Per dags dato vet vi ikke hvor vi vil ende opp med å ha sommerferien vår. Det er koronaviruset som er skyld i det. Vi har snart bodd 2 år i strekk i Japan, og da er det slik at organisasjonen (NLM) vi arbeider i gir oss flybilletter hjem til Norge for å kunne ta en sommerferie der. Dette er en flott ordning som vi anser som viktig å benytte av hensyn til guttene våre som skal få lov til å kjenne Norge selvom de bor i Japan. Vi voksne har naturligvis også lyst til å reise til Norge for å ha fellesskap med alle vi har kjære der.

Vi vil ikke dra til Norge hvis vi ikke vet helt sikkert at vi får anledning til å dra hjem til Japan igjen etter endt sommerferie. Japan har stengte landegrenser for folk som kommer fra blant annet Norge nå. Ingen kjenner til hvor lenge landegrensene vil holdes stengt. Vi ønsker heller ikke dra til Norge dersom vi må bruke 14 dager av sommerferien vår i karantene der, for deretter nye 14 dager igjen i Japan når vi kommer hjem hit. Ingen kjenner heller til hvor lenge slike ordninger vil være i de ulike land.

Vi lever helt fint med at dette er uklart. Og det vil være uklart en god stund til. Vi klarer også helt fint å ende opp med å være i Japan også denne sommerferien.

Det positive i denne anledning er at koronaviruset har gjort mange mennesker kjent med flere ulike videochatprogram. Vi har dermed hatt gleden av å kunne møte hele storfamiliene våres på videochat nå mens vi venter på hvilken sommerferie fremtiden vil bringe. Det har vært til velsignelse.