Man påvirkes av det man har rundt seg! Det er virkelig interessant hvordan tradisjon og kultur setter sitt preg på hvordan verdens land har møtt, håndtert og forhold seg til Covid-19. Vi har virkelig fått lært masse om Japan ved å bo her igjennom en hel pandemi. En spennende lærdom å ta med seg videre.

Det er først nå, i midten av Februar, at vi begynner å se spor av at Japan endelig er på vei mot normalisering etter Covid-pandemien. 3 år er gått siden Covid kom hit til Japan. Opplysningene fra staten er kompliserte, men det ser ut som om det blant annet vil komme en anbefaling om at munnbind ikke vil være nødvendig å bruke over alt etter 13. Mars. De fleste japanere vi snakker med sier imidlertid at de selvfølgelig vil fortsette å bruke munnbind så mye som de klarer selv etter 13. Mars. Vi kan bare konkludere med at det virkelig blir spennende å være med Japan sin reise mot normalisering. Hvordan blir den normale Japan etter denne Covid-pandemien?

Vi begynte innlegget med påstanden at «man påvirkes av det man har rundt seg». Vi i misjonærfellesskapet har vel en lang stund kjent på at vi så gjerne skulle møtes oftere og mer jevnlig slik vi gjorde før Covid, men siden ingen andre japanere ønsker eller våger å møtes – har det påvirket vårt eget initiativ til å møte hverandre jevnlig. Det har vært en virkelig underlig og interessant opplevelse. Hvor lett et lite fellesskap med mennesker lar seg påvirke av de store folkemassene. En spennende erfaring å ta med seg videre for oss alle.

Men endelig har vi klart som misjonærfellesskap å bryte ut av dvalen og jevnlig komme sammen for å spise middag og be. Et kaotisk, rikt og viktig fellesskap for både store og små i misjonprfellesskapet. Flott for misjonærbarna å møte andre misjonærbarn jevnlig, og flott for oss voksne å kunne dele gleder og byrder for deretter be for hverandre.

Her kommer det et lite bildedryss fra flere ganger vi nå har vært samlet: