23. desember var det både julemøte, konfirmasjon, 10-årsjubileum og julefest i あおたにkirke. En flott dag på alle måter. Det var ingen søndagsskoleaktivitet etter søndagsskolen denne søndagen. Årsaken lå i at forberedelsene til julefesten etter møtet var i full gang og tok opp hele plassen.

Alf Ivar og Benjamin hadde på seg dressene sine. Selvfølgelig må man pynte seg til jul for å feire at Jesus kom!

Det er ikke enkelt å ta bilder av guttene våres uten at noen tar dem i håret. Det gjør ingenting! Det har sin sjarm!

Alf Ivar og Benjamin er alltid med inn på møtet. Vi er like imponert over dem hver gang de klarer å leke seg rolig gjennom et helt møte. Det krever litt energi av foreldrene som stadig må legge tilrette for videre aktivitet, men vi opplever det som positivt å være en samlet familie gjennom hele søndagen.

Det var et langt møte denne søndagen. Foruten det vanlige innholdet, var det både konfirmasjon og bildefremvisning i anledning 10- årsjubileum til kirka.

I Japan er konfirmasjon litt slik som det var før i Norge. Det ligger en bekjennelse av å ville tro på Jesus i konfirmasjonen. Ei jente i 20-årene konfirmerte seg. Hun har da gått til konfirmasjonsundervisning og måtte svare på noen spørsmål av presten under møtet. Den fine konfirmasjonskaka ble etterpå trillet inn i kirkerommet slik at alle kunne ta fine bilder. De andre ungdommene i forsamlingen stilte seg opp ved siden av henne og foreldrene hennes tilslutt.

Denne gjengen med ungdom er vi blitt veldig glade i! Vi er imponerte av dem!

This Sunday we had a confirmation. We like the youth in the church! We are impressed by them!

På julefesten etter møtet bidro Alf Ivar med klokkespill og Ole Bjarne sang julesang på japansk.

Foruten dette var det både sang av kirkens seniorkor, ungdommene viste en film de hadde laget, vi hadde bordlek og masse annet. Alf Ivar og Benjamin var noen helter i møte med det hele:

Vi sitter igjen med takknemlighet etter en slik julefeiring med japanerne. Alt er annerledes, men vi merker at Jesus er sentrum for det hele – og da er det med stor takk å kunne sette Jesus på førsteplassen sammen med dem.

Dette er den store julefeiringen for de fleste. De har ikke mer feiring eller markering av julen i sine hjem. Japanere er preget av den kollektive tanken, og da er det helt naturlig å løse det hele med julefeiring på denne måten.

Vi ønsker alle en riktig God jul og et godt nytt år. Tusen takk for alle gode ord, kommentarer og bønner. Det er godt å kjenne at vi har noen i ryggen når vi skal møte en ny hverdag.

Trykk på lenken under for å lese årets julebrev:

JULEBREV FRA JAPAN 2018

I tillegg til denne bloggen kan du også følge oss på
instagram: ferdige_fotspor
facebook: facebook.com/famtrasdahl

I morgen 23.desember er den store julegudstjenesten i あおたにkirke her i Kobe. Og med den er jula ferdig for japanerne vi har rundt oss. Jul for dem skjer i kirka. Det er ikke mange av dem som pynter til jul med julekrybber og juletre i hjemmet sitt. Det er i slike stunder som dette at det merkes at Japan er et lite kristent land, og har en liten kristen befolkning. Jesu fødsel er ikke kjent, og det er ikke lenge siden de importerte den kommersielle amerikanske julenissen og hans pakker og sanger. Julehøytiden er på ingen måte noe stort i det japanske samfunnet. Den er der riktignok! Så må det sies med all ydmykhet at vi helt sikkert får et mer nyansert bilde av hva jul er for japanere ettersom vi får bodd lengre her i Japan. Men dette er det vi har fått med oss denne første jula.

Etter i morgen, vil japanerne gå i full gang med å forberede seg til nyttår. Nyttårsfeiringen har gamle og viktige tradisjoner  for japanerne. Venner og naboer har fortalt oss mye om hva de synes er viktig i forhold til nyttår. De forteller at de spiser noe langt i løpet av kvelden slik at de får et langt liv. Ved midnatt går de til tempelet for å be og høre og se på gong-gongen som blir slått på når klokken vipper over midnatt. Det ser ut til at enkelte i kirken også deltar på denne nyttårsmarkeringen i de budistiske templene. Det er nok mange emosjoner knyttet til slike gamle tradisjoner, og det kan gjøre det vanskelig å velge dem bort. Også nyttår og dens betydning for japanere vil bli mer nyansert for oss ettersom tiden går. Det er derfor viktig for oss å understreke at dette bare er våre første betraktninger av det hele.

Vi planlegger en tradisjonell norsk julaften sammen med våre norske kollegaer den 24. desember. Vi har fri fra språkskolen til over nyttår, og opplever det som fint å lage til en julaften som misjonærbarna i misjonærfelleskapet vil kjenne igjen i Norge. Vi vil være en blandet gjeng med ulike aldre, gifte som ugifte – et slikt fellesskap er berikende og godt! Vi håper og ber om at alle kan få oppleve julaften som god.

 

Costoco er et stort varehus med amerikanske varer. Jevnlig drar vi til dette varehuset for å kjøpe blant annet Nutella, kyllingfileter, ost som ikke er ferdig oppkuttet og annet som vi ikke finner så lett i de vanlige dagligvarebutikkene. Det er ikke til å legge skjul på at det hovedsakelig er Alf Ivar og Benjamin som er årsaken til det hele. Det er annerledes mat i Japan enn hva vi har i Norge. Bare det at maten spises med spisepinner gjør at blant annet kylling og alt annet kjøtt i vanlige butikker er kuttet opp på en helt annen måte. Det er mange i Japan som ikke spiser brød. Det gjør at utvalget av pålegg ikke er så stort. Det er viktig for oss å legge tilrette for at Alf Ivar og Benjamin får en naturlig og gradvis tilvenning til den japanske maten. De har nok å bryne seg på ellers om ikke de må gjøre det i forhold til maten vi lager og spiser sammen.

Vennene våre her i nabolaget har hørt mye om Costoco, men hadde aldri vært der selv. Da var det ekstra gøy og koselig å ta dem med oss dit på handletur. Endelig var det en liten ting vi kunne gjør for dem etter alt det de har gjort for oss.

Fun to go shopping with friends!

Alf Ivar og Benjamin er stolte barnehagegutter i NLM-barnehagen あおばえん her i Kobe. I år har barnehagen hatt anledning til å øve inn hele juleevangeliet med barn i alle rollene. Vi er imponert! Sang, bevegelse, dans og tekst ble fremført med stor iver av samtlige barn.

We are impressed by the children in あおばえん kindergarten. Well played!

Alf Ivar hadde rolle som stjerne i juleevangeliet.

Benjamin hadde rolle som sau i juleevangeliet:

Enkelte av bildene i dette blogginnlegget har ikke god kvalitet. Det er fordi de er bilde av filmopptak. Vi velger å ikke legge ut film på bloggen. Vi har lagt ut film på Instagram. Instragramkontoen vår heter «ferdige_fotspor».

En flott barneflokk i あおばえんbarnehage:

Juleevangeliet inneholder et godt budskap! Et budskap om at Gud elsket verden så høyt at han gav sin sønn, Jesus, slik at dem som tror på han ikke skal gå fortapt. Det er den største og beste gaven vi vet om! Det er mye som er fortapt i denne verden. Og våre tanker går også i år til barn, ungdom og voksne som har det vondt i julehøytiden av ulike grunner. Gud var villig til å være Gud og bli menneske! I det kunne han seire over døden og gi alle mulighet til å leve et liv der det ikke finnes vondt lengre. Alt som er vondt og fortapt her og nå, har enda sjansen til å bli med på at Gud forvandler det til bare godt når tiden er inne. Dette er så stort at vi bare forstår det stykkevis og delt. Samtidig får den som velger å tro på Jesus lov til å ha kjennskap til det. Det er trygt og godt for oss å kjenne Jesus. Og det er med spenning vi ser at det vonde fremdeles er her i verden, for det betyr egentlig bare at Gud vil gi sjansen til enda flere å bli kjent med seg. Det er i grunnen derfor vi har dradd helt til Japan. Her er det så få som har den reelle sjansen til å kunne bli kjent med Jesus, fordi det ikke er så mange som kjenner Jesus og bor her. Også er det viktig for oss at ethvert menneske må selv bestemme  hva de vil tro på etter de har hørt evangeliet. Evangeliet er bare en Guds gave som vi har fått og ønsker å gi videre til dem som vil ha det.

