Det er ikke mange ganger vi er blitt invitert til diskusjon med her i Japan. Altså da mener jeg diskusjon om tro. Det kommer av at de fleste vi vi treffer, egentlig bare lengter etter å få vite mer om Jesus. Det er nok for dem å bare bli fortalt og forklart mer om hvem Jesus er igjen og igjen og igjen.

Men så har vi professoren som vi har blitt så god venn med, og hele hans familie. En nydelig familie. De har deltatt en del på English Cafe. Professoren og hele hans familie har også vært med oss på gudstjeneste i kirka ved flere anledninger.

Det ble jo ekstra aktig når vi alle plutselig oppdaget at flere av ungdommene som til vanlig går i kirka har hatt denne professoren som sin professor når de studerte ved universitetet. Du kan tro ungdommene fikk litt sjokk da liksom sin egen professor kom spaserende inn i kirka. En god påminnelse for oss alle at Jesus er for alle slags mennesker.

Men iallfall som professor har du tillit til vitenskap. Vitenskap er jo selve levebrødet ditt. Og som en lærd mann hadde han fått med seg den store diskusjonen om vitenskapen endelig på en eller annen måte kan avkrefte Guds eksistens, eller iallfall gjøre Gud overflødig.

Slike diskusjoner altså, de er utfordrende! Utfordrende fordi ofte diskuterer man med bakgrunn i ulike premisser. Diskusjonene blir ord mot ord uten at ordene har samme innhold for noen av oss. Og ærlig talt, vi kom ikke helt til Japan for å vinne slike diskusjoner.

Vi gav professoren en utfordring! Vi sa han må rett og slett vite mer om hvem Jesus er før vi vil diskutere med han. Han vet allerede så mye om vitenskap, men hvis vi skal ha en reell diskusjon – må han forstå mer om hvilken Jesus han diskuterer.

Å peke folk mot Jesus, hjelpe folk til å vite mer om hvem Jesus er – slik at folk for dem selv kan på en bevisst måte velge hvem de vil ha som Herre i sitt liv….derfor kom vi til Japan! Og vi gjøre det i gjerninger, vi gjør det med å være den familien vi er, vi gjør det med ord – og vi gjør det med å gi en professor en bok av C.C. Lewis. Takk og lov at Jesus ikke er bundet til metoder for å gjør seg kjent for folk.

Professoren er en språkprofessor, derfor har det vært givende for oss alle å snakke og kommunisere i en salig blanding av engelsk og japansk.

«I’m so grateful to you for the book and am still reading it», professoren.