Det har vært spennende å ta initiativ til å starte opp nye aktiviteter sammen med ei kirke. Aotani kirke som er den kirka vi har fått lov til å samarbeider med, har ikke tidligere hatt en English Service (engelsk gudstjeneste). Det er helt naturlig at nye aktiviteter skaper engasjement hos noen, mens det vekker skepsis hos andre. Ja, hvorfor en hel engelsk gudstjeneste i et land der så få kan Engelsk godt?!

Vi har jobbet mye med å holde språket så enkel og tydelig som mulig på den engelske gudstjenesten. Talen skal aldri være særlig lang, og den skal ha et innhold som alle slags mennesker skal kunne forstå. I tillegg til talen utfordrer vi en til å holde sitt vitnesbyrd for oss på engelsk. Å holde et vitnesbyrd er å fortelle litt av livshistorien sin, oftes kanskje fortelle om hvordan du begynte å tro på Jesus eller fortelle om en periode i livet der det var spesielt vanskelig eller spesielt godt å tro på Jesus. Flere i kirka synes det har vært fint å få hjelp til å skrive vitnesbyrdet sitt på engelsk. Et vitnesbyrdet på engelsk kan jo alle få brukt for i andre sammenhenger, for eksempel når de reiser til utlandet eller møter utlendinger i Japan som enda ikke kan japansk så godt.

De fleste gangene er det bare det å tale på den engelske gudstjenesten som er vår oppgave. Alle andre oppgaver som å være møteleder, forsanger, pianist og samle inn penger er det folk fra kirka som gjør. Vi er imponert over hvordan de har våget å engasjere seg sammen med oss i dette. En virkelig liten flott positiv gjeng har vi fått med oss. For en velsignelse!

Men vi har en lang periode nå tilsynelatende bare hatt engelsk gudstjeneste for oss selv. Altså dem som har engasjert seg og hjelper til, er også bare dem som deltar på gudstjenesten. Det er i slike perioder man klør seg i hodet og lurer på hva er det vi egentlig holder på med?! Med et slikt utgangspunkt har vi jo bare laget ekstra arbeid for noen som allerede går i kirka. Det er som vi på et vis har mislyktes.

Ydmyket måtte vi tilslutt spørre om dem som var med å hjalp oss, om de selv syntes det var verd all jobben de la ned. Vi slet dem ikke bare ut liksom. Fremdeles opplevde vi en liten gjeng som hadde glede av å gjøre dette for seg selv helt uavhengig av om det ble for noen andre. Dette valgte vi å takke Jesus for.

Er det ikke typisk, akkurat på det tidspunktet når håpløsheten er størst. Idet du nesten har gitt litt opp troen på hele opplegget du holder på med. Da er det som om det endelig er skapt et stort nok handlingsrom for Jesus, også skjer det store uforventende.

Ei av ungdommene i kirka har nylig fullført studiet sitt og blitt engelsklærer. Hun er så modig og flott i jobben sin. En av dem hun møtte på en av sine siste engelsklærereksamenene kom til kirka etter en vanlig søndagsgudstjenesten en gang for å snakke engelsk med oss, hun hadde nemlig fortalt om oss til han. Hun hadde verken møtt han før eller etter eksamenen. Det var så koselig og artig å få bli kjent med enda en engelsklærer. Det er virkelig et utfordrende yrke. De er lærere for store klasser og de fleste barna har ikke foreldre som kan hjelpe dem med leksene hjemme.

Så skjer det at den samme engelsklæreren kommer til den engelske gudstjenesten sammen med en annen kollega ungdommen fra kirka bare har møtte en gang for en uke siden. Dere skal tro vi hadde det kjekt sammen med dem på den engelske gudstjenesten. Og da det kom frem at disse engelsklærerne som var kommet ikke hadde en Bibel, og gjerne kunne tenke seg en – var det så fint å kunne gi en Bibel til dem hver som vi hadde liggende. De ble utrolig lettet da de fant ut at vi gav dem en japansk Bibel, og ikke en på engelsk – hele episoden ble både morsom og god. De har selv sagt at vi bare kan bruke bildet av dem på Instagram og på bloggen vår, de hadde ingenting å skjule.

Nå er vi på en måte glade for at vi har hatt den engelske gudstjenesten så lenge med oss selv, og dermed både har vi fått øvet masse på hvordan vi gjør en engelsk gudstjenesten på enn god måte og vi har fått lov til å få det så koselig sammen.

Som dere ser på bildene under, er vi ikke den store gjengens om samles til engelsk gudstjeneste. Men hvor takknemlig vi er for at det er en plass hvor dem som allerede er med og hjelper til har det godt. Også er vi takknemlig for at den engelsk gudstjeneste også kan bety noe for dem som kommer til den for første gang og som kanskje kommer igjen.