Fredag 14.desember fikk vi besøk av Den norske ambassaden med sin nye ambassadør i stua vår her i Japan. Det vil si ambassadøren ønsket å besøke NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), og besøket ble avholdt i vår store stue.

Det var et fint, intenst og interessant møte. Gode ord ble utvekslet mellom oss. NLM ble varmt tiltalt og anerkjent av denne nye ambassadøren. NLM utgjør en av de største gruppene nordmenn i Japan. Ambassadøren er damen som står ved siden av Ole Bjarne på bildet:

Ikke bare hadde vi besøk av Den norske ambassaden, generalkonsulen i Kobe kom også på besøk.

Alf Ivar og Benjamin er som barn flest. De ser ikke forskjell på folk og dermed imøtekommer de ethvert menneske som om det var deres gode venn. Alf Ivar tok ambassadøren fint i hånden og leiet henne inn inngangsdøren vår da hun ankom, Benjamin fikk vist diverse lekebiler til generalkonsulen. Alf Ivar og Benjamin er alltid i farta, men vi fikk til å ta bilder av dem i farta der de og ambassadøren er på samme bilde.

Nydelige japanske kaker ble servert under besøket. Et kakestykke til hver, akkurat slik som det er normalt å gjøre her i Japan.

Jesus er virkelig årsaken til jula, slik overskriften uttrykker på engelsk. Og hver søndag får vi anledning til å være sammen med de andre i あおたにkirke (Aotani kirke) for å synge om Jesus og høre om Jesus.

Selvfølgelig må vi spille Nintendo i Japan! Igjen har vi den store gleden av å ha ungdom på besøk. Ingenting er kjekkere enn å få en melding på LINE om at noen ønsker å komme på besøk til oss!

This is good people. Thanks for visiting us! It was fun to play Nintendo with you.

Det finnes ulike meldingsapper som fungerer på smarttelefonene. I Norge bruker vi ofte meldingstjenester som heter Messenger, Viber og SMS. Her i Japan bruker alle LINE på smarttelefonene sine. Vi synes det er artig å bruke LINE! Spesielt artig er det at alle emojier, stickerser og smileyer har et japansk uttrykk. Verken Ole Bjarne eller Tone hadde på forhånd tenkt på at det skulle være tilfellet. Det er alltid med en viss spenning vi bruker dem – har vi tolket uttrykket og betydningen riktig?!

Emojier vi kjenner fra Norge:

😬😆😉😁

Stickers som aktivt brukes på LINE:

Livet i Japan oppleves godt. Livet her krever noe av oss som et videre liv i Norge ikke ville krevet av oss. For eksempel er det fremdeles komplisert å få kjøpt den riktige varen på butikken, og fremdeles er det vanskelig å finne de riktige myntene i lommeboka for å få betalt. Det å være barnefamilie er travelt i seg selv, enda mer travelt er det å studere japansk ved siden av. Det er både godt og spennende å få nye venner, men det krever mot. Vi sagt til hverandre at det å kommunisere på tvers av språk og kultur er det samme som å drive med ekstremsport, og da er det desto gøyere å komme i mål med en god relasjon og masse lærdom på veien.

Det er mange faktorer som gjør livet i Japan godt, blant annet har vi noen få kvelder hatt barnevakt fra Alf Ivar og Benjamin har sovnet og utover kvelden.

Hver eneste desember settes det opp en fin lysdekorasjon i Kobe. Denne fikk vi anledning til å se på en kveld vi hadde barnevakt. Hele lysdekorasjonen er en gave etter det store jordskjelvet i 1995. Og lysene blir rett og slett satt opp på ny måte hvert år. Verken Ole Bjarne eller Tone har sett større eller lignende lysdekorasjon før: