Det er sannelig krevende å være språkstudenter i Japan. Hver eneste kveld sitter vi sammen og studerer i mange timer. Likevel kjenner vi på at det ikke er nok. Håpet er at innsatsen vi gjør nå forhåpentligvis gir tydeligere avkastning etterhvert som vi stadig får lært oss mer. Heldigvis er vi med godt mot selvom det er veldig arbeidsomt! Nå for tiden har vi startet med å lese setninger som er skrevet med en blanding av de 5 skrivemåtene japanere skriver på. Det vil si at vi allerede har lært oss 2 japanske alfabeter – og er i gang med å lære oss kinesiske tegn. Heldigvis kan vi det latinske alfabetet og de latinske tallene fra før som også er en del av det japanske skriftspråket.
Foruten å lese japansk har vi mye fokus på å kunne skrive og snakke japansk med riktig grammatikk. Vi har fått erfare at japansk har mange spennende bindeord som rett og slett mange ganger ikke eksisterer i norske setninger. Oppbygningen av setningene er også ulikt noe annet vi noen sinne har lært oss.
Nye gloser pugges hver dag. Noen fortalte oss at vi må tenke på hvert nye ord som en diamant. Med mange diamanter vil vi tilslutt bli i stand til å fortelle om DIAMANTEN JESUS. Måtte Gud gi oss evne til å holde ut som språkstudenter i 2 år. Vi gleder oss til å kunne fortelle om Jesus på japanernes morsmål!
