Vi har ikke valgt det vanlige livet

Vi har ikke valgt et helt vanlig liv ved å flytte hit til Japan. Livet kan kanskje se ganske normalt ut til tider, men likevel blir det noe annerledes med det. Det er ikke bare annerledes enn det livet vi ville levd i Norge fordi vi lever i et annet land enn Norge. Vi lever rett og slett ganske annerledes enn de fleste menneskene her i Japan til tross for at vi bor i samme land. Dette blir stadig mer synlig for våre japanske venner. Vi er ikke bare annerledes fordi vi er vestlige, men det er noe annet også som gjør oss annerledes.

Det er spennende å undersøke sammen med våre japanske venner hva som gjør oss så annerledes. Hvordan ser egentlig den annerledesheten ut for oss og for våre medmennesker? Stemmer vår egen oppfatning av vår egen annerledesheten med hvordan våre medmennesker opplever oss annerledes?

Den tydeligste annerledesheten som vi har funnet sammen med våre japanske venner, er hvordan vi har et veldig annerledes syn på barn. Og vi behandler rett og slett barna våre ulikt. Vi sier «lykke til, du er bra!» til våre egne barna, japanerne sier «stå på, gjør ditt beste!». Det går sikkert ann å si «lykke til» på japansk, men det er veldig sjeldent brukt – derfor sier vi også «stå på, gjør ditt beste» til våre egne barn når vi snakker japansk til dem. Men våre japanske venner legger merke til at vi legger noe annet i disse japanske ordene når vi sier dem til våre egne barn og til deres barn. Og det kommer nok mest tydelig til syne når vi responderer på det barnet fikk til etterpå. Hvis barnet ikke får til den utfordringen det fikk, responderer med et: «Du er bra! Bedre lykke neste gang!» eller «Det ble skikkelig morsomt, du er kul!» eller «Det gikk ikke, ja, ja – jeg liker deg!».

Jesus taler veldig godt om barn i Bibelen, de er verdifulle. Og alle mennesker skal få lov til å ha barnekår hos Gud, og det er et privilegium. Vårt syn på barn påvirkes av det Jesus sier om barn siden vi er kristne. Våre venner i Japan sier de er fascinert av hvordan vi roser barnet for hva det er både når det gjør godt og ondt. Både når det gjør bra og når det gjør dårlig. Denne annerledesheten ligger nok i at vi tror verdien til våre barn og alle andre barn er lagt ned i dem av Gud selv da han gav dem livet. Dette gjør at alle mennesker i hele verden er likeverdige uavhengig av ytre omstendigheter, uavhengig av hva menneskene gjør. Også det vi kristne kaller evangeliet beskriver at mennesket blir frelst fordi det er verdifullt og elsket for hva det er. Det er ikke av egne gjerninger en kristen blir frelst, det er en gave fra Gud til absolutt alle mennesker i hele verden fordi Gud elsker oss først.

Vi kan ikke skrive ut en sannhet om hvordan menneskene i Japan egentlig behandler barna sine, fordi det faktisk ikke finnes bare en måte mennesker i Japan behandler barna sine på. Men vi ser at kulturen i Japan legger opp til at barna blir annerledes behandlet enn barna i Norge blir behandlet. I Japan er barnet nederst på rangstigen. Det er kun gjennom gjerninger barnet kan komme oppover rangstigen i Japan. Alle japanere har vært barn og startet på bunden, dermed er det stor prestisje og ærefull å ha kommet høyt opp på rangstigen – du har kjempet hardt og klart det! Og den æren du får når du er høyt oppe på rangstigen er ikke en individuell ære, den ære tar hele familien din del i. På den måten er det ikke bare deg selv du frarøver ære ved å ikke få livet til, hele familien din lider fordi du ikke mestret de utfordringene som ble gitt deg.

Vi tror det finnes noe godt i enhver kultur! Og vi har dermed noe å lære i møte med den japanske kulturen. Vi opplever allerede å ha lært mye av fellesskapstanken som finnes i det japanske samfunnet. Bibelen sier mye om fellesskap, at mennesket er skapt til fellesskap med hverandre og med Gud. Ved å ha vokst opp i det norske individualistiske samfunnet ser vi nå at det er sider ved fellesskapet som vi ikke kjente til før vi kom hit til Japan. Også håper vi at japanere kan oppdage sin egenverdi i hva de utelukkende er. At de kan se at Gud har en gave til dem fordi de er elsket av han slik som de er. Dette er jo noe av det som gjør skikkelig godt for oss som kristne, og det er også derfor noe vi ønsker at flere mennesker skal få oppdage. At ved Guds nåde er det en ny start hver morgen, og din betydning kommer av at du er til og i fellesskap med andre og med Gud.

Ja, vi er sannelig velsignet med så mange vennskap her i nabolaget. Her er vi på sykkeltur hvor vi fanger kreps og bader føttene våre i en naturlig varm kilde. Gutten er like gammel som Alf Ivar og gikk i barnehagen med han. Men nå går verken Alf Ivar eller denne gutten i denne felles barnehagen lengre, likevel har vi klart å holde kontakten. Det er supert! Det velger vi å takke Gud for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s