Ungdommer er mye, de er flotte! Vi er jo så heldige å begynne å ha gutter selv som er på vei mot tenårene, og ja – det er en spennende og sårbar fase i livet. Samtidig er ungdomstiden et tidspunkt i livet der det er lett å bruke resursene man har, frimodigheten mangler ikke, nye ideer og sterke meninger mangler ikke.

I kirka har vi jo fått fulgt opp en ungdomsgjeng som er blitt unge-voksne. Flesteparten er begynt i jobb, men bare en av dem har enda giftet seg. For en herlig, ressurssterk og viktig gruppe disse er for kirka. Det er også kommet til nye tenåringer til kirka ved at foreldrene har begynt å gå i denne kirken og vil bli medlemmer. Denne gjengen er en ressurs som skaper gode muligheter til å kunne nå lengre ut til den unge generasjonen som enda ikke kjenner Jesus. Håpet er jo at også gutteklubben GenkiBoys vil kunne være et bidrag til å få enda flere gutter til kirka, som igjen kan bli med på ungdomssamlinger når de er blitt gamle nok.

En ting er å samle ungdommer sammen og gjøre gøy sammen. En annen ting er å støtte dem så de får bevart troen sin på Jesus i et land der kristne fremdeles er en minoritetsgruppe. Også er det jo noe helt annet igjen å vandre med dem, disippelgjøre dem – vise dem igjen og igjen hvordan hver og en av dem er skapt unikt og at sammen med Jesus kan de utgjøre en forskjell for mange andre rundt seg. Også er det jo noe helt annet å møte de som kommer til fellesskapet og enda ikke kjenner Jesus så godt. Å skape en trygg plass der de både får høre om hvem Jesus er, og får erfare og se hva han gjør i de allerede kristnes liv.

I jula lagde vi til en samling for ungdommer i kirka. Varme gryter fylt med deilig japansk mat var utgangspunktet, deretter tok vi med oss mange av våre brettspill til kirka. Og Ole Bjarne planla og holdt andakt om Jesus som gikk veien fra Krybben til Korset. Før Tone hadde rukket å minne en av ungdommene i kirka om å ta med seg sine ikke-kristne venner, fortalte hun at hun hadde 4 venner som planla å komme til samlingen. Vi opplevde også flere andre ungdommer som tok med seg venner uoppfordret. Gjett om vi blir glad for at de har forstått hvor viktig de selv er i møte med å kunne nå enda lenger ut med evangeliet. For en gjeng!

Det er stort å få være på lag med en slik ressurssterk gruppe med unge mennesker som står på både inni kirkefellesskapet med flere oppgaver, og som vet å ta med seg ikke-vennene inn i kirka idet egnede samlingspunkt er laget. De vil på ingen måte lure sine ikke-kristne venner inn i kirka, de vil på ingen måte tvinge Jesus på sine ikke-kristne venner – de vil bare så inderlig vise dem hvorfor Jesus er så uendelig viktig for dem selv. Hvilken kraft det er i slikt.

Hvis du ber til Jesus, må du gjerne være med å be for disse unge-voksne, for disse ungdommene, om at de må få lov til å videre også bli bevart som kristne. At de stadig må få til å gjøre kirka til sin kirke for sin generasjon samtidig ta vare på kunnskapen fra de eldre i kirka. Be også for de nye tenårene som er kommet til og går fast i kirka. Vi vet at da er det plutselig lettere igjen å komme for de ungdommene som er litt mer perifert tilknyttet kirka. Be om at kirka må være et godt sted for dem til å vokse i troen på Jesus, og at også de må få frimodighet til å ta med seg venner og delta på det som er.

Og ja, nå var tidspunktet der vi på nytt åpnet hjemmet vårt for de unge etter søndagsgudstjenestene. Før Covid hadde vi jevnlig noe som ble hetende Åpent Hjem der ungdommene fra kirka vandret over tunet fra kirka og inn i vårt hus etter gudstjenesten, og på den korte veien hadde enkelte kommet i kontakt med sine ikke-kristne venner som ble med de hjem til oss. Vi spiller brettspill hele veien, alle slaget type brettspill – ofte slike som folk kan komme til og ifra uten at spillet endres. Vi snakker sammen om livet, om Jesus der mens vi spiller. Vi har det gøy sammen, ler masse. Og dette blir jo virkelig et familieprosjekt for oss, og det gleder oss at alle fire guttene våres har det godt på mange måter når huset vårt er fylt opp slik. Dette velger vi å takke Jesus for.

De nye tenårene som er kommet til kirka kom innom, og de sa de gledet seg til neste gang. Moren til tenåringene var med for å se hva vi hold på med, og kom med et stort takk da de gikk – at dette var jo virkelig noe tenåringer trengte etter å ha sittet stille på en gudstjeneste i kirka, mente hun.