Det er jo ikke til å legge skjul på at det er utfordrende å drive kirke og misjonsarbeid midt i en verdensomspennende pandemi. Vi er imponert over prestene i samarbeidskirka her i Japan som står på sammen med sitt lederskap og fellesskap. Aotani kirke er den største av samarbeidskirkene, og har dermed mange resurser. Men det er jammen med like utfordrende for de store som for de små fellesskapene nå om dagene. Vi heier på dem alle!

Vi regner med det har vært like utfordrende å drive kirke og misjonsarbeid i Norge og alle andre land i verden også nå om dagene. Så vi i Japan stiller heller ikke her i en unik situasjon. Likevel ser vi tydeligere enn noen gang før hvor tøft det er å stå i utforminger som en minoritetsgruppe. De kristne i Japan er en minoritetsgruppe. På den måten er det lite bevissthet rundt de kristne både fra befolkningen generelt og styresmakter. De kjemper sine kamper i møte med koronapandemien helt på egenhånd. Statistikken viser at det stadig er færre kristne i Norge, likevel er prosenten såpass stor fremdeles at kristne fellesskap synes i samfunnet – de er til og med synlig på TV av og til. Det er en trøst i å bli sett og hørt av andre, utfordringer finnes også ved det – men det er noe unikt å merke at man er av betydning fordi man er mange nok i seg selv slik at andre må forholde seg til deg.

Det var derfor fint i dag hvordan Ole Bjarne kunne avlaste presten i Aotani kirke ved å holde søndagstalen. Vi hadde ikke forestilt oss at vi nødvendigvis skulle bidra på denne måten her i Japan. Men det ble fint å kunne gi en prekenfri søndag til presten som ellers har nok å bryne seg på i møte med koronaviruset. Vi kunne synliggjøre for presten og hele fellesskapet at vi fra Norge ser dem og er sammen med dem her og nå. Ole Bjarne hadde talt på en ungdomsgudstjeneste over det som står i Matteus 11.28 hvor Jesus sier «Kom til meg alle som strever…» Presten spurte om Ole Bjarne kunne holde samme tale på denne søndagsgudstjenesten. Dette gjorde det enklere for oss å kunne si ja til å hjelpe til på denne måten.

Og igjen er også dette et familieprosjekt. Det er flott å se hvordan vi som en hel familie har fått lov til å la oss integrere inn i fellesskapet i Aotani kirke så vel som i Seishin kirke.