Vi liker julehøytiden! Det er en høytid med mye innhold. Sagt på en annen måte så opplever vi det så fint hver jul å kunne feire at Jesus ble gitt til oss som frelseren.

Den største julefeiringen gjorde vi sammen med våre søsken i Aotani kirke 4. søndag i advent. Dette er den dagen kristne i Japan feirer jula, og det gjøres hovedsakelig i kirka sammen med de andre kristne. Det ble avholdt en flott festgudstjeneste den søndagen. Det er langt færre i kirka nå enn det bruker å være, men en del følger også med på gudstjenesten i kirka på YouTube hjemmefra. Det er fint hvordan mennesker prøver å ta hensyn til det fremdeles stadig økende smitteomfanget av koronaviruset. Til vanlig inneholder denne julefeiringen i kirka også et langt ettermøte etter gudstjenesten der man spiser, underholdes og sosialiseres. I år var det bare gudstjenesten. Og folk ble bedt om å gå rett hjem etter gudstjenesten også denne søndagen. Ole Bjarne bidro på festgudstjenesten i det årlige juleprosjektkoret og var også med på musikkinnslaget til ungdommene i kirka. På morgenen var det også søndagsskole denne søndagen. Det er gøy å leke med barna fra nabolaget som jevnlig stikker innom søndagsskolen, og da særlig gøy når ungdommene i kirka hiver seg med i leken:

Det var også barnedåp denne søndagen! Det var flott å se hele denne familien samlet på en søndag. Til vanlig er det mannen og barna som kommer til kirka. Ja, det er ikke alltid slik at alle medlemmene i enhver familie er kristen. Vi heier på denne flotte barnefamilien. Vi er glad for å ha dem med i fellesskapet på den måten de er. Vi liker dem!

Ellers fikk vi se videohilsener fra eldre som bare deltar på gudstjenesten hjemmefra gjennom YouTube nå under koronapandemien. Det var godt for oss alle å se fjeset deres igjen, og høre stemmene deres igjen:

På kvelden 4. søndag i advent bruker Aotani kikre å gå ut i nabolaget for å synge julesanger der i gatene. De stopper utenfor hus der bekjente bor. Det er både voksne og ungdommer fra kirka som er med rundt slik i nabolaget og synger. Det er egentlig en veldig fint ting å være med på. Det kommer positiv respons både fra de bekjente hvor vi har stoppet opp for å synge, men også fra naboene i husene omkring der vi har stoppet opp.

Etter dette lagde vi en liten julefeiring på barnas premisser sammen med familien Nævdal lille julaften. Det var flott å komme sammen der barna kunne få lekt masse, der vi kunne gå rundt juletreet, spise grøt med mandel, dessert og høre Jesus-fortelling. Godt fellesskap!

Selve julaften feiret vi med brunost fra Norge til frokost, og med å åpne alle pakkene vi har fått av alle de menneskene vi er så glade i. På julaften holdes det en lysmesse på kvelden for voksne i Aotani kirke. Lysmessen har en rekke musikkinnslag, og Ole Bjarne ble spurt om han ikke kunne bidra der med sang. Dermed var Ole Bjarne i kirka fra ettermiddagen for å øve, og forble der utover kvelden på selve lysmessen.

Rett før leggetid på julaften fikk bakhodet til Alf Ivar et hardt møte med stuebordkanten under lek. Benjamin måtte dermed på kort varsel bli med Ole Bjarne på lysmessen i kirka, mens Tone og Alf Ivar kjørte til sykehuset for å få 4 stifter i bakhodet. Timingen på slike ulykker er like fascinerende hver gang. Vi opplever dog at denne ulykken gjorde julaften komplett, fordi det er jo akkurat dette som skal kunne skjer når vi er denne aktive barnefamilien som vi er. Det går veldig fint med bakhodet til Alf Ivar.

De fleste japanere er svært opptatt ved nyttår og de påfølgende nyttårsdagene. Da samler de storfamilien, spiser mat og går til templene for å be. Derfor var det ekstra kjekt at vi klarte å invitere en av Alf Ivar sine kompiser fra klassen på besøk den 25. desember. Det var virkelig koselig å pynte pepperkaker sammen med dem, og ellers snakke og leke sammen.

Vi har til og med fått til å avtale å få møte en til som går på skolen til Alf Ivar om noen dager. Det gleder vi oss til!

Også i år er vi så takknemlig for alle julekortene vi har fått. Vi har både fått kort fra venner, bekjente og fra misjonsfolk i ulike foreninger. Det gjør godt for oss å lese julekortene, vi opplever oss velsignet. Tusen hjertelig takk!