Koronapandemien koster mye på det menneskelige plan for mange mennesker i hele verden. Per nå kan vi kan ikke finne opplysninger som indikerer at Japans landegrenser vil bli åpnet med det første. Dette betyr at forlater vi Japan nå, kommer vi oss ikke inn igjen på kanskje veldig lang tid. Det er flere grunner til at vi ønsker å være i Japan når høsten kommer, blant annet Alf Ivar sin oppstart av Kindergarden Class (tilsvarer 1.klasse i den norske skolen) på en av de internasjonale skolene her i Kobe.

Det er trist at vi ikke får reise. Det har gått hele 2 år siden vi har vært i Norge, og nå ser det ut som det må gå hele 3 år før vi får dradd til Norge. Vi kjenner på at 2 år er lenge, men 3 år er veldig lenge. Norge er i utgangspunktet veldig langt borte fra oss når vi bor i Japan, men når det blir slik utilgjengelig å dra til Norge – kjennes Norge enda lengre borte. Vi synes ikke følelser er farlige. Så vi voksne får bare gå rundt og kjenne på disse ulike følelsene som kommer og ta dem for hva de er. Begge guttene våre er vel uvitne om det hele, og det synes som de har det godt slik som situasjonen er nå for oss her i Japan. Det er til velsignelse å ha to livlige gutter i hus!

Vi vet også at de fleste av våre japanske naboer som vi er blitt venner med bare skal være hjemme hele sommeren. Dette gir oss gode muligheter til å ha gode dager ute sammen med mange forskjellige mennesker i løpet av sommeren. Så får vi se om situasjonen i Japan tillater oss etterhvert til å kunne ta en liten ferietur her innenlands.

Vi har fremdeles vår tillit til Gud, han som vet av morgendagen. Dette gir familien vår fred. Vi ønsker alle i Norge velsignet sommerferie! Forhåpentligvis kan vi møtes i Norge neste sommer.