Landet med de mange menneskene

Hva gjør man som misjonærer i en verden med koronaviruset? Dette har det virkelig vært spennende å prøve og finne ut av! Uke for uke er forskjellig – som om ikke det vanlige livet uten koronaviruset også var det. Kanskje den største forskjellen mellom en verden med eller uten koronaviruset er den nåværende minimale muligheten til å legge en felles plan for fremtiden sammen med mange andre. Det er som om vi alle har i større grad mistet kontrollen over hva som vil kunne komme til å skje i fremtiden. Og hva har det lært oss? Jo, vi har vel egentlig aldri hatt helt kontroll over noen ting i fremtiden. Før koronaviruset var det kanskje litt lettere å glemme den sannheten i livet. Mens nå blir vi daglig minnet på at vi egentlig ikke vet noe om morgendagen.

Begge kirkene vi samarbeider med har klart å gjennomføre enkelte eventer som har samlet litt folk nå før julehøytiden. I møte med dette har det vært naturlig at vi som misjonærer har bidratt der det har vært behov på kort varsel. Utover det prøver vi alle å gjøre minst mulig som samler mange forskjellige mennesker på samme plass til samme tid. Dette har imidlertid gitt oss som familie rikelig med tid til å invitere mange forskjellige mennesker og familier hjem til oss . Folk og barn vi kjenner fra nabolaget vårt og barnefamilier vi kjenner gjennom barnehagen og skolen guttene våres går på. Vi har alltid bare en enhet, altså et menneske eller en familie, på besøk av gangen. Og vi passer alltid på å ha avstand mellom hvert besøk. Renhold både av hender og berøringspunkter i leiligheten er vi nøye med. Dette er enkle og effektive tiltak som er med på å hindre smitte av koronaviruset.

Vi opplever oss utrolig velsignet av å kunne ha så mange å kunne invitere hjem til oss, og vi håper å kunne være til velsignelse tilbake. Det er spennende å snakke om barneoppdragelse, livet, jobben, mat, Jesus, kultur og musikk. Vi lærer masse, og håper dem som kommer på besøk også opplever å lære noe av oss.