29. og 30.oktober arrangerte Aotani kirke Barne Camp! Et arrangement der barn får høre om Jesus, spise god mat sammen og leke masse i 2 dager. Sove gjorde de hjemme hos seg selv.
Både Alf Ivar og Benjamin inviterte med seg alle sine venner i nabolaget – de inviterte både venner som bruker å komme innom kirka for å henge eller gå på søndagsskolen i ny og ne, og de inviterte venner som aldri bruker å komme til kirka. Alf Ivar opplevde at det kom tre kompiser som ikke bruker å komme fast til kirka lengre. De hadde det så kjekt sammen.

Benjamin opplevde ikke at noen av de vennene han inviterte kom, men det gjorde det ikke mindre gøy for han. Det kom mange barn til kirka på denne campen, flesteparten av dem kommer fra ikke-kristne hjem. Tenk at kirka får lov til å bety så mye for mange barn i nabolaget.

Caspian er jo akkurat i den alderen der han får massevis av unge jenter som vil passe på han. Det er jo så kjempekoselig og søtt.

Vi opplever oss så privilegerte av å kjenne så mange barn i nabolaget vårt nå. Barn vi har møtt i gata, på lekeplassen – barn vi møter gjennom barn vi allerede kjenner. Barn fra den japanske barnehagen Alf Ivar og Benjamin har gått i, og barn fra den japanske barnehagen Caspian nå gå i. Det var fint å kjenne på at vi hadde mange å invitere med oss på camp. Vi tar virkelig ikke det som en selvfølge. Vi opplever at dette er relasjoner og bekjentskaper vi har fått siden vi har kunnet vandre i Jesu sine ferdige fotspor her i Japan.
Tema for leira var: Gud er kjærlighet! Og vi fikk høre bibelhistorien om pappaen som hadde to sønner, der en av sønnene ville få arven sin på forskudd – han ville bare vekk og leve livet. Pappaen gav arven til denne sønnen sin, og pappaen lot han gå. Sønnen hadde det helt sikkert kjempegøy og flott en lang stund der på egenhånd, men han fikk tydeligvis problemer underveis. Ja, så store problemer at han endte opp fattig og sulten. I sin nød kom han på han faktisk hadde det dårligere enn det tjenerne til sin egen far hadde det. Det var nok ikke lett, men han var nok i så stor nød at han dro hjem igjen til faren for å iallfall spørre om han kunne bli en av tjenerne hans. Det sønnen opplevde, var at pappaen hans hadde ventet på han fra den dagen han dro – og var utelukkende glad for at han kom hjem igjen. Pappaen hadde elsket sønnen sin hele tiden, også da han tok et ikke så klokt valg slik at han hadde fått problemer og var kommet i stor nød. Pappaen elsket sønnen sin hele tiden og var kjempeglad for at han var kommet hjem igjen. Sønnen fikk være sønnen hans igjen på tross av det han hadde gjort. Pappaen elsket også den andre sønnen som hadde vært hjemme og gjorde sin plikt hele tiden. Slik som denne faren i historien er Jesus. Jesus elsker alle mennesker.
Foruten å høre og lære om Jesus. Grillet vi en søtpotet hver, vi spiste ellers god lunsj og hadde skikkelig grillfest med masse godt kjøtt på kvelden. Det var også mye tid til fri lek på leiren så vel som organiserte aktiviteter. Alle så ut til å kose seg masse.
Det krever masse å arrangere en slik leir som dette, og det var flott å se hvordan kirka stod opp for å stelle i stand denne campen for kirkas nabobarn. Kirkas kvinneforening stilte opp på kjøkkenet og ordnet til en nydelig lunsj, en gruppe menn fra kirka stilte opp med grillene på kvelden og de grillet så svetten rant, alle lærerne til søndagsskolen ordnet med så mye praktisk underveis og ungdommene fra kirka stilte opp som gode gode ledere av mange ulike gøye aktiviteter for barna.
Her kommer det et bildedryss fra leira:







Det er lett å få barn til å komme til kirka i Japan, mange foreldre sender barna sine lett avsted til ei trygg og positiv kirke. Vi velger å takke Jesus for at det er slik. Men hva med alle disse foreldrene som blir igjen hjemme? De får nok stadig høre bruddstykker om hvem Jesus er gjennom barna sine. Og vi er glade for at vi får møte flere av disse mødrene på English Cafe om ikke annet. Men dette utfordrer oss litt. Hva kan vi gjøre for at kirka kan bli et sted der hele familien i større grad kan komme samlet for å ha det kjekt og lære noe om Jesus? Vær gjerne med oss i bønn om dette.