Det å plutselig se på NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) sin livesending midt oppi denne lange rekka med hverdager hvor alt gjøres hjemmefra,  ble betydningsfullt for oss! Det ble betydningsfull for oss at folk konkret gav penger til NLM via vår Spleis. Like betydningsfullt ble det å se alle de andre Spleisene og hvordan folk også gav penger til NLM via dem. Det ble mer betydningsfullt for oss enn vi hadde forestilt oss på forhånd.

Vi skrev i Spleisen vår  at i tillegg til å løpe i bibelsk habitt ville vi løpe med hyrdestav hvis beløpet ble høyere enn kr. 10 000, dette siden Jesus er vår hyrde. Og dette er veldig konkret for oss. En konge som het David levde for lenge siden. Det står beskrevet at han gjorde mange feil og levde et dramatisk liv. Midt oppi alt – på tross av alt – hadde han en slitesterk tro. Når David skulle formidle sitt Gudsbilde, så var det ikke nok med ord – det måtte musikk til. En av sangene hvor David beskrev sitt Gudsbilde står som Salme 23 i Bibelen. Dette er en rimelig kjent sang for mange kristne. Selv om den er kjent, er denne Salme 23 bare en tekst for oss som leser den i dag. Teksten er uten de opprinnelige ordspillene på orginalspråket, og teksten er uten det som måtte formidles av stemning og nerve i musikken. Men poenget er like klart: Noen ganger er Gudsbildet mer enn det vi klarer å uttrykke med ord på et papir! For David var det musikk, andre uttrykker det kanskje best i levd liv, som et besøk til en som har det tungt og vanskelig. Vi som familie har erfart at det sunne Gudsbilde er mer enn tekst på papiret. Og mister vi det, så blir vi fattigere – tror vi. Dette gir oss et Gudsbilde som passer enten det er oppturer, hverdager eller nederlag. Vi har et Gudsbilde som er uavhengig av ytre omstendigheter. David skrev en sang hvor han ville at alle skulle synge «Herren er vår hyrde». Det er ikke sant at Gud alltid hadde styringen i Davids liv, det er iallfall ikke sant i vårt liv. Men vi ønsker det! Vi som familie ønsker at Herren skal være vår hyrde! Det er jo på en måte en trosbekjennelse – og dermed per definisjon ekskluderende. Vi vet alle like godt at det er mennesker som ønsker å være kristne og tro på Gud, også er det andre som ikke gjør det. Salme 23 er en sang til de som tror på Gud, som tror at Gud vil være vår hyrde. Hvis du ikke tror det akkurat nå,  gjelder ikke denne sangen ditt liv akkurat nå – men den kan gjøre det. Det er ingenting ved oss som gjør at denne sangen passer bedre til oss enn på deg, det er bare det at vi ønsker en sånn hyrde i vårt liv. Vi tror på en Gud som vil være som en hyrde. Derfor er vi i Japan. Dette stedet hvor det er veldig få som vet noe om Jesus. Vi unner folk i Japan å kunne ta et reelt valg fordi de også får vite at de har noe å velge mellom. 

Det at det er mange mennesker i Norge som er villig til innsats ikke bare i forbønn og i gode tanker, men også konkret økonomisk gjennom NLM – er betydningsfullt for oss. At dette kan finne sted så synlig midt iblant oss i en ellers utfordrende tid – utfordrende også økonomisk – betyr mye! Takk! Dette vitner for oss om en levende Gud som har kalt et helt fellesskap til tjente for seg, hvor hver enkelt er betydningsfull.

På NLM sine facebooksider finnes livesendingen på en link slik at hvem som helst kan spille den av når tid som helst. I løpet av livesendingen blir det sendt film av oss her fra Japan mens vi løper i bibelsk habitt og med hyrdestav (tid: 1:14:11).

Støtt spleisen ved å trykke her!

Støtt spleisen ved å trykke her!

Støtt spleisen ved å trykke her!

Noen må løpe inne, noen kan løpe rundt huset, noen i potetåkeren og noen til fjells. Noen løper innendørs i Andesfjellene, noen løper utendørs i Arendal.

Vi løper en løype i hagen vår her i Japan.

Får vi innbetalt mer enn kr 5000 innen 1. mai kl 0:00, kommer vi til å løpe iført bibelsk habitt (sengetøy/laken) og legge ut bilde av det på spleisen .

Blir beløpet høyere enn kr 10 000 kommer vi til å løpe med hyrdestav siden Jesus er vår hyrde.

Støtt spleisen ved å trykke her!

Her ser du hvor mye som er løpt inn totalt – www.spleis.no/nlm

Dette innlegget kunne vært skrevet for en stund siden, men vi har valgt å vente. Noen ganger er det fint å vente. Vente bare for å vente kjennes ikke produktivt, men det kan være nyttig likevel. Venting gav oss muligheten til å oppleve litt av det hele før vi skrev noe om det. Det tok imidlertid ikke lang tid før vi forstod at Japan var nevnt på den norske Dagsrevyen. Vi er veldig takknemlig for den omsorgen som utøves i de mange meldingene og spørsmålene fra Norge. Og vi er ydmyke siden vi vet at det er enda flere enn dem som skriver meldinger til oss som utøver omsorg for oss i bønn eller med gode tanker. Tusen takk!

6.april tok den japanske statsministeren til ordet og fortalte om myndighetenes beredskapsplan hvor det ble ønsket at unntakstilstand skulle bli iverksatt i 7 fylker. Disse 7 fylkene utgjør de tettest befolkede områdene i Japan. Vi bor i en by som heter Kobe. Fylket som Kobe ligger i heter Hyogo. I Hyogo fylke bor det over 5 millioner mennesker. Flesteparten av disse menneskene bor i tre byer som har vokst inn i hverandre. Kobe er en av disse byene. Kobe er ansett som et område i Japan som er veldig tett befolket. Etter statsministeren hadde snakket på TV fikk vi tilsendt flere meldinger av våre japanske venner om at han talte godt og at var en god leder for landet. Vi kunne også lese på de sosiale mediene at mange japanere synes godt om landets statsminister.

På kvelden den 7.april kom guvernøren i Hyogo med uttalelsen: Hold dere hjemme, ikke gå ut med mindre du må! Og denne uttalelsen vil gjelde i en hel måned for oss. Etter en måned vil guvernøren komme med en ny uttalelse. Selvbestemmelse står sterkt i det japanske samfunnet. Myndighetene kan ikke pålegge folk å være hjemme, men folk flest hører på myndighetenes anbefalinger.

Så hvordan ser det ut i byen vår nå? Flere arbeidsgivere har bedt sine ansatte om  fortsatt å komme på arbeidsplassen for å gjøre jobben sin, mens andre arbeidsgivere har bedt sine ansatte om å ha hjemmekontor. De fleste skolene er stengt, samtidig som mange skoler har latt førsteklassingene komme til skolen for å ha noen få skoledager slik at deres skolestart på en tydelig måte kunne bli markert og feiret. Enkelte barnehager holder stengt, noen er i full drift – mens andre barnehager er bare åpne for de barna som ikke har mulighet til å være hjemme med foreldrene sine fordi de fremdeles må på jobb. Det er færre folk ute i gatene og på lekeplassene. Folk vi kjenner som fremdeles kjører tog for å komme seg på jobb, forteller om at det er færre folk også i togene. Butikker holdes åpne, posten holdes åpen – men i kirkene samles ikke folk lengre. Men flere kirker har imidlertid valgt å lage gudstjeneste som sendes over internett eller at kirkas medlemmer møtes på et videochatteprogram hvor de holder gudstjeneste sammen. Det er nok mange eldre som sitter hjemme uten mulighet til å delta i det kristne fellesskapet som nå kun fungerer via internett. SommerOL i Tokyo er avlyst.

12.april kunne vi plutselig lese i nyhetene om at det var 743 nye tilfeller av mennesker som hadde fått påvist at de var smittet av koronaviruset på en og samme dag. Vi kjenner ikke til hvor tilgjengelig det er å få lov til å ta testen hvor du kan få påvist eller avvist at du er smittet med koronaviruset. I nødinformasjonen gitt til oss som bor i Kobe sies det at mennesker ikke får ta virustesten før man blant annet har hatt feber i en hel uke. Men vi kjenner altså ikke til hva dette vil si i praksis. Koronaviruset har kommet til Japan for lenge siden, men nå er krisen her. Sykehusene fylles opp. Guvernøren i Kobe sammenlignet det vi nå opplever med det som ble opplevd da det store jordskjelvet rammet byen hardt i 1995.

Kilde: https://www.worldometers.info/coronavirus/

Så hvordan ser det ut for oss som familie? Vi opplever ingen redsel. For å si det rett ut så har vi det jo egentlig veldig luksuriøst. Vi har lønn samtidig som vi kan isolere oss slik myndighetene ber oss om å gjøre. Vi har det jo på mange måter overmåte godt, men med det synes vi ikke det er like enkelt å være vitne til de mange menneskene som er permittert uten lønn, også innenfor vår egen organisasjon. Det er heller ikke enkelt å se de mange japanske arbeidstakerne som fremdeles er bedt om å gå til arbeidsplassene sine. Også i samme åndedrag er vi utelukkende takknemlige for å kunne få lov til å være her i Japan akkurat nå. Det at vi ikke har dradd hjem til Norge er godt synlig for mange, og vi har fått flere spennende tilbakemeldinger fra folk vi har rundt oss. Vi opplever å ha kommet nærmere våre medmennesker midt i isolasjonen. Tusen takk til dere som gjør dette mulig for oss!

Reint praktisk fører vi livet vårt hjemmefra. Vi har kontakt med våre naboer, venner og ungdommer fra kirka via meldingstjenester, videochatter og andre sosiale medier. Alf Ivar har på en måte startet på den nye Kindergarden på den internasjonale skolen over internett med hjemmelekser hver dag. Det er forvirrende! For å rydde litt opp tok vi oss en biltur til den internasjonale skolen, og der tittet vi inn i sprekkene i gjerde slik at Alf Ivar fikk sett at den nye Kindergarden faktisk er et fysisk sted. Stedet hadde til og med blant annet to sklier på uteområdet sitt.

Benjamin har fått barnehagens oppmøtebok hjem på døra av barnehagelæreren sin. Der klistrer han inn et klistremerke hver dag og er ellers helt fornøyd med å være hjemme. Vi voksne har i dag (15.april) startet opp igjen med språkstudiet vårt der undervisningen nå foregår via videochat. Siden vi har barna hjemme, har vi måtte splitte lag og ikke ha undervisning på samme tid. Vi håper undervisningen vil gi oss riktig mye god læring nå på slutten av vårt toårige språkstudie.

Ellers har vi mye god familie tid inne og ute rundt det 100 år gamle huset vi bor i. Vi bor i  husets 2.etg.

Vi får det jo ikke gøyere enn vi lager det selv. Og hva er gøyere enn å filme oss selv der vi voksne er armene til Alf Ivar og Benjamin som skal kamme håret og pusse tennene:

Tusen takk for den innsatsen mange av dere har gjort i Norge. Dere har hold dere hjemme, og nå holder vi pusten sammen med dere: Vi håper at Norge får lov til å bli friskmeldt igjen om kort tid på en ukomplisert måte. Dere er i våre bønner. Resten av verden er også i våre bønner. Vi er klare til å fortsette å gjøre vår innsats her i Japan. Vi er takknemlige over å kjenne Gud som er den samme til alle tider.

イースター、おめでと。

イエス様は復活されました！

Happy Easter!

Jesus is risen!

Jesus er oppstanden! 

Jesus lever!

Alf Ivar sine gjevngamle lekekamerater i nabolaget og deres familier er en vidunderlig gjeng som vi er så takknemlige for. Det er like flott hver gang å bli bedt med inn i felleskap med dem. Og det er like kjekt å invitere dem igjen til fellesskap med oss. For ikke så lenge siden ble vi bedt med på piknik, og vi valgte å bli med til tross for det økende omfanget av koronasmitta mennesker i Japan. En lang stund har det ikke vært lett å ta alle disse hverdagsavgjørelsene der man må ta hensyn til å leve sammen med mennesker i et land der restriksjoner fremdeles ikke er gitt av myndighetene samtidig som man med det lille man er ønsker å hindre at smitten sprer seg ytterligere i befolkningen. Men vi lever greit med at det ikke er lett å vite det riktigste i enhver situasjon, det hører med til det å være menneske.

Vi hadde en flott dag med flotte folk.

Vi har også blitt velsignet med å stadig bli mer kjent med jevngamle lekekamerater i nabolaget til Benjamin. Vi ser frem til å knytte enda nærmere relasjoner til disse ettersom Benjamin også er kommet i den alderen der kamerater tydeligere er viktigere. Benjamin er imidlertid veldig velsignet i utgangspunktet med å ha Fillip i misjonærfellesskapet. Fillip og Benjamin er like gamle:

Vi er velsignet med å bo i nærheten av en skogen. Skogen er sannelig et fristed uansett hvilket land du bor i. Der kan du ferdes uten å møte for mange mennesker, der kan du puste ut.

Alf Ivar sin internasjonale skole startet opp for over en uke siden. På grunn av koronavirusutbruddet har skolen vært stengt fra og med skolestarten, og vil være det en måned til fikk vi beskjed om i dag (7.april). Alf Ivar har begynt i gruppen med de store barna i Kindergarden på den internasjonale skolen. Når man er i denne gruppa må man nå mens skolen er stengt gjøre flere lekser hver dag. Disse leksene kan minne om lekser den norske førsteklassingen må gjøre, og er nok ment som en god forberedelse til overgangen til Kindergarden Class som Alf Ivar skal begynne i fra august. Hver uke lærer han en ny bokstav, regner matematikk, har gymlekse og lekser i musikk. Vi er imponert over Alf Ivars måte å takle den nye hverdagen:

I dag (7.april) fikk vi også beskjed om at Benjamin sin japanske barnehage også vil holde stengt en hel måned.

Vi er alle fire med friskt mot! Vi har fulgt med på sosiale medier hvordan flere av dere i Norge har stått i dette, og vi vil takke dere for innsatsen dere har gjort for Norge. Vi er klare til å gjøre vår innsats for Japan.

31.mars hadde vi misjonærkonferansen med alle våre kollegaer her i Japan over internett. Vi delte Guds ord og ba sammen over videosamtale. Vi diskuterte videre over videosamtale, og stemte med hjelp av spørreskjemaer på linker sendt til e-postene våre underveis. For en velsignelse at Gud har gitt oss gaven til å oppfinne og bruke teknikk!

Vi gleder oss til vi på nytt kan være fysisk samlet på et sted med alle våre kollegaer. Vi opplever oss velsignet av å være en del av kollegafellesskapet her i Japan.