Det har del vært interessant for oss alle å observere hvordan ulike land og forskjellige fellesskap har blitt rammet forskjellig og handlet ulikt i forhold til koronaviruset. Vi får vel innrømme at vi nå ser med litt lengtende øyne mot Norge som nå har åpnet opp alt. Og med det får mange av dere i tur og orden en runde med sykdom forårsaket av koronaviruset. Den nye minst mulig kompliserte normalen er det vel vi alle lengter etter.

Vi som bor her det er tett befolkning i Japan, har på nytt vært en lang stund under State of Emergency (unntakstilstand). Anbefalingene fra myndighetene som kommer med State of Emergency er heldigvis mye mindre omfattende. Og vi legger større grad merke til at ulike fellesskap og ulike japanske venner av oss forholder seg forskjellig til smittevern. Vi ser nemlig også her i Japan at koronaviruset er blitt et svakere virus som gir mildere sykdom. Det gjør at stadig flere er blitt mindre redd, og med det pusher de på at de vil normalisere det meste.

Akkurat for oss som familie, har disse jevnlige State of Emergency gjort at vi på et vis har gått inn og ut av ventetid. Aotani kirke hvor vi holder flere av våre fritidsklubber, har valgt at de ikke ønsker at klubber skal drives så lenge det er State of Emergency. Men gudstjeneste holdes i gang, også ungdomsgudstjenesten. Søndag 20.februar var det ungdomsgudstjeneste, og vi synes det er flott å delta og bidra inn i dette fellesskapet med ungdommene.

Vi som familie gleder oss jo veldig til den dagen Aotani kirke sier vi får lov til å ha ungdommene på besøk igjen i vårt eget hjem etter gudstjenesten – og ellers på filmkvelder. Ungdommene sier også at de savner å komme hjem til oss, og at de allerede vet hvilke skolevenner de skal spørre om å komme med dem hjem til oss. Ungdommer er virkelig noen pilspisser i misjonsarbeid så vel for kirka generelt. Vi kan ikke få sagt nok ganger hvor privilegerte vi opplever oss, tenkt at vi kan få lov til å legge tilrette for ungdommenes ideer og for deres venner fra skolen som ellers ikke går i kirka.

Selv om de voksne får møte til gudstjeneste, og ungdommene likeså, har Aotani kirke valgt at søndagsskolen skal gjøres over videochatteprogrammet Zoom. Vi ser det er vanskelig å sette en naturlig strek for hva som er greit og ikke greit å gjøre i ei kirke når landet legger opp til at noe i enhver sammenheng må være litt begrenset uten at det konkretiseres. Siden Japan bare kommer med anbefalinger, er det jo ingen regler for ei kirke å måtte følge. Det er jammen ikke lett. Vi ser ei Aotani kirke som ønsker å fremstå som et ansvarlig og trygt sted for nabolaget, samtidig som den vil fremstå som åpen og hjertelig. Vi heier på dem! Her er vi på søndagsskolen, med gårsdagens klesvask på riktig side av webkameraet så klart:

Vi forvventer at vi snart er ute av State of Emergency igjen. Det blir fint!