Den gode hverdagen der Alf Ivar løper etter nabobarna som av seg selv har kommet på bakdøra vår og spurt om å få låne sparkesykkelen hans uten at foreldrene deres vet at de gjør det. Vi har utallige ganger hilst kort både på barna og foreldrene så lenge vi har bodd her, men vi har aldri fått snakket sammen.

Vi er så takknemlige for de mange naboene vi er blitt kjent med gjennom den japanske barnehagen begge guttene har gått i her i nabolaget, nå er det bare Benjamin som går i denne barnehagen. Denne japanske barnehagen de har gått i her i nabolaget drives av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband).

Men det gjør også godt å få den naturlige, tilfeldig og gode kontakt med folk i nabolaget bare av den grunn at vi bor på samme plass. Bildet under viser et slikt øyeblikk:

Vi imponeres over hvor mange flotte folk vi har rundt oss! Vi opplever oss velsignet. Og håper vi kan være til velsignelse tilbake. Vi savner vennene våre i Norge, men vi håper at Gud kan gi oss mange venner også her vi bor nå.