FAMILIEN TRÅSDAHL I JAPAN
I dag (14.oktober) sang Ole Bjarne to sanger i あおたに (Aotani) kirke. Han sang på engelsk, mens hans introduksjon av sangene ble tolket til japansk. Ole Bjarne sang sangene «Amacing grace» og «It´s about the cross». Begge sangene inneholder budskapet vi begge bygger vår tro på: Det handler om hva Jesus har gjort for oss, det står ikke på hva vi klarer å gjøre for Gud.
Vi lærer oss stadig mer av språket både muntlig og skriftlig, men vi forstår godt at vi må studere på språkskolen i 2 år. Hverdagen vår er full av utfordringer som er relatert til språket.
I bilen vår snakker GPSen engelsk, men det skriftlige på GPSen er fremdeles i stor grad på japansk. Så hva gjør man da?
Vi benytter oss av teknologien som kan hjelpe oss til å oversette teksten på en rask måte.
Men det kreves en viss fantasi hos leseren for å forstå denne raske oversettelsen.
Vi finner heldigvis stort sett ut av det meste. Alt tar bare mye lengre tid, men hva gjør vel det?!
Jada, du ser riktig!
Vi koker risengrynsgrøten i riskokeren. Den japanske melka og den japanske risen setter sin særegne smak på hele retten, men vi liker den!
Velkommen innom på lørdagsgrøt i Kobe!
Vi har blitt veldig glade i Japan, glade i byen Kobe og glade i alle menneskene vi har rundt oss her. Vi er takknemlige! Det er en rekke baner opp til fjellene rundt Kobe, taubanen opp til Herb Garden (Urtehagen) er en av dem. Det var en flott tur med en flott utsikt over Kobe.
Alf Ivar og Benjamin fikk det travelt med å lukte på alle de fine blomstene.
Det var mange fine turstier rundt om i hagen, inni skogen og inn i noen store drivhus
Lørdag 6.oktober var det うんどうかい med barnehagen i en gymsal, det betyr Sportsdag. Japan har en egen nasjonal helligdag for sport og helse som var mandag 8.oktober.
Barna i barnehagen var delt inn i rødt og hvitt lag. De kjempet seg gjennom en rekke sportslige aktiviteter som tautrekking, kasting av små baller, fange hatter fra hverandres hoder, løping og masse mer. Alle barna hadde følge av foreldre, og enkelt hadde også besteforeldre med seg. Det var en flott dag fylt av glede.
Marit Nordhaug er kommet som volontør her i Japan. Det er herlig å ha henne med oss her! En stor takk til henne.
Det er sannelig krevende å være språkstudenter i Japan. Hver eneste kveld sitter vi sammen og studerer i mange timer. Likevel kjenner vi på at det ikke er nok. Håpet er at innsatsen vi gjør nå forhåpentligvis gir tydeligere avkastning etterhvert som vi stadig får lært oss mer. Heldigvis er vi med godt mot selvom det er veldig arbeidsomt! Nå for tiden har vi startet med å lese setninger som er skrevet med en blanding av de 5 skrivemåtene japanere skriver på. Det vil si at vi allerede har lært oss 2 japanske alfabeter – og er i gang med å lære oss kinesiske tegn. Heldigvis kan vi det latinske alfabetet og de latinske tallene fra før som også er en del av det japanske skriftspråket.
Foruten å lese japansk har vi mye fokus på å kunne skrive og snakke japansk med riktig grammatikk. Vi har fått erfare at japansk har mange spennende bindeord som rett og slett mange ganger ikke eksisterer i norske setninger. Oppbygningen av setningene er også ulikt noe annet vi noen sinne har lært oss.
Nye gloser pugges hver dag. Noen fortalte oss at vi må tenke på hvert nye ord som en diamant. Med mange diamanter vil vi tilslutt bli i stand til å fortelle om DIAMANTEN JESUS. Måtte Gud gi oss evne til å holde ut som språkstudenter i 2 år. Vi gleder oss til å kunne fortelle om Jesus på japanernes morsmål!
Vi har alle stor glede av lekeplassen i nabolaget. Lekeplassen er stappfull av unger hver ettermiddag. Alf Ivar og Benjamin elsker å være der sammen med alle ungene. Vi voksne får øvet oss i å snakke japansk med alle som er innom lekeplassen. Trivelig!
Mens vi er språkstudenter har vi blitt tildelt å gå i あおたに (Aotani) kirke. Dette er en noe resurssterk kirke da den ligger rett ved Bibelskolen og Seminaret i Kobe. Vi opplever det som trivelig å gå i denne kirken. I Japan bruker japanerne ofte hele søndagen i kirken. Vi kommer til kirken kl.0900 for å være med på søndagsskolen.
På søndagsskolen synger vi, vi hører en bibelhistorie, tar opp kollekt, ber sammen og gjøre en aktivitet. Hvem som kommer og hvor mange som kommer varierer fra søndag til søndag. Det er stort sett nabobarn som kommer innom søndagsskolen alene eller i følge med mammaen sin. Til nå er det ingen av disse barna eller deres mødrene som deltar på søndagsmøtet som begynner kl.1030. Flere av dem er imidlertid i kjelleren i kirka en stund etter søndagsskolen før de går hjem. Det er mange hyggelige barn og mødre som vi har blitt kjent med gjennom søndagsskolen.
På søndagsmøtet har Alf Ivar og Benjamin funnet roen i benkeradene sammen med alle oss voksne. Det er en flott forsamling i あおたに kirke. Vi forstår enda ikke noen ting av det som blir sagt på møtet, men vi kan synge med på sangene siden vi kan de japanske alfabetene.
Etter møtet serveres det varm lunsj hver søndag. De få i forsamlingen som kan engelsk er flinke til å ta kontakt med oss, og vi har gleden av å stadig kunne snakke til flere ettersom vi lærer oss mer japansk.
Det er flere ungdommer sammen med sine foreldre i あおたに kirke. Disse ungdommene har vi fått anledning til å bli ekstra godt kjent med da de leker masse med guttene våres når vi er i kirka. Vi har blitt venner med dem på de sosiale mediene. Det er flott å følge dem og be for dem.
Det er flere ungdommer i forsamlingen enn avbildet.
あおたにchurch is a great church to be in every Sunday. A lot of great people in this church. We love them!
Fra første dag i Japan har Alf Ivar og Benjamin gått i あおばえん(Aobaen) barnehage. Denne barnehagen er eid av NLM (Norsk Luthersk Misjonsamband), og er en japansk barnehage. Alf Ivar og Benjamin er noen aktive gutter som liker å være i barnehage. Det er mye som er annerledes i en japansk barnehage enn en norsk barnehage. Men det er med glede at vi har fått erfare at guttene trives i あおばえん. De har tatt utfordringene med å begynne i en ny barnehage i et annet land på en god måte. Vi er imponert! Takknemlige er vi også til Gud som har hørt våre bønner.
Alf Ivar og Benjamin koser seg når de kan leke ute i barnehagen.
I dag har vi hatt en god første dag i Japan tross lite søvn på flyet. Vi ble godt tatt imot både på flyplassen og i Kobe der vi skal bo. Vi er takknemlige både over alle vi har forlatt i Norge og alle vi møter i Japan.
Ferdige fotspor 