Disse vennene var tre av dem som tok Tone litt inn i varmen da vi alle kom deisende inn i Japan for nå over 4 år siden. To av dem har gutter som er like gamle som Alf Ivar, to av dem kan en del engelsk. Mer skal ikke til for at et vennskap skapes med folk i nabolaget.

Vi har barna våres på ulike steder, noen av oss jobber mens andre jobber ikke. Til tross for mange ulikheter klarer vi likevel å møtes jevnlig. Tone er så takknemlig for det de gjorde og var for meg da vi kom – så vel takknemlig for det vi har sammen den dag i dag.

Det er en slik herlig kulturell normalitet å snakke om hva som har skjedd i det siste med deg selv og med barn når man kommer sammen med andre her i Japan. Det gjelder både hvis man kommer sammen til bibelstudiegruppe, så vel som på English Cafe og ellers bare kommer sammen hjemme over en kopp te. Det gjør godt å snakke om seg selv, og veldig fint og lærerikt å høre andre snakke om seg selv. Jeg har lært så mye om japansk tankegang og kultur gjennom det disse venninne forteller. Det er så flott!

Men vi snakkes ikke bare om oss selv. Vi snakker også om tro og tvil, land og språk, barneoppdragelse – bare bare for å nevne noe.

To av disse har endt opp med å ha barna sine i en katolsk barnehage. De valgte denne barnehagen fordi den hadde eksistert i veldig mange år, og da helt sikkert hadde mange stødige og gode normer for barna sine. De har nå tidligere ved flere anledninger hørt litt om hva Tone tror på, og de vært med i kirka ved noen små tilstelninger i ny og ne. Så de måtte fortelle Tone at de virkelig hadde lagt merke til en forskjell mellom hvordan barnehagen var kristen og hvordan Tone var kristen. De hadde nemlig aldri hørt Tone noen gang be til Maria, og det gjorde de hele tiden i denne barnehagen. Du kan tro vi hadde en spennende samtale om hvorfor vi i vår familie bare ber rett til Jesus.

Tone er virkelig så takknemlig for at hun kan be direkte til Jesus og vite at Jesus synes hun er viktig og god nok slik at han faktisk velger å høre på det hun har å si. For Jesus er ingen mennesker over andre mennesker. Å vite at ingen er for små eller ingen er for rik til å kunne snakke med Jesus viser noe godt og sant om Jesus. Hos Jesus finnes det ikke noe hiraki, alle kan komme med alt til han. I praksis vil det si at når en av guttene våres ber til Jesus før han legger seg om at Jesus må gi han verdens kuleste drøm der han er den beste superhelt som redder alle, så vet vi at vår sønn er verdifull og elsket av Jesus sånn som han er. Jesus er faktisk glad for alle som kommer rett til han, for han vet å kunne hjelpe hvert eneste menneske.

Tone laget norske vafler med brunost og syltetøy da vi møttes denne gang tirsdag 4.oktober. Noen av dere stusser kanskje litt over at vi har suppe til vaflene? Ei av venninnene kom nemlig med en god japansk misosuppe til oss. Enkelt sagt består misosuppe av fermentert bønnepuré laget av sojabønner, grønnsaker eller skalldyr og urter. Denne gangen hadde venninnen også tatt oppi litt moset gresskar siden det var oktober og snart Halloween. Det var virkelig en spennende og flott suppe å spise sammen med vaflene.