«Se, se – der er landet vårt», sa Alf Ivar og Benjamin nærmest i kor da vi landet på flyplassen ved Osaka, nabobyen til Kobe hvor vi bor her i Japan. Guttene har virkelig hatt det godt i Norge. Vi kunne se at de opplevde seg som hjemme i Norge på mange måter. Men det er ikke til å legge skjul på at det tar på å være på besøk i så mange uker. De vanlige lekene er borte, den vanlige rutinen er borte, senga si er borte og det er alltid folksomt rundt deg.

Turen til Norge har vært veldig identitetsskapende for Alf Ivar og Benjamin, og det er en av de store gavene vi har fått med oss tilbake her til Japan. Nå mer enn før vet guttene hvor de kommer fra og hvor de hører til. De vet hva det vil si å kommer fra Norge og de kjenner storfamilie de hører til. Det har også vært stort for oss alle å treffe og være sammen med familie. Det er mye som skjer i alles liv når det er gått 3 år siden man møtes. Små tantebarn er blitt lange ungdommer, gullbryllup kan feires og hus er blitt pusset opp. Også venner har det vært godt å treffe. Og ikke minst har det vært fint for oss å møte menneskene i forsamlingene vi har vært innom. Vi har egentlig mange store gaver med oss tilbake til Japan i hjertene våres. Og ikke minst har det vært spesielt for oss å reise hjem til Japan med tre flotte gutter; Alf Ivar, Benjamin og Caspian.

En fin flytur fikk vi. Men som dere ser av bildene under, blir liten så vel som stor slitnere og slitnere ettersom timene har gått på reisen:

Det har mildt sagt vært interessant å forflytte seg rundt i verden nå mens koronaviruspandemien fortsatt foregår. En ting var å få kommet seg til Norge, men så var det returen til Japan. Koronavirusstest 74 timer før flyavgang er nå en ting, noe annet var det å ankomme flyplassen her i Japan for så gå igjennom uttallige check-points.

Hvis dere tror det er 7 forskjellige check-points vi har vært igjennom, tar dere feil! For hvert punkt i denne listen på skiltet, måtte vi stoppe ved flere skranker som var satt opp midlertidig langs ei lang rute på flyplassen. Vi som barnefamilie ble satt av flyet tidlig, og kom i så måte tidlig i køen ved starten på det hele. Men etter et besøk på toalettet med hele gjengen vår, kom vi lengre bak i køen. Og tilslutt endte vi opp helt bakerst av dem alle. Vi endte til og med opp såpass langt bak alle fra samme fly som oss at vi en lang stund bare vandret for oss selv mellom disse uttallige check-points-skrankene. Og det gjorde jo ingenting! Det var både smittevennlig og deilig for barna at de ikke måtte stå i kø før det ble vår tur ved hver skranke slik vi måtte i starten. Hovedgrunnen til at vi kom såpass langt bak alle andre, var at det var ingen andre familier på flyet som bestod av hele 5 mennesker. Det var en annen familie fra vårt fly som var 3 mennesker, ellers var mesteparten bare i reisefølge med 2 eller reiste alene. Vi forstår godt at ikke 3-barnsfamilier driver å reiser masse i disse tider. Helten Ole Bjarne fylte ut 5 skjemaer ved nesten hver eneste skranke, et papir for hvert familiemedlem, og slikt tar tid! Etter litt over 4 timer var vi utenfor terminalen og på vei mot bilen våres som noen hadde kjørt til flyplassen for oss. Når vi hadde kommet så langt måtte vi juble litt sammen som familie!

Og med det er vi nå i karantene frem til 13.august. Japanske myndigheter har tatt god kontroll over landegrensa si så vel som kontroll over menneskene som er i karantene i Japan. Vi kan lett forstå at dette er en strategi Japan kan velge med alle sine mange millioner innbyggere som skal taes vare på, og ikke minst et pågående OL og ellers andre viktige bedrifter det er verdt å ta vare på. Koronaviruspandemien har gjort alle land i verden sårbare, og ethvert land må finne sin vei i dette.

I karantenetiden har vi nå ikke lov til å forlate huset vårt under noen omstendigheter. Vi har rett og slett ikke lov i det hele tatt til å være på utsiden av vårt eget hjem. Ellers har vi ikke lov til å møte folk. Og myndighetene kontrollerer dette via to apper på telefonene våre. En app sporer posisjonen vår hele tiden. Med den andre appen må vi daglig registrere vår helse, og vi må oppgi posisjonen vi er på flere ganger daglig gjennom denne appen. I tillegg til dette blir vi ringt opp 1-2 ganger daglig med videosamtale som da verifiserer vår posisjon ved at vi viser dem rundt i hjemmet vårt og vi må snakke til dem. Vi er med andre ord godt kontrollerte. Men vi velger å kose oss med det vi har rundt oss, og ikke tenke for mye på det livet og menneskene som venter på oss der utenfor. Vårt store takkeemne er at vi har fått lov til å gjøre dette som samlet familie. At vi fikk dra samlet fra Norge, og dermed gjøre alt dette andre også som samlet. Takk for god omtanke og forbønn for oss i dette.