Selv om det kan være kjølige dager med kald vind, er våren i full gang her i Japan. Enkelte dager kan vi ha opp mot 20 varmegrader. Det kjennes godt ut på kroppen og godt for sinnet.

Utenfor det 100 år gamle huset vi bor i er det en fin liten tradisjonell japansk hage. I den er det allerede flere blomster.

Vi liker å ha et hjem fylt opp av mennesker, og spesielt gøy synes vi det er å ha ungdommer på besøk. Vi inviterte til filmkveld hjemme hos oss på nytt på fredag (29.mars) som var. Det var det hele 13 ungdommer som kom og det synes vi var supert! Vi opplever oss velsignet av å få lov til å bli kjent med så mange flotte ungdommer. Noen av dem tror på Jesus og noen tror ikke på Jesus. Det er så mye godt å si om dem alle sammen.

So fun to have movie-night! We lovet to have our home filled up with people. We feel blessed to know so many young people. There are many good things to say about each of them. Welcome back!

Vi så en film som bygger på en sann historie om en kristen jente som mister armen sin under et haiangrep mens hun surfer. Jentas historie viser at også kristne kan komme ut for ulykker og ha det vanskelig i livet. Selv om ikke Jesus berget denne jenta fra en dramatisk ulykke som gjorde henne handicapet, var Jesus likevel tilstede i livet hennes og utgjorde en forskjell.

Etter filmen fortalte Ole Bjarne om dette frie valget alle har i forhold til om èn vil ha Jesus i livet sitt eller ikke. Det er rett og slett noe hver og en bare må velge helt selv. Ole Bjarne beskrev hvordan hans valg om å ha Jesus i livet har vært betydningsfullt.

UNO er et artig kortspill. Etter filmen kjørte vi på med en runde hvor vi alle sammen var med på spillet. Det ble en gøy omgang som varte en hel klokketime.

Vi gleder oss til neste gang hver og en av dem kommer på besøk igjen! De er alle hjertelig velkommen på besøk på nytt!

 

Sånn er det å være Ole Bjarne i Japan. På en full buss med bøyde knær står han med hodet i taket. God at taket er merket med en varseltrekant. Og dette er ikke det eneste eksempelet vi har på at Ole Bjarne bokstavelig talt står med hodet i taket!

På torsdag (21.mars) deltok vi på WJELC (West Japan Evangeligal Lutheran Church) sitt årsmøtet. Dette er den nasjonale samarbeidskirka her i Japan. Årsmøtet var over to dager, og vi deltok på den siste samlingen.

Her ble det marker at det er 70 år siden NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) kom til Japan. Det ble vist bilder av de første misjonærene, og NLMs stedlige representant, Bård Hauge, mottok hilsen og blomster:

Også den norske sjefen for Japan som sitter på sitt NLM-kontor i Norge var også tilstede og kom med en hilsning, Eivind Jåtun:

Utover det ble vi nye misjonærene presentert og vi sang sammen to norske sanger til årsmøteforsamlingen:

I dag (20.mars) arrangerte og inviterte ungdommene i あおたにkirke til noodle-party. Ole Bjarne ble den av oss som ble med på det hele fra start til slutt.

Vi synes det er fint at de er en gjeng kristne ungdom i en av WJELC-kirkene (West Japan Evangeligal Lutheran Church). Det er disse kirkene NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) samarbeider med. NLM er den organisasjonen vi arbeider i. Selv om ungdommene er en gjeng, er de en liten gjeng med tanke på at vi bor i en millionby. Vi heier på dem! Med glede ser vi at hver og en av dem har unike ressurser og er hekta på Jesus. At de prioriterer å komme sammen til tross for at de bor på ulike steder i byen, er flott synes vi. Dette vitner om at de har forstått noe viktig! Vi håper og ber om at hver og en av dem skal få lov til å vokse i kjennskap til Jesus og få bevart troen sin gjennom  mange krevende valg som enhver ungdom står ovenfor.

We just love to spend time together with these young people. You rock!

Etter noodlene var spist, hang en del av ungdommene igjen utenfor kirken med Ole Bjarne. Da tok Tone og ruslet ned til dem sammen med Alf Ivar og Benjamin. Det er alltid stor gjensynsglede hos både ungdommene og guttene våre hver gang de møtes.

Det er jammen ikke mange fridager i den japanske kalenderen! Vi var heldige med at både språkskolen og barnehagen hadde noen fridager i anledning jula og nyttår, men utover det har det gått i ett hver dag så og si. Men nå er vi i gang med en lengre feire, den japanske vårferien. For oss er denne ferien en ferie på 3 uker. Det er rund disse tidene at den berømte Sakura-blomsten vil blomstre. Denne blomsten betyr mye for Japanere, og det er dermed naturlig for dem å la denne blomstringen være hvor barnehage- og skoleåret slutter og starter på nytt.

Vi er imponert over Alf Ivar og Benjamin, guttene våre. De har klart å bli kastet rett inn i en japansk barnehage midt i barnehageåret og vært der med hele seg frem til nå! De har kjempet seg gjennom hver sine kamper, enkelte av dem er enda ikke ferdig kjempet. Men for et pågangsmot de har vist, for et godt humør de har hatt gjennom alt og hvilke lure strategier de har funnet opp helt selv i møte med masse! Vi håper og ber om at det skulle forbli slik gjennom de videre kampene, oppturene og nedturene de møter på. Og vi håper og ber om at vi må få være de foreldrene guttene våre måtte trenge når vi bor her i Japan.

Vi har ikke lagt noen planer for ferien. Vi tenker hovedsakelig å være hjemme og sammen med alle de flotte menneskene vi er blitt kjent med her i nærområdet og i kirka.

Etter siste dag i barnehagen og språkskolen som var på fredag (15.mars) gikk vi til en lekepark og bare koste oss med hverandre i vårsola.

Vi har herved fullført begynnerklassen på språkskolen! På fredag som var (15.mars) hadde vi muntlig fremlegg på språkskolen, etter det kunne vi gratulere oss selv med å ha nådd mellomnivået på språkskolen.

Vi kjenner på at vi har mye igjen å lære! Vi håper og ber om at vi må få oppleve at vi henger godt med på studiet på dette neste nivået også.

Til nå ha vi gjennomgått 4 gramatikklærebøker med gode forklaringer på engelsk sammen med en lærebok med de kinesiske tegnene (kanji) som finnes i det japanske skriftspråket. Vi skal fortsette med læreboka med kanjier, men vi ser at vår neste lærebok ikke har et eneste ord på annet språk enn japansk. Dette blir virkelig spennende! Nå skal vi altså fortsette å lære japansk av lærene våre på japansk, men nå også med en lærebok på bare japansk!

Gramatikklærebøker har vi vel alle vært borti, men det er kanskje litt vanskelig å forstå hva en lærebok med kanji er for noe. Slik ser den ut:

Bildet er fra språkskolens facebookside:

Vi er imponert over guttene våre som er blitt kastet inn i en japansk barnehage sånn midt i barnehageåret. Om vi ikke fikk med oss starten på dette barnehageåret, har vi definitivt fått med oss den flotte avslutningen på det hele.

Barnehage ansees som en del av barnas utdanning her i Japan. Barnehageåret avsluttes dermed med en høytidelig seremoni hovedsakelig for de barna som er ferdig med barnehagen og skal begynne på skolen etter noen uker med ferie nå. Disse avgangselevene i barnehagen kalles 桜 (Sakura) etter navnet på de verdensberømte blomstene som kommer på trærne her i Japan nå på våren.

Det er ikke like enkelt å bry seg med alle disse høytidelighetene for guttene våre, men de sitter nå på stolene sine som de skal og venter på at det hele skal være over:

Alle har pyntet seg til ære for dem som er ferdig i barnehagen. Både Ole Bjarne og guttene våre hadde dress på, og Tone hadde pen svart kjole på. For oss voksne gjorde det inntrykk på oss da hele seremonien ble startet med følgende sang:

1.Jesus elsker meg, jeg vet; han er full av kjærlighet! Barna hører Jesus til. Han er sterk og god og snill.

Ref.Jesus meg elsker! Jesus meg elsker! Ja, han meg elsker! Min bibel sier det.

2.Jesus elsker meg, så stort! All min synd har han tatt bort. Han tok verdens straff på seg Da han åpnet frelsens vei.

3.Jesus elsker meg, han er Aldri borte, alltid nær. Jeg er også glad i ham, Følger ham på veien frem.

Bildet over er av barna som er ferdig med barnehagen. De har på seg barnehageuniformen og hver og en av dem har fått en blomst i skjorta. Vår kjære kollega Ingebjørg Hildre deler ut vitnemål til alle barna som er ferdig med barnehagen. Hvor vi i Norge ville gitt hverandre en klem, bukkes det i Japan:

Etter den høytidelige seremonien var det selskap:

Vi var omgitt av flotte dekorasjoner som alle var laget helt for hånd av papir. Dette kan ingen bedre enn japanere! Vi er imponert!

Det er like gøy og spennende hver gang å invitere ungdommer fra kirka hjem til oss. Mange av dem tar med seg studievenner og andre venner som vi ikke møter på i kirka. Flotte mennesker alle sammen! Uansett om de tror på Jesus eller ei er de veldig velkomne på besøk.

So fun to have guest at our house. We like it, and we hope they will com again and again and again.

Det er interessant å snakke om mange forskjellige ting på japansk med dem vi har på besøk. Vi kjenner på at vi stadig har nytt å lære om den japanske kulturen. Vi savner litt å kunne få til å snakke konkret om vår egen tro på Jesus på japansk. Vi har rett og slett ikke lært de japanske ordene som brukes til denslags enda. Vi har fått konkrete spørsmål rettet mot vår tro på Jesus, men grunnet språkbarriere har det vært utfordrende å svare avbalansert og  godt. Vi håper at vårt åpne hjem og vår oppførsel i første omgang kan vise litt hvem Jesus er til dem som lurer på hvem han er . Så kommer det nok en dag der vi skal få til å si hvordan det er for oss å tro på Jesus, og fortelle om hvorfor vi gjør det.