Hele året igjennom holder kirka ulike eventer der de aktivt inviterer hele nabolaget til å komme. Altså hver uke ønsker jo kirka hele nabolaget sitt hjertelig velkommen til både søndagsskole og gudstjeneste – men det er jo også aktiviteter som er nødvendig for kirka selv. Ei levende kirke samles rundt Bibelen, bønn, brorskap og lovsang – slik som søndagsskole og gudstjeneste er. Men i eventene kirka holder, byr de på seg selv til nabolaget. Istedenfor å gjøre det kirka selv trenger, byr de på et samlingspunkt i nabolaget for naboene der det også er mulig å få høre noe om hvem Jesus er. Mochi-laging er noe som samler mange ulike mennesker fra nabolaget i kirka, for å være konkret kom det hele 85 mennesker og barn til kirka for å lage mochi i år. Dere skal tro det var litt av en fest!

Det var kjekt at det var mange familier fra barnehagen til Caspian og Daniel som kom, også andre venner av oss i nabolaget kom. Ekstra kjekt var det at vi fikk hilst på flere helt nye mennesker vi aldri har møtt før som kom til kirka for å lage mochi sammen med oss. Ja, det er mye spennende som kan skje når man byr på seg selv slik som dette.

Først hadde Maekawasensei, presten i kirka, en andakt på 5 minutter. Og vi sang mange gode sanger sammen, deretter satte vi i gang med å banke risen til mochi.

Først er det de voksne som må slå godt i starten, deretter stiller alle barna seg opp i lang kø – og får slått 10 ganger hver på risen slik at den blir mochi. Det var flere som var skadet og syke av kirkas medlemmer som skulle hjelpe til, men det gjorde ingenting fordi flere av de voksne deltakerne tok gjerne i og hjalp til både med slag og dytting av risen slik at det ble en god mochi tilslutt. Alle heier på hverandre, stemningen er høy og gøy. Men når sant skal sies, så jobbet Ole Bjarne så hardt igjennom hele denne eventen slik at skuldre og nakke var helt øm dagen derpå. Det tar på å slå risen slik hardt mange ganger. Fire ganger ble det fylt på ris som ble slått til mochi.

Etter risen er blitt mochi, må den rulles rund til passende boller, og deretter fordeles det utover til alle som er kommet. Det må jobbes fort, for nå har alle hjulpet til og vil så gjerne smake med en gang.

Det er satt fram både bønnemasse, soyapulver og sjokoladesaus som man kan ta på mochien for å gjøre den ekstra smakfull. Det finnes jo noen produkter i Norge også nå med mochi, for eksempel iskrem fra Hennig Olsen. Men dere skulle ha smakt på en lunket nylaget mochi – det er nydelig!

Her står Tone med presten i Aotani kirke Maekawasensei og kona. Maekawasensei er egentlig pensjonist i år, men han velger å stå på et år til om gangen så lenge han klarer det. Det er nemlig mangel på prester.

I Aotani kirke som vi får lov til å samarbeide med, finnes det noen få barnefamilier, det finnes en liten gjeng med unge voksne mennesker, noen få tenåringer finnes også – det finnes altså spor av en fremtid. Samtidig er Japan det landet i hele verden med den eldst befolkningen. Det vil si at kommende år vil den japanske befolkningen krympe kraftig. Arbeidsstyrken i befolkningen synker likeså. Japansk økonomisk vekst har latt vente på seg. Japan strever med å finne gode ordninger for immigrasjon. Og spenningen mellom Japan og Kina øker for hver dag.

Kirka vil nå lengre ut og byr på seg selv for nabolaget sitt igjen og igjen. For en rikdom det er å se at nabolaget synes det er godt å komme til kirka. Vår bønn er at alle de 85 barna og voksne som kom til kirka denne gangen få øye på at Jesus virkelig er å kunne stole på når vi går mot en slik usikker fremtid. Måtte noen av de som stadig kommer på eventer i kirka få til å komme på søndagsskolen og gudstjenesten også så de kan få lære enda mer om hvem Jesus er. Noen av dem er allerede faste deltakere på English Cafe og på GenkiBoys, men måtte bare flere av dem som kom til eventene også finne veien til disse samlingspunktene. Dette er bønnene våres fremover. Vær gjerne med å be sammen med oss.