Du synes kanskje ikke startbildet passer så godt med overskriften på dette innlegget? Du har vel kanskje riktig i det. Bildet er fra Dubai, men det viser godt hvordan hele ferien vår ble avsluttet. Det får jeg komme tilbake til.

Hvor godt det er å treffe familie og venner i Norge! Noen skulle man selvfølgelig kunne brukt mer tid sammen med enn hva som var mulig. Andre fikk man plutselig bare ikke møtt likevel. Men i det store og hele, må vi si oss rikt velsignet med mange i Norge som betyr mye for oss – og som det er godt å komme sammen med. Det er ikke bare enkelt å forsøke å være venner med noen som har flyttet så langt vekk og er så sjeldent å treffe. Det er ikke bare enkelt å være familie til noen som er så langt unna. Vi er veldig takknemlige for tålmodigheten mot oss. Mange bilder ble tatt av alle disse møtepunktene, men det er for mange til å dele her.

Men det er ikke bare familie og venner som det har vært godt å møte igjen i Norge. Det har også vært godt å være sammen med kristne fellesskap. Vi fikk både bruke tid i Misjonshuset i Kristiansand, med Finnsnes Misjonsforsamling og andre kristne felleskap. Det er ingen tvil om at bønn og omsorg fra kristne brødre og søstre i Norge bærer oss mens vi er her i Japan. Og det er sterkt å møte hver og en av dem som står med oss på denne måten. Takk. Det var spesielt fint å høre vitnesbyrdet fra ei som nå går i Misjonshuset i Kristiansand. Vi hadde hørt rykter om det som hadde skjedd før, men det var spesielt å høre det direkte fra henne. Sist vi var i Misjonshuset i Kristiansand, endte våre to eldste gutter opp kranglende om en mikrofon oppe på scenene foran hele forsamlingen. Du kan tro det var spennende å være forelderen som stod der foran alle, og fikk den umulige oppgaven med å stoppe denne krangel på en penest mulig måte samtidig som man hadde misjonsinformasjon. Damen som nå er døpt, og hennes datter – kunne fortelle oss at når hun så dette skje oppe på scena, da skjønte hun at her i Misjonshuset kunne hun høre hjemme! Vi velger å takke Jesus som har sendt mange mennesker i hennes vei og gitt henne fellesskapet i Misjonshuset i Kristiansand, slik at hun kunne få oppdage alt det vi har i Jesus.

Også i Finnsnes Misjonsforsamling fikk vi høre vitnesbyrd av en som nylig hadde oppdaget alt det vi har i Jesus. Vi velger å takke Jesus for at han kaller på folk i Norge.

Det var godt å bruke tid i Norge, og la barna lære om Norge. Det merkes godt at de nå har bodd mye lengre i Japan enn i Norge. Fjelltur, fisketur og å være ute i hagen – mange gode minner for liten og stor!

Også var det returen til Japan. Det har på mange måter vært godt å kjenne på at hele familien har gledet seg til å dra til Norge, og har hatt masse glede av oppholdet. Men det var også godt å kjenne på at alle i familien også var klar til å dra tilbake til Japan. Der er vennene, der er skolen, der er arbeidet, der er barnehagen – hjemmet vårt er i Japan. For en velsignelse at vi drar avsted med villige barn i møte med det hele også denne gangen!

Og ja, når vi forberedte oss på reisa tilbake til Japan så vi den store tyfonen som gikk rett mot Osaka der flyet vårt skulle lande. Optimistiske som vi alltid er, satte vi oss på flyet ut av Norge – selvfølgelig rekker vi å lande før tyfonen kommer, tenkte vi! Vi hadde nok faktisk rukket å lande før den kom, men selvfølgelig var risikoen for stor. Det siste flyet fra Dubai til Japan er mange timer, og masse kan skje med en tyfon på slike timer. Flyet var kansellert. Og med det ble reisen til Japan forlenget med flere dager. Først en ekstra dag i Dubai. Bildet øverst på innlegget er fra Dubai.

Det er i slike øyeblikk som dette her at vi ser det som en virkelig velsignelse av å ha tre gutter med masse positivt pågangsmot og energi. Våres gutter legger seg ikke ned ved litt motstand, det kjører på med livets lyst. Og nå kan vi skryte av å ha sett verdens høyeste bygning – og det i over 40 varmegrader!

Flyene i Dubai ville ikke gå til Osaka på en stund, og vi ble derfor satt på et stort toetasjers fly til Tokyo. Flyselskapet sa at koffertene våres ville komme sammen med oss på dette flyet. Hvordan vi skulle komme oss fra Tokyo til Kobe fikk vi finne ut når vi landet, tenkte vi. Fremme i Tokyo viste det seg at vi hadde reist ifra koffertene våres likevel. Vi må si oss glade for det, for det hadde ærlig talt komplisert siste biten av reisen dersom vi skulle trille med oss 8 kofferter. På flyplassen i Tokyo fylte vi ut papirer som skulle sørge for at koffertene våre ble sendt videre til Kobe og helt til døra vår når de engang ankom Tokyo. Med bare håndbagasje kunne vi bevege oss godt, dog vi alle var illeluktende og skitne. Det var kaotiske tilstander, mange tusen som forsøkte å komme seg fra Tokyo til Osaka. Det er mange som reiser mellom disse byene hver dag, og etter en tyfon hvor ingen har kunnet reise – er det klart det må bli litt kaotisk. Guttene våres var i ekstase over å endelig ha kommet til Japan. Nå er vi hjemme, mamma og pappa! Vi så det som nødvendig å sove en natt i Tokyo før vi forsøkte å komme oss videre.

Tilgjengelige flybilletter hadde blodpris, og vi visste at Shinkansen fremdeles ikke hadde begynt å kjøre mellom Tokyo og Kobe på grunn av stor nedbør i Osaka. Men hva annet skulle vi gjøre enn å gå til togstasjonen til Shinkansen og vente der sammen med tusenvis av andre som fremdeles forsøkte som oss å komme seg videre. Vi tok et bilde av oss der, sittende på gulvet – illeluktende, svettende og en spyende – men det får vi ha for oss selv. Etter masse timer, begynte togene å gå! Men de som hadde billett til togene som skulle hatt gått om morgenen – fikk først gå ombord i togene. Vi måtte vente mer. De sendte avsted det ene Shinkansetoget etter det andre med bare få minutters mellomrom. Nå kunne de endelig få fraktet alle de tusenvis av menneskene som hadde ventet så lenge. Effektivt.

Plutselig kom meldingen. Alle som hadde billett, kunne gå ombord i hvilket som helt Shinkansetog! Dere skulle sett hvor fulle de første togene ble etter denne beskjeden. En velsignelse er det at det tar litt tid for en småbarnsfamilie å komme seg avsted. For da vi kom opp på perrongen kom vi tilfeldigvis til et tog som hadde lite folk i seg. Alle 5 i familien fikk hver sin sitteplass. Deilig aircondition, fremdeles noen grove havrekjeks igjen fra Norge å kunne spise, nyinnkjøpt CocaCola og strøm igjen på alle iPader. Togturen med Shinkansen ble en skikkelig ladestasjon for alle 5. Men toget gikk ikke lengre enn til Osaka. Hvordan skulle vi komme oss fra Osaka til Kobe?

Mens vi har vært i Norge, har noen andre misjonærer fra et annet land og annen misjonsorganisasjon lånt bilen vår. Det er ikke godt for en hybrid bil å stå helt stille så lenge som vi er borte på ferie i Norge. Vi spurte om de kunne komme med bilen vår til Osaka, det gjorde de gjerne. De sa de kunne til og med ha kjørt bilen vår lengre for å hjelpe oss når vi nå hadde reist så lenge for å komme oss hjem. Shikansen tar vanligvis ca.3 timer mellom Tokyo og Osaka. Siden alle togene hadde kjørt fra Tokyo med bare få minutters mellomrom, ble vi stående i kø før hver togstasjon hele veien. Togturen tok oss over 5 timer, men hva gjorde vel det – nå var vi virkelig snart kommet frem!

Klokka var 01:00 på natta da vi rullet vi inn å parkeringsplassen med bilen vår. Fornøyde med at denne annerledes reisen tilbake til Japan hadde vi klart sammen. Alle hadde bidradd på hver sin måte underveis slik at det hele gikk helt fint selv om det var slitsomt for oss alle. Vi velger å takke Jesus for det.

Nå er vi klar for hverdagen vår i Japan igjen!