tilgivelse fra Gud gjennom Jesus.

Vi i Norge har en kultur hvor tilgivelse finnes og tilgivelse gjøres hver dag slik at enhver nordmann har på en måte en forståelse av hva tilgivelse er. Tilgivelse er noe mer ukjent i den japanske kulturen. I Japan kan man si unnskyld for å dytte borti noen på bussen, men når man gjør en større feil – finnes det ikke alltid en tilgivelse fra familien for eksempel, da finnes det mest skam og tabu. Så det var naturlig at Tone reint praktisk også forklarte litt om hvordan tilgivelse er.

Enhver miniandakt avsluttes med et spørsmål. Spørsmålet er laget slik at alle skal kunne klare å svare på det. Denne gangen var det: «How can you show kindness?» (Hvordan kan du være god mot andre?/Hvordan kan du vise omsorg for andre?). Tone besvarer spørsmålet først, deretter får alle prøve å besvare det selv i tur og orden.

Damen som var kommet til kriken for første gang i sitt liv var begeistret. Hun ville se om hun kunne komme igjen. En mann som til vanlig går i kirka og som også alltid kommer på English Cafe tok på seg å følge damen et stykke på hjemveien sin. Mannen stod frem og sa så nydelig: Tenk at jeg har Jesus som har vært så «kind» (god, omsorgsfull) mot meg, jeg er elsket av Jesus og tilgitt av Jesus – nå vil jeg dele litt av den «kindnessen» (godheten, omsorgen) med deg!

Du trodde kanskje ved å lese dette blogginnlegget at damen som aldri hadde vært i kirka før kom da English Cafe startet, og dermed fikk med seg hele miniandakten Tone hold. Nei, det gjorde hun ikke – hun kom veldig forsinket! Men hun kom til en English Cafe full av andre mennesker fra nabolaget så vel som mennesker fra kirka som just hadde fått høre om og blitt minnet på Guds «kindness» (godhet, omsorg), og det tror jeg hun merket veldig godt.

Guds vei til et menneskets hjerte kjenner aldri jeg. Men jeg er så glad for at Gud har funnet veien inn til mitt hjerte. Jeg er så glad for at jeg har fått beholde troen på Jesus i tykt og tynt hele livet mitt. Jeg håper og ber om at mange andre skal få lov til å oppleve det samme som meg i Jesus. Jeg er så glad for at ikke NLM (misjonsorganisasjonen vi jobber for) har gitt opp håpet om at også alle menneskene i hele Japan kan få vite at Jesus elsker dem!

Av hensyn har vi valg at dette blogginnlegget ikke har bilder. Beklager at det nok da er noe tyngre å lese det.