Japan er et land med religionsfrihet. Du kan tro på hva du vil. Du kan ytre det du vil. Japan er et land som verner om menneskets selvbestemmelsesrett.

På samme tid har Japan fellesskapskultur. Det vil si at normen for befolkningen er å ikke stikke seg ut. Mange gir alt for å tilhøre en akseptabel sosial gruppe. Mange oppgir alt for å være på innsiden av et verdsatt fellesskap.

Vi har lyst å løfte frem en av våre venner vi har her i Japan, vi er nemlig så imponert over han. Han er arbeidsinnvandrer her i Japan fra Hong Kong. I Hong Kong ble han kjent med Jesus, og ble døpt i ei kirke der. Han har vært kristen i noen få år nå. Japan syntes som et godt land å flytte til. Hvor han i Hong Kong kunne kjenne på at det stadig ble vanskeligere å være kristen, hadde han en forventning om at det måtte være lettere å være kristen i Japan der det er fullstendig religionsfrihet.

Han hadde dessverre ikke fått med seg at det er under 1% kristne i Japan. Og til motsetning til Hong Kong, finnes det ingen nasjonale helligdager i Japan som har sin opprinnelse i kristendommen. Det er jammen med flere land her i Asia hvor det ikke er enkelt å være kristen. Hvilke type utfordringer det er ved å være Kristen, varier naturligvis fra land til land. Vi har lært så mye av vår venn i møte med dette, og det er vi veldig takknemlige for. Det har også vært fint å kunne hjelpe han tilbake med det vi har kunnet.

Den engelske gudstjeneste vi holder har vært et mindre sosialt fellesskap hvor han har kunnet knytte kontakt med andre som kan engelsk, og hvor han har kunnet høre forkynnelse om Jesus på engelsk som er et språk han forstår godt. Han har også bidratt på den engelske gudstjenesten som møteleder, det har vært veldig flott. Han har også delt vitnesbyrdet sitt med oss på den engelske gudstjenesten.

Han er i full gang med å lære japansk, og vi er imponert over hans raske progresjon. Språkskolen han må ta har et hardt løp, og det er stadige prøver som må beståes. Hvis han skal få seg en god jobb i Japan, kreves det høyt nivå av språket japansk. Og visumet han har fått setter tidspress for hvor fort han må ha suksess med å få seg en god jobb.

Hver gang vi møter han kjenner vi på hvordan han må streve for å holde følge i så mangt for å komme i mål med det han trenger for å få seg sin ønskede fremtid her i Japan. I møte med dette er vi blitt ydmyket over at vi selv har hatt anledning til å lære japansk i mye saktere fart. Og att på til er vi nå velsignet av å ha mange japanere rundt oss med stor forståelse av at det tar tid for en utlending å lære seg god japansk. Vi er veldig imponert over alt vennen vår og alt han får til og motet han har hatt i møte med det hele. Det har også vært så flott å se hvordan andre i kirka har stått opp og hjulpet til og blitt hans nye kristne venner.

En dag fikk vi tørket blekksprut fra Hong Kong som gave. Han sa det var foreldrene hans som gav dem til oss. Foreldrene er ikke kristne, og hadde ikke lyst til å dra til kirka mens de var her på besøk i Japan. Vi ble lei oss for å ikke få møtt dem slik at vi kunne fortelle dem hvor imponert vi er over sønnen deres. Heldigvis kommer de nok på besøk igjen, og da får vi håpe at de kan ha lyst til å komme på besøk hjem til oss. Det ville være så flott å få hilse på dem. Tiden vil vise om det blir slik.

Hvis du leser bloggen og ber til Jesus, må du gjerne være med oss i bønn for vennen vår her i Japan som er fra Hong Kong. Tenk om han skulle få til å få suksess, og med det slå rot her i Japan som den flotte kristne mannen han er.

Vennen vår vet om dette blogginnlegget.