Vi opplever det både spennende og interessant å leve som misjonærer i et annet land. Vi får brukt oss selv og hele vår familie på en helt annen måte enn om vi fortsatt hadde vært i Norge og jobbet. Vi opplever oss privilegerte over å kunne få lov til å være dem som har dradd. At vi er dem som får bli brukt i et fremmed land. Vi er evig takknemlig for den støtten vi har fra Norge i møte med det hele. Både støtte fra forsamlinger og fra enkeltpersoner, både støtte i gode ord, gode tanker, bønner og penger. Vi merker godt at vi ikke lever et liv her i Japan på egenhand, og det er til velsignelse. Takk.

Søndag 20.mars hadde vi en spennende dag i krika helt fra morgenen av og helt frem til langt ut på ettermiddagen. Det er lenge siden vi har fått anledning til å være samlet så lenge i kirka, og masse stod på programmet.

Klokka 9 på morgenen samlet søndagsskolen seg, og det synes vi er kjempekjekt. Der får vi møte mange barn fra nabolaget, høre om Jesus og være i aldersinndelte grupper etterpå.

Samtidig med søndagsskolen har ungdommene samlet seg til ungdomsgudstjeneste. Den japanske kulturen åpner så fint opp for å ikke bare sitte passivt å lytte på noen som snakker om Jesus, men det er alltid gruppe etterpå hvor man kan spørre og samtale videre om dem man just har hørt om.

Her er det også flere ungdommer fra nabolaget som jevnlig kommer for det er et kjekt fellesskap og fordi at de lurer litt på hvem Jesus er.

På søndagsgudstjenesten var et Tone som preka på japansk denne søndagen. Tidligere i uka hadde Tone tilfeldigvis nevnte for ei av venninnene sine i nabolaget at hun skulle preke på søndagsgudstjenesten denne søndagen, og at søndagstalen ville bli lagt ut på Aotani kirke sin YouTube-kanal. Denne informasjonen hadde spredt seg rundt som brann i tørt gress til samtlige av Tones venninner i nabolaget og andre bekjente damer i nabolaget. Dagene etter søndagsgudstjenesten møtte Tone stadig venninner og damer i nabolaget på butikken som hadde hørt talen hennes på YouTube. Det er i disse øyeblikkene man oppdager at det egentlig ikke er så mange utlendinger som bor i nabolaget, og at mange naturlig nok er nysgjerrige på hva vi egentlig står for – hvem vi er, vi som en av disse de få utenlandske familiene i nabolaget. Å høre min søndagspreken på YouTube lærte dem jo masse om det vi tror på, og det er blitt så mange spennende og interresante korte og lengre samtaler i etterkant med mange.

https://www.youtube.com/watch?v=IF6i52f0Iiw

Tone talte over teksten som står i Mateusevangeliet kapittel 15 vers 21 til 28, og det er på mange måter en litt rar tekst om ei dame som på mange måter maser på Jesus for å få hjelp fra han. At Jesus ikke gir henne hjelp med en gang, er underlig ved første øyekast – men hennes pågangsmot og tro på at Jesus virkelig kan hjelpe henne er så fint. Japansk er et vanskelig språk, og nå etter nærmere 4 år i landet er det fremdeles masse vi enda ikke kan av grammatikk og ord. Dette gjør at både Tone og Ole Bjarne ender opp med et enkelt språk når vi preker, enklere språk enn det japanerne selv vil bruke når de taler. Tone opplevde etter å ha preka i kirka at en 85 år eldre dame kom bort til henne og sa: Endelig forstod jeg hva denne bibelteksten forteller oss, det har plaget meg helt siden tenårene at jeg ikke har forstått denne bibelteksten.

Utpå ettermiddagen hold vi engelsk gudstjeneste også. Dette er noe som vi har tatt initiativ til å starte som en forlenget arm til de engelske kafeene vi også driver på med i kirka og i vårt eget hjem. Vi synes menneskene i kirka har vært så tøffe til å stille opp og snakke engelsk, og med det har den engelske gudstjenesten blitt et fint samarbeid. Vi opplever stadig at mennesker fra nabolaget eller bekjente kommer innom gudstjenesten for å sjekke ut hva den er og for å lytte til engelsk tale. Det krever mye menneskelige ressurser å gjøre en engelsk gudstjeneste, så på sikt får vi se om det er verdt å holde den i gang eller om den bare skulle være for en stund. Denne søndagen var det tale av Eivind Jåtun på engelsk.

Vi velger å takke Gud for alle de vennene og kontaktene vi har til folk i nabolaget og for å få lov til å være tilknyttet ei kirke i nabolaget her vi bor.