Det forrige bønnemøtet sammen med alle misjonærene fikk vi høre av våre kollegaer at det hadde kommet flere folk til dem som ville ha dåpsopplæring. Det er jo fantastiske nyheter.

Vi selv har opplevd å stadig møte folk som aldri har hørt om Jesus før, eller folk som vet fryktelig lite om Jesus men som plutselig har lyst til å vite så mye mer om Jesus.

Det er flott å være et misjonærfellesskap. Flott at vi får lov tik å være et team som står sammen her i Japan – om så vi er på hver vår plass i hverdagen. Tenk at vi som misjonærfellesskap får lov til å ha kontakt med mennesker som er i begge endene av veien mot Jesus, så vell som alle disse menneskene som er der i midten av det hele.

Veien til tro. Ja, hva er det? Og hvem styrer det? Takk og lov at ingen kan bestemme over andres tro. Tro kan virkelig ikke fremtvinges. Vi sammenligner ofte tro med tillit når vi møter folk som vet lite om Jesus. For om du ikke tror på Gud i utgangspunktet, har du heller ikke så mye kunnskap om hva tro er. Når vi snakker om at tro er som å ha tillit, merker vi alle fort at alle tror på noe. Og det er en spennende oppdagelse. Hva i livet vi har gitt tillit til, er forskjellig – og om det er tilliten verdig blir stadig satt på prøve i alle våre liv som er fylt opp med både medgang og motgang.

Tone fikk besøk av venninne som er kursholder i japanske blomsteroppsatser, ikebana. Fra denne venninnen fikk Tone en lang og god innføring i alle reglene for hvordan det er tillat å sette opp blomstene. Tone ble overveldet av alle reglene, og så fort hvordan disse reglene fører til at disse blomsteroppsatsene får sitt veldige særpreg. Oppsatsene skal være luftige for eksempel, derfor blir de også ofte satt opp asymetriske, slik at det skal være luft i dekorasjonen.

Antall blomster, antall farger i oppsatsen, antall tyngdepunkter i oppsatsen er nøye styrt av regler. Og her fikk Tone en veldig flott innføring i hvilke tall som er lykkebringende, og hvilke tall som gir ulykke. Det verste ulykkestallet i Japan er 4. Det finnes flere høye bygninger som hopper over å ha fjerde etasje, og hoteller har ikke rom nummer 4. Dette er bare noen eksempler. 4 er et partall, og partall er noen fæle tall fordi man kan dele dem i to – de kan skape splid. Tallet 2 er unntaket, for det er et par – og det er mye flott og godt med et par. Når man teller og sier tallet 4 på japansk, så høres det ut som om man sier det samme ordet for død på japansk. Derfor er 4 det mest ulykkebringende tallet av dem alle. Venninnen til Tone spør om hvilke tall Jesus sier bringer lykke og ulykke.

Jesus er nå svært lite opptalt av tall på denne måten, ei heller så opptatt av lykkebringende eller ulykkebringende fenomen eller gjenstander. Jesus sier nå ganske så rett frem at det vil være vanskelig å være menneske her på jorda, og at hans største ønske er å få lov til å gå sammen med hvert eneste menneske i hele verden igjennom det gode så vel som det vanskelige i livet. Bibelen forteller oss om Gud som elsket verdens mennesker så høyt at han gav Jesus for oss, slik at hvis vi begynner å stole på han – tro på han – så vil vi få leve om vi dør, og da på det stedet der Jesus har tatt bort alt det onde ved sin død og oppstandelse.

Tone hadde virkelig ikke tenkt at venninnen sin trengte å høre om alt dette sånn på en gang der vi sammen lagde ikebana. Men venninnen ville høre mer, spurte mer – og gledet seg til neste gang vi fikk kommet sammen så hun kunne få hør enda flere detaljer. Hun hadde aldri hørt om dette før, og hun ble dypt fascinert. Hun måtte innrømme at enn hvor mye hun hadde strevet med å aldri ha ulykkestall rundt seg i livet, hadde ulykke likevel truffet henne – og det gjorde vondt og var strevsomt – hun opplevde seg alene og forlatt. Tone er veldig takknemlig for denne livlige venninnen sin. Og hun kjenner seg godt igjen i følelsene til venninnen når livet er mer utfordrende. Tone gleder seg også til å møtes igjen.

(Venninnen vet om blogginnlegget)

På de engelske kafeene til Tone i kirka samles det mange forskjellige mennesker fra nabolaget. Hvor utrolig gøy vi har det sammen! De fleste av dem som kommer vet nesten ingenting om Jesus. Hvorfor de kommer har sammenheng med litt forskjellige grunner. Noen kommer fordi de vil lære litt engelsk. Andre kommer fordi de kjeder seg hjemme og fant denne morsomme plassen å være på. Noen kommer for å kanskje finne seg en venn. Enkelte kommer kanskje fordi de er nysgjerrige på utlendingen som leder kafeen. Mens andre lurer egentlig litt på hvem Jesus er.

Tone er egentlig ikke så opptatt av hvorfor folk kommer. Menneskene som kommer behøver rett og slett ikke ha noen spesiell grunn for å komme, alle er velkomne! Tone synes det er virkelig gøy at det kommer folk, og enda gøyere er det når atmosfæren på kafeen har blitt så god.

Tone har tenkt at kafeen er en plass som alle kan komme som dem er, og det er det som gjør plassen så artig. Det er blitt så mange ulike mennesker på den engelske kafeen, flere av dem ville aldri møtt hverandre eller vært sammen med hverandre hvis de ikke hadde møttes på den engelske kafeen. Vi lærer masse av hverandre hele tiden. Hver gang deler Tone i en 5 minutters andakt litt fra sitt liv med Jesus. Denne 5 minutters andakten har tilsynelatende stadig blitt mer viktig for folk som har kommet. Etter kafeen er slutt stopper det stadig igjen folk som vil vite mer om det lille Tone har fortalt. Dette er spennende.

Tone fortalte for eksempel en gang om hvordan hun spilte TV spill med guttene sine, også ble det slik GAME OVER. Vi hadde gjort for mange feil, ei heller gjort de riktige tingene – og da stopper spillet oss i å fortsette. Men TV spill er ganske så nådige, fordi de gir oss alltid en ny sjanse. Igjen og igjen får vi lov til å prøve på nytt. Slik er livet med Jesus også. Når Tone får en GAME OVER øyeblikk i livet sitt, der hun har virkelig feilet – hun har ikke valgt å gjøre det riktige, der i det såre og vonde – gir Jesus i kjærlighet Tone en ny sjanse til å prøve på nytt. Dette er hva tilgivelse og nåde betyr i det kristne livet.

De som stoppet igjen spør Tone ut om dette med ny sjanse. En japaner som ikke lykkes, og dermed får et slikt GAME OVER øyeblikk i livet sitt – han har opprinnelig egentlig bare ikke arbeidet hardt nok. Og må på den måten bare forsøke å jobbe enda hardere slik at det lykkes. Det finnes ingen å kunne gå til slik som Jesus som sier: «Fortsett videre, du er tilgitt og elsket – jeg har en plan for ditt liv, bare fortsett du». Japanere er virkelig et hardt arbeidende folk på alle plan, Og det å høre for første gang at det går ann å bli møtt av Jesus på en så total annerledes måte i livets utfordringer og motbakker vakte stor interesse og begeistring.

Tone er virkelig glad for alle de gode relasjonene den engelske kafeen har gitt henne. Hver gang får hun lov til å glede seg til den engelske kafeen. Det er veldig godt.