Det er mye som tyder på at vårferien vår vil komme til å bli lang. Koronaviruset har vært i Japan en lang stund nå, og fremdeles øker omfanget av smittede mennesker rundt omkring i landet. Det merkes at vi bor i et land som har god kriseberedskap. Japan har årlige jordskjelv og andre naturkatastrofer som de håndterer, og dette er ikke første gang Japan har opplevd en epidemi. Landets kultur hvor hver enkelt må kjempe for fellesskapets beste, gjør at noen av tiltakene norske politikere sier at nordmenn må gjøre – gjøres av seg selv i den japanske befolkningen. Japanske myndigheter har kommet med retningslinjer og anbefalinger, men de har valgt en mindre strengt regime enn Norge. Skoler og mange barnehager er nå stengt, mens butikker, posten, bedrifter og forretningsforetak holdes i full drift fremdeles. Det finnes konkurser også i Japan grunnet Koronavirusutbruddet, men det at bedrifter og foretningsforetak fremdeles holdes i full drift – fører nok til at landets økonomi per dags dato holdes ganske stabilt til tross for virusutbruddet.

Ingen i hele verden vet noe om fremtiden, og dermed vet ingen av oss noe om hva som er riktig å velge i møte med koronapandemien. De ulike landene i verden har ulike resurser, så det som vil være riktig i et land behøver ikke være det riktige i et annet land. Vi lever godt i Japan, også i disse tidene. Det har lenge vært en spesiell tid. Siden den spesielle tiden har vært en lang stund for oss her i Japan, har deler av den på et vis bare blitt normalen. Stadig flere av de vi kjenner i nabolaget velger å isolere seg, og vi får dermed mange dager der vi bare er med oss selv. Vi opplever likevel det som fint å være her tilstede med japanerne i denne verdenskrisen. Flere japanere forteller oss at de har fått med seg hvor hardt Norge er rammet av Koronaviruset. Det å få lov til å være sårbare sammen – og stå sammen mot en ukjent fremtid gjør noe med oss alle. Misjonærer eller misjonærers hjemland står ikke i noe særstilling i verden, vonde og vanskelige ting kan ramme både den som ikke vil ha noe med Gud å gjøre og den gudfryktige. Dette vitner på en spesiell måte.

Det er bare søndagsskolen og søndagsgudstjenesten som gjennomføres i kirka vi går i. Alt annet av program er avlyst på ubestemt tid. Det har vært fint å være tiltede på søndagsskolen og søndagsmøtene i kirka.  Vi er her i Japan fordi vi vil tjene og være tilstede i gode og vonde dager. Vi kommer til en stadig tommere kirke for hver søndag som går. Alle som kommer til kirka må utføre håndvask ved ankomst. Ellers er alle vinduer og dører åpnet i hele kirkebygget slik at hele lokalet har god gjennomtrekk. I dag (22.mars) var også munnbind pålagt, og alle måtte sitte med flere stoler mellom seg i møtesalen. Men å lovprise Gud med munnbind funker bare godt, og å ha fellesskap med noen som sitter spredt rundt i salen er flott og Guds ord faller aldri tomt tilbake – selv ikke i tider som dette.

Her er det noen bilder fra fellesskapet på søndagsskolen som er før gudstjenesten: