Fredag 14.juni holdt Seminaret skoleavslutning. På Seminaret studerer studentene teologi. Den leiligheten vi nå bor i er i 2. etasje i bygget hvor Seminaret holder til. Vi fikk invitasjon til terminavslutningen, og vi takket gledelig ja til å bli med på avslutningen. Det er både flotte studenter og flotte lærere på Seminaret, vi heier på dem!

What a joy to be invited to the end-of-term barbeque at Kobe Lutheran Theological Seminary. What lovely people working there, and the student are so nice. What they do are great, and we give our support to them. We feel blessed by being christian together with them.

Det finnes få sammenkomster i Japan som ikke inneholder god mat. På skoleavslutningen var det grillmat som stod på menyen. Selvom det øste ned med regn gjorde det ingenting siden det finnes et tak å stå under utenfor skolebygget.

Alf Ivar og Benjamin liker å være der det er folk, og det merkes godt at de har bodd i Japan nå i nesten et helt år. Japanske ord og uttrykk renner ut av dem, og de er helt på bølgelengde med de fleste japanere. Det er flott å se hvordan de sprer glede rundt seg og hvordan det gleder dem å være med på ulike ting sammen med oss. Det var også flott for oss voksne å snakke med de ulike lærerne og studentene. Kloke folk som står i banebrytende arbeid som krever utholdenhet og tålmodighet som nesten ikke kan begripes. Det er tøft når en så liten andel av folketallet i landet vet hvem Jesus er. Vi er imponerte av dem!

Etter vi hadde spist samlet vi oss i et av samlingsrommene. Der fikk avgangsstudentene takke for seg, fortelle om hvordan skolegangen har vært og berette om fremtidsplaner og   om jobben de skal inn i. Deretter holdt lærene hver sin apell. Det var også noen elever som sang en sang for oss. Flott!

Et fellesbilde er et flott minne for studentene å ta med seg, og et fellesbilde er en viktig dokumentasjon for skolen. Ikke trodde vi at de ville ha oss med på fellessbilde for dette  skoleåret, så vi stilte oss fint bak kameraet og skuet mot den fine samlingen med flotte mennesker. Men der fikk vi ikke lov til å stå, vi måtte selvfølgelig være med på bilde, vi var jo deres misjonærer fikk vi beskjed om. Det gjorde godt å høre av vi var blitt deres, for de er våre kristne søstre og brødre som det er en fryd å stå sammen med! Det er flott hvordan japanere har tatt så godt imot samtlige nye misjonærer!