17. mai

17.mai-feiring er alltid annerledes når man bor i utlandet. Det vil si at både med og uten koronapandemien forblir 17.mai-feiringen ettersom hva man gjør den til selv når man bor i et annet land enn Norge.

Det at State of Emergency var gjeldende i fylket vi bor i, gjorde at bare familiene med de minste barna på felt samlet oss for å feire 17.mai. Det oppleves som fint å markere 17.mai, og på den måten gi barna våre og de andre småbarna på felt litt eierskap av å være norsk. Alf Ivar og Benjamin vil jo alltid forbli litt japanske og litt norske inni seg, og vi synes det er viktig å vise hensyn til dem i møte med dette på flere måter.

Vi spiste pølser, kake og is sammen. Og vi hadde en runde med aktiviteter som synging av nasjonalsang, kasting med våt svamp, potetløp, sekkeløp og fiskedammen. Alf Ivar og Benjamin koste seg. Dette var en dag som gav dem glede og påfyll. Vi kan vel innrømme at den gav glede og påfyll for oss voksne også. Frem til 17.mai har vi som familie nemlig levd i nesten full isolasjon i 72 dager. Det har vært en interessant opplevelse!

Flere uttalelser av japanske politikere og den generelle statistikken over utviklingen av koronaviruset i Japan pekte mot at State of Emergency snart ville ta slutt. Dette var noe av det som gav oss frimodighet til å samles slik som denne lille gjengen.

Vi velger å takke Gud for et fritt Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